Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-47

Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

SNL-«fagredaktører» - kategorisering som medarbeidere? rediger

Tron Øgrim var blant annet en «nett-leksikograf». De som jobber hos nettleksikonet Store norske leksikon er kanskje ikke leksikografer, siden det ikke er et leksikon («papirleksikon») lenger? (SNL er et nettleksikon.) Vedr. dem som er fagredaktører hos SNL, i hvilken kategori skal artikler om dem settes? Det finnes over 100 «fagredaktører» der som har artikler på wikipedia, og kanskje mere enn 500 som ikke har artikler! De får betaling, uten at jeg veit hvilke beløp som gjør seg gjeldende ved avlønning.

  • «Kategori: Medarbeidere i Store norske leksikon»?

Vi har kanskje ikke notable uavhengige kilder som sier hva «fagredaktører» hos SNL har som oppgaver - derfor er det vanskelig å bruke presise begrep utover medarbeider. For øvrig, bør det være en terskel på hvor mange artikler man har skrevet for SNL, før vi skal regne vedkommende «fagredaktør» som en medarbeider? Holder det at en fagredaktør skriver to artikler for SNL, og så er man i kategorien? 178.232.211.226 14. nov. 2015 kl. 12:44 (CET)

«Kategori: Artikkelforfattere hos Store norske leksikon»? 178.232.211.226 14. nov. 2015 kl. 12:52 (CET)

Dette ser ut til å inngå i en føljetong som har pågått noen dager og det ser ut til å være gamle poeng i ny innpakning. Bør ikke denne diskusjonen flyttes til Torget? Mvh Erik d.y. 14. nov. 2015 kl. 12:55 (CET)
Samme person, ny IP. Men kategorien kan nok godt lages.--Telaneo (Diskusjonside) 14. nov. 2015 kl. 14:43 (CET)
Tror ikke vi skal ta på oss å kategorisere fagansvarlige hos SNL, de byttes ut nokså ofte. De er ikke «fagredaktører», de er «fagansvarlige». Det er noen viktige forskjeller, men viktigst er at de ikke er gitt rollen som redaktører. Det finnes derimot noen som har dette i sin jobb-beskrivelse, la oss nøye oss med det. Noen av de fagansvarlige får et honorar, men dette er så lite at det blir helt feil å snakke om «avlønning». — Jeblad 14. nov. 2015 kl. 15:39 (CET)
Ser heller ikke noe poeng å lage kategorier over fagansvarlige som gjør dette på si, mer eller mindre på hobbybasis. Det blir litt som å lage en kategori over personer som har skrevet kronikk i Bergens Tidende eller har vært sensorer ved høgskolen i Narvik. --Mvh Erik d.y. 14. nov. 2015 kl. 16:21 (CET)

«Selv om en rekke ulike brukere finnes i systemet (redaktører, fagansvarlige, fagmedarbeidere, feiljegere, lesere), består det av kun to tilgangstyper: redaktør og bruker. En fagansvarlig er redaktør for en eller flere noder i et hierarki, for alle andre noder er hun en bruker. Redaktører er redaktører for alt, brukere er brukere uansett hvor de er i leksikonet, mens alle alle andre er brukere med ulike merkelapper og signalementer som kommuniserer deres rolle og oppgaver i systemet.» [1]
Jeg synes at vi skal holde muligheten åpen for å opprette en kategori, med mindre vi oppfatter SNL som en konkurrent som er i ferd med å få overtaket på oss. Det brukes argumenter som at fagansvarlige skiftes ut relativt hyppig - noe som gjelder reality-stjerner (uten at dét har fått betydning). Og så brukes argumentet om at utbetalinga til fagansvarlige er så lav, at dette ikke kan regnes som «avlønning». (Nei, det er ikke alle i Norge som er oljearbeidere som får fem hundre kroner for å skifte ett laken, eller for å snu en tynn madrass! Timelønna på slik lakenskift/madrass-snuing er på rundt tredve tusen, så det er klart at utbetalinga til fagansvarlige på SNL egentlig ikke bør regnes som avlønning i det hele tatt.) Jeg har nå ført bevis for at SNLs fagansvarlige er redaktører, og jeg har ikke påstått at noen av dem er sjefredaktør. For alt vi vet så er jobb som fagansvarlig på SNL en fulltidsoppgave for mange, mens de hever fulltidslønn på en annen arbeidsplass. Et hovedspørsmål er, hva kaller man redaktører blant nett-leksikografer, når dem ikke er sjefredaktører? 89.8.47.135 15. nov. 2015 kl. 14:46 (CET)

