Wilhelm Burgdorf
Wilhelm Burgdorf (født 14. februar 1895 i Fürstenwalde 40 km sydøst for Berlin, død 1. mai 1945 i Berlin) var en tysk general som blant annet var sjef for hærens personalavdeling og Wehrmachts adjutant hos Adolf Hitler. Han deltok i både første- og andre verdenskrig.
| Wilhelm Burgdorf | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. feb. 1895[1] Fürstenwalde | ||
| Død | 2. mai 1945 (50 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Militær | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors Königlicher Hausorden von Hohenzollern Æreskorset | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 | ||
| Våpenart | Wehrmacht | ||
| Tjenestetid | 1914–1945 | ||
| Militær grad | General | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | 529. infanteriregiment | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
Han begikk selvmord helt på slutten av krigen.
I 1941 ble han tildelt Jernkorsets ridderkors. Han var da sjef for 529. infanteriregiment. Fra mai 1942 til oktober 1944 tjenestegjorde han ved hærens personalavdeling.
Han ble utnevnt til generalmajor i 1942 og til general i infanteriet i 1944.
Fra oktober 1944 til 1. mai 1945 var Burgdorf sjef for hærens personalavdeling og Wehrmachts adjutant hos Adolf Hitler. Slik kontrollerte han alle utnevnelser, og det var han som i 1944 utleverte giften til Erwin Rommel med ultimatum om å begå selvmord etter 20. juli-attentatet.
29. april 1945 undertegnet han som vitne Hitlers politiske testament sammen med Joseph Goebbels, Hans Krebs og Martin Bormann.
Wilhelm Burgdorf begikk selvmord sammen Hans Krebs i Førerbunkeren cirka klokken 21.30 den 1. mai 1945. Russiske patologer som undersøkte likene 8. mai, mente at de hadde begått selvmord med kaliumcyanid, og ikke ved skyting som har vært en vanlig oppfatning i ettertiden.
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004692, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]