Wilhelm Burgdorf
Wilhelm Burgdorf (1895–1945) var en tysk general fra Fürstenwalde som blant annet var sjef for hærens personalavdeling og Wehrmachts adjutant hos Adolf Hitler. Han deltok i både første og andre verdenskrig, og tok sitt liv i førerbunkeren i selskap med en annen infanterigeneral, Hans Krebs..
| Wilhelm Burgdorf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. feb. 1895[1] Fürstenwalde | ||
| Død | 2. mai 1945 (50 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors Königlicher Hausorden von Hohenzollern Æreskorset | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 | ||
| Våpenart | Wehrmacht | ||
| Tjenestetid | 1914–1945 | ||
| Militær grad | Infanterigeneral | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | 529. infanteriregiment | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
| Signatur | |||
 | |||
I 1941 ble Burgdorf tildelt Jernkorsets ridderkors. Han var da sjef for 529. infanteriregiment. Fra mai 1942 til oktober 1944 tjenestegjorde han ved hærens personalavdeling.
Han ble utnevnt til generalmajor i 1942 og til general i infanteriet i 1944. Fra oktober 1944 til sin død 2. mai 1945 var Burgdorf sjef for hærens personalavdeling og Wehrmachts adjutant hos Adolf Hitler. Slik kontrollerte han alle utnevnelser.
Burgdorf var alkoholiker og - sammen med Wilhelm Keitel - den av Hitlers militære rådgivere som ville tvinge igjennom ordrene om å kjempe til siste mann og rasere Tyskland, før overgivelse kom på tale. 14. oktober 1944 dro han på oppdrag fra Hitler til Ulm for å stille general Rommel overfor valget mellom selvmord eller dødsdom ved folkedomstolen for medvirkning i 20. juli-attentatet. Rommel valgte å ta giften Burgdorf hadde med seg.[2]
29. april 1945 undertegnet han som vitne Hitlers politiske testament sammen med Joseph Goebbels, Hans Krebs og Martin Bormann. 1. mai 1945 ba han Hitlers pilot Hans Baur om å skyte ham som en vennetjeneste. Baur sa nei til dette, og Burgdorf besluttet i stedet å skyte Hans Fritzsche som var radiokommentator og befant seg i propagandaministeriet, opptatt med å skrive til marskalk Sjukov, om de kunne komme til enighet om en kapitulasjon av Berlin, i mangel av andre autoriteter. Burgdorf tumlet inn i rommet, sterkt beruset, og skrek at føreren hadde forbudt enhver kapitulasjon: «Jeg må skyte Dem.» I stedet slo en radiotekniker Burgdorfs arm i været, så kulen gikk i taket. Han ble ført ut, og gikk ustøtt tilbake til førerbunkeren.[3] Her så Rochus Misch som passet sentralbordet, Burgdorf og Krebs sitte i kartrommet da general Mohnke senere denne siste kvelden tok avskjed med dem. Gestaposjefen Heinrich Müller var også kommet. Burgdorf hadde fire barn, men general Mohnke forklarte at verken Krebs eller Burgdorf maktet nok et nederlag: «Dette var andre gangen de tapte krigen.»[4]
Wilhelm Burgdorf begikk selvmord den 2. mai 1945. Russiske patologer som undersøkte likene 8. mai, mente at de hadde begått selvmord med kaliumcyanid, og ikke ved skyting som har vært en vanlig oppfatning i ettertiden.
Referanser
rediger- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004692, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bahnsen, Uwe: Førerbunkeren (s. 141), Aschehoug, 1976, ISBN 8203084923
- ^ Bahnsen, Uwe: Førerbunkeren (s. 141-42)
- ^ Bahnsen, Uwe: Førerbunkeren (s. 141)
Eksterne lenker
rediger- (en) Wilhelm Burgdorf hos Find a Grave
- Utdrag fra det tyske forbundsarkivet om Wilhelm Burgdorf[død lenke]
- Kopi av personalrapporten om Wilhelm Burgdorf, digitalisert i det tyske forbundsarkivet.