Beklager, men en fagansvarlig har ikke redaktøransvar. En fagansvarlig har mulighet til å republisere forslag til ny tekst på en gruppe av artikler. Tror dette er sagt en del ganger nå. Når det gjelder det du omtaler som «avlønning», så er dette et honorar og størrelsen er høyst begrenset. Vi har faktisk hatt premier som har vært større enn gjennomsnittet på disse honorarene. For ordens skyld; been there, seen that. — Jeblad 15. nov. 2015 kl. 14:57 (CET)

Dem har ikke sjefredaktøransvar. Men hvorfor skal vi tro deg på at dem ikke har redaktøransvar, når kilden sier at dem er redaktører: «En fagansvarlig er redaktør for en eller flere noder i et hierarki, for alle andre noder er hun en bruker. Redaktører er redaktører for alt, brukere er brukere uansett hvor de er i leksikonet, mens alle alle andre er brukere med ulike merkelapper og signalementer som kommuniserer deres rolle og oppgaver i systemet.» [2]
For ordens skyld; been here, heard that. 89.8.47.135 15. nov. 2015 kl. 19:11 (CET)

Det er en side hos SNL som beskriver rollen til de som har fagansvar. Ikke minst «Dette gjør redaksjonen» presiserer redaksjonens ansvar i relasjon til de med fagansvar. De som er i en redaktørrolle sitter i redaksjonen og har blant annet ansvar for å godkjenne fagansvarlige.
Lillenorske er en blogg for redaksjonen i Store norske leksikon, og alle formuleringer er nok ikke like godt kvalitetssikret. — Jeblad 16. nov. 2015 kl. 07:11 (CET)
Så vi skal ta ditt ord for at kanskje det står noe feil i referansen? Holder det ikke bare å si at «Noen av oss har ikke lyst til å ha noen slik kategori inntil videre, og det anbefales at det blir konsensus om dette synspunktet»? 178.232.49.148 16. nov. 2015 kl. 07:57 (CET) (tidl. 89.8.47.135)
Ja, dette er redaksjonen. Jeg kan personlig (!) bekrefte at samtlige fjes sitter på de navngitte personene, og at folka med et par unntak sitter i kontorene til Store norske. Det finnes flere søkemotorer og det er ikke vanskelig å finne materiale om både redaksjonen til Store norske og de fagansvarlige. — Jeblad 16. nov. 2015 kl. 08:57 (CET)

Vinnere av fotokonkurransen Wiki Loves Monuments rediger

Hvilke 10 norske bilder som går videre til den internasjonale juryeringen i Wiki Loves Monuments 2015 er er kåret. Finalistene til Wiki Loves Monuments 2015 fra 30 land kan ses på Commons. Gratulerer til Edmund Schilvold som vant pris for beste bilde!

I årets WLM kom det inn bilder av 155 nye kulturminner som det ikke har vært lastet opp bilder av tidligere år. Det vil bli delt ut en egen pris til den som har bidratt med flest fotos av kulturminner, «størst innsats» (oppdatering kommer). Det skal også deles ut en spesialpris til «Juryens spesialpris» (viktig kulturminne, godt bilde for formidling/dokumentasjon). 5 vinnere vil motta en bokpremie fra Riksantikvaren. 80 av de beste bildene fra årets WLM kan ses på lysbildevisning på Commons.

Takk til alle fotografer som har delt(att). Takk til (særlig) Anne-Sophie Ofrim, Profoss og 4ing for forbedring av de mange hundre illustrerte listene med kulturminner i norske kommmuner og for alle som har illustrert Wikipedia-artikler med bilder fra WLM. Takk dessuten til juryen Gunvor Haustveit fra Riksantikvaren og Ingri Østerholt fra Preus museum. Hvis du har lokalkunnskap fra området bildet er tatt som burde stått der, eller ser at koodinater eller kategorisering mangler på noen av vinnerbildene, sier vi takk til alle bidrag for å rette opp det. H@r@ld (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 09:49 (CET)

Gratulere til vinnarane og alle som har bidratt. Og tusen takk til H@r@ld for alt arbeidet han har bidratt med, Harald var og med i juryen på vegne av Wikimedia Noreg. Hogne (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 21:13 (CET)
Oversikt over vinnerne ligger her. Takk for innsatsen! --WMNOastrid (diskusjon) 17. nov. 2015 kl. 10:23 (CET)

Wikimediahøydepunkter i oktober 2015 rediger

Her følger høydepunktene fra Wikimedia blog i oktober 2015.
 
About · Subscribe · Distributed via MassMessage (wrong page? Correct it here), 17. nov. 2015 kl. 21:01 (CET)

Blokkeringer av vpn-nett rediger

Tror at dette er noe flere bør si sin mening om, men problemet er vel ikke helt opplagt.

