Åpne hovedmenyen

BakgrunnRediger

Krebs var sønn av en overlærer i Helmstedt og bodde her til han var 15 år. Han flyttet deretter til Goslar for videre skolegang og studier, men meldte seg som frivillig da første verdenskrig brøt ut. Han tjenestegjorde på vestfronten hvor han blant annet deltok i slaget om Verdun. Han ble i 1915 utnevnt til løytnant.

MellomkrigstidenRediger

Krebs gikk inn i Reichswehr i 1919 og ble i 1925 utnevnt til oberleutnant. Han tjenestegjorde ved et infanteriregiment i Braunschweig. Han stiftet familie på denne tiden og satset på en militær karriere, blant annet ved å ta utdannelse til generalstabsarbeid.

I 1930 ble han utnevnt til hauptmann og overført til tjeneste Reichswehrministerium, Weimar-republikkens forsvarsdepartement. I 1934/35 var han en stund assistent for den tyske militærattachéen i Moskva, og en del andre mindre beordringer, før han og familien flyttet tilbake til Berlin i 1937.

Andre verdenskrigRediger

I 1939 ble han utnevnt til oberstløytnant og midlertidig plassert i den såkalte Führerreserve, som var en pool av høyere offiserer i 1939 som sto til disposisjon for fremtidige oppdrag, i påvente av den kommende krigen. Krebs ble etter kort tid beordret til tjeneste som sjef for generalstaben i 7. armékorps.

I 1941 ble han utnevnt til oberst og før Operasjon Barbarossa var han militærattache i Moskva. Dette oppholdet medførte at han var en av få tyske offiserer som hadde hatt nær kontakt med og blitt vennskapelig slått på skulderen av Josef Stalin[1], noe som blant annet skyldtes at Krebs snakket russisk.

Han ble i 1943 utnevnt til generalløytnant og sjef for generalstaben i Armégruppe Senter under kampene på Østfronten. Det var under tjeneste her da han ble tildelt Jernkorsets ridderkors med ekeløv.

Ved krigens avslutning ble han såret i et voldsomt bombeangrep på Zossen hvor Oberkommando des Heeres hadde sitt hovedkvarter, og hvor han var Heinz Guderians nestkommanderende i generalstaben. Men da Guderian fikk sparken av Hitler 28. mars 1945, ble Krebs sjef for generalstaben.

29. april 1945 undertegnet han som vitne Hitlers politiske testament sammen med Joseph Goebbels, Wilhelm Burgdorf og Martin Bormann. . Klokken 04.00 1. mai, bare noen timer etter Hitlers selvmord, sendte Goebbels, som da hadde overtatt som Reichskanzler etter Hitler, den russiskkyndige Krebs og oberst Theodor von Dufving til den sovjetiske generalen Vasilij Tsjujkov som hadde kommandoen over de sovjetiske styrkene i det sentrale Berlin. De overleverte et brev fra Goebbels med hans vilkår for en tysk overgivelse. Goebbels' vilkår ble imidlertid blankt avvist, da intet annet enn betingelsesløs kapitulasjon ville bli akseptert. Krebs var derfor svært nedbrutt da de vendte tilbake til Førerbunkeren.

Krebs begikk selvmord i Førerbunkeren sammen med general Wilhelm Burgdorf ca. kl 21.30 samme kveld. Russiske patologer som undersøkte likene 8. mai, mente at de hadde begått selvmord med kaliumcyanid, og ikke ved skyting som har vært en vanlig oppfatning i ettertiden.

Personen KrebsRediger

Krebs ble av en annen stabsoffiser omtalt som «Denne kortvokste, bebrillede og lett hjulbente mannen gikk rundt med et evinnelig smil og et litt faunaktig preg».[2] Han skal ha hatt en skarp tunge og hadde alltid den riktige kommentaren, vitsen eller anekdoten.[3] Som en typisk stabsoffiser, ble han mislikt av offiserer i felten som opplevde ham som opportunistisk[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Antony Beevor: Berlin – nederlaget 1945 ISBN 82-04-09992-4 side 160-161
  2. ^ Gjengitt og oversatt i Ibid., side 160
  3. ^ Ibid.
  4. ^ Ibid., side 161


Forgjenger:
 Heinz Guderian 
Sjef for OKH (generalstabssjef)
Etterfølger:
 Embetet lagt ned