Mange store firmaer administrerer de ansattes PC-er og laptopper, og det betyr svært ofte at de kobler til internett via et VPN satt opp hos det aktuelle firaet. Det betyr i praksis at de har en felles IP-adresse, eller et lite antall felles IP-adresser. Når en (eller flere) av de ansatte da låner avkommet sin PC (eller laptop) så får vi samme situasjon som når en skole slipper ungene ut på nettet via en felles IP-adresse. Vi ser ganske mye trolling via adressen, men kan ikke si noe om trollingen er fra en skole eller noe annet. Det samme skjer når du på et hjemmenettverk har flere maskiner, vi ser kun en adresse fra utsiden.

Slik situasjonen er nå så ser vi ingen forskjell på aktivitet bak slike adresser, og jeg mener vi skal behandle dem på samme vis. Det betyr blokkering av økende lengde inntil vi når et halvt år, og deretter fornye blokkeringen for et halvt år om gangen. Både blokkering av skoler og blokkering av firmaer med VPN bør inn i Wikipedia:Blokkering. — Jeblad 19. nov. 2015 kl. 13:01 (CET)

Ettersom jeg har litt datatungt for slikt: Får dette konsekvenser for f.eks. meg, som bruker NTNUs VPN hjemmefra, for å komme inn i div. databaser jeg trenger for å redigere i WP? Kjersti L. (diskusjon) 19. nov. 2015 kl. 13:08 (CET)
De blokkeringene som blir gjort på slike IPer pleier ikke å stenge ute brukere som allerede er registrerte, men man blir blokkert fra å redigere derfra og registrere kontoer derfra.--Telaneo (Diskusjonside) 19. nov. 2015 kl. 13:24 (CET)
Puuh! Kjersti L. (diskusjon) 19. nov. 2015 kl. 13:25 (CET)
Det riktige er at «man kan bli blokkert fra å redigere derfra og registrere kontoer derfra.» Det kommer an på hvordan blokkeringen settes opp. — Jeblad 19. nov. 2015 kl. 13:35 (CET)
Nå gjør ikke VPN i seg selv at de havner bak en felles adresse. Det må NAT-es i tillegg for at hele organisasjonen må bli feid under en kam. VPN er bare det som slipper avkommet inn i bildet (men det skal/bør jo egentlig være i strid med de fleste VPN-avtaler). Jeg kan ikke huske å ha sjekket, men jeg hadde inntrykk av at man på NTNUs nett fikk en egen global IP-adresse da jeg gikk der for omtrent ti år siden. På min nåværende arbeidsplass vil jeg nok også ha en egen unik global IP-adresse, enten jeg bruker VPN eller ikke. Dette skal for øvrig kun gjelde IPv4. IPv6 har som mål at alle har minst én unik IP-adresse. Ters (diskusjon) 19. nov. 2015 kl. 16:36 (CET)
Det er fullt mulig å gjøre diskusjonen veldig teknisk, men dat tror jeg de færreste vil henge med. (VPN uten NAT-ing på IPv4 er bare av teoretisk interesse i den her sammenhengen.) — Jeblad 19. nov. 2015 kl. 17:47 (CET)
Det var bare et forsøk på å forklare at VPN i seg selv ikke er problemet, men bare én av flere faktorer som må være tilstede for å oppnå «den her sammenhengen». (Å blokkere hele organisasjonen hadde kanskje vært en tjeneste for organisasjonen, så finner de kanskje ut at noen slipper uvedkommende inn på sitt nettverk.) De siste to setningene var vel egentlig en rest av et apropos som slo meg angående hvordan konseptet med ikke-sporbare (gitt at man er på et delt subnett), midlertidige IPv6-adresser kan gjøre blokkering vanskeligere i en annen sammenheng, som jeg endte opp meg å ikke dele i første omgang. Ters (diskusjon) 19. nov. 2015 kl. 21:21 (CET)

<--- Dette virker som om det kan ha sammenheng med en nylig OTRS-sak med forespørsel om avblokkering. Jeg har full forståelse for blokkering av VPN, selv om det kan få utilsiktede bivirkninger. Imidlertid bør det gjøre to ting: Å gjøre brukeren oppmerksom på at det er mulig å ta kontakt med OTRS for å få opprettet en konto, og 2. Å gi OTRS retten til å opprette konto på vegne av andre. Dette siste kan være noe kontroversielt, idet man nødvendigvis også må legge inn et passord som brukeren får (og får klar beskjed om å endre umiddelbart), men OTRS er jo uansett ganske tillitsbasert, og de frivillige har avgitt «taushetserklæring». Asav (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 00:27 (CET)

Trenger ikke å lage passord, men never mind. — Jeblad 22. nov. 2015 kl. 00:33 (CET)