Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-19

Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Tømmer siden ? rediger

ser titt og ofte at det er noen vandaler som tømmer artikler helt og i tillegg opplyser om det. Er det noen som vet hvilke motiv som kan ligge bak denne besynderlige vandalismen ? og hva som er budskapet?--Ezzex 23. apr 2008 kl. 20:26 (CEST)

Det er wikitrollet som lager meldingen [1]. — Jeblad 23. apr 2008 kl. 20:37 (CEST)
er det slik å forstå et det er en «ond» robot som er på ferde?--Ezzex 23. apr 2008 kl. 23:26 (CEST)
Meldingen kommer automatisk når man tømmer en side og ikke gir redigeringsforklaring. Btd 23. apr 2008 kl. 23:42 (CEST)
Den er altså ikke «ond», men meget nyttig. Mvh Tpb 25. apr 2008 kl. 21:23 (CEST)

Sett inn koordinater rediger

En eller annen ny funksjon, noen som vet noe mer om det? og om det er det jeg antar det er, er det noen bot som kan putte alle koordinater i {{koordinater}} inn i boksen? Mvh Røed (d · en) 25. apr 2008 kl. 15:01 (CEST)

Sett inn koordinater (under redigeringsvinduet) er vel en del av Gadget'ene. (du kan skru den av/på i Spesial:Innstillinger) - enhver bot kan vel legge inn {{koordinater}}-maler, om den har et datasett å arbeide med. — Kagee 25. apr 2008 kl. 15:12 (CEST)
Denne fungerer slik at du kan gå til maps.google.com, velge et sted på kartet, og deretter «link to this page». Denne lenken limer du så inn i «sett inn koordinater»-boksen, og den vil konvertere lenken til en {{koordinater}}-mal. --Kjetil_r 25. apr 2008 kl. 16:26 (CEST)
Skriv en hjelpeside for funksjonen? — Jeblad 25. apr 2008 kl. 17:01 (CEST)

Er litt på siden av dette, men i artikkelen om Baedeker Blitz på enwiki så er det en illustrasjon av byene, hvor de er avmerket ved hjelp av koordinater. Kan en gjøre noe tilsvarende i artikkelen her, eller må en hardkode et kart? Ulf Larsen 25. apr 2008 kl. 19:40 (CEST)

Det er mulig, men om jeg ikke husker feil vanskelig/kranglete. Tror Jeblad har noe erfaring med systemet. Hvis du ser etter er ikke kartet på enWiki hardkoded. — Kagee 25. apr 2008 kl. 21:29 (CEST)
Jeg har sett at kartet på enwiki ikke er hardkodet, det er hele poenget. Er det mulig å gjøre det her også så hadde det vært bra, hvis ikke så får en gå for det nest beste, dvs tegne inn byene på kartet. Ulf Larsen 25. apr 2008 kl. 22:28 (CEST)
De har vel bare brukt en utvidet utgave av denne? --Frokor 25. apr 2008 kl. 22:49 (CEST)
Bare å starte med å oversette og komplettere. Det er nokså mange maler involvert i dette systemet, deriblant en:Template:Location_map_Norway. Det er også eksperimentert med en versjon for små lokalområder slik som Steilene naturhavn. — Jeblad 25. apr 2008 kl. 22:51 (CEST)

Hjelp om wikiformatering rediger

I et annet prosjekt er det dukket opp et problem, og det er hvordan oppgaver løses med wikiformatering. De aktuelle brukerne er journalister og forfattere med omfattende erfaring, men de er ukjent med wikiformatering. Grunnkonsepter går greit, men så snart de skal gjøre litt mer komplekse ting så oppstår det problemer. For meg virker det som om den teknologiske utfordringen blir for stor.

Tanken jeg har gjort meg er om det kan være en idé å lage et slags generelt nettsted for «how to wiki», men så tenker jeg at dette er jo hjelpesidene i Wikipedia. Hva er det som forenkler slike hjelpesider, ikke minst våre egne sider, og hva gjør våre hjelpesider så vanskelige? Er våre hjelpesider manualer for avanserte oppgaver, mens det de trenger er howto for enkle og distinkte oppgaver? Brukes det en sosiolekt i hjelpesidene som gjør teksten ekstra uforståelig? — Jeblad 21. apr 2008 kl. 18:09 (CEST)

Prøver de å lese hjelpesidene eller gir de faen og tenker som så at noen andre sikkert fikser det? Man må aldri glemme latskapen... :) Zaarin 21. apr 2008 kl. 21:08 (CEST)
Godt spørsmål! Jeg tror sidene er for vanskelige. Hjelpesidene de bruker har en detaljgrad som er vanlig på våre hjelpesider. Etter noen diskusjoner så kom det opp at de ønsket seg howto og ikke manualer. Et problem er nok at jeg skriver for tungt, men kanskje mye av problemet er at vi forventer at skribentene skal kunne mer enn de gjør? I så fall er problemet like aktuelt på Wikipedia som på det eksterne nettstedet. Trenger vi en mer grunnleggende innføring i Wikipedia, en slags «ABC til wiki»? — Jeblad 21. apr 2008 kl. 21:20 (CEST)
Jeblad skrev:«Trenger vi en mer grunnleggende innføring i Wikipedia, en slags «ABC til wiki»?» Jeg sier et klart JA. For meg, som en som verken kan noe om scriptskriving eller er veldig flink til å huske hvordan man får ting til å bli slik og slik, er det ofte svært vanskelig å få ting slik jeg vil. Ofte blir det til at jeg finner en av de store, omfangsrike sidene og kopierer en del av formateringen derfra. Det blir gjerne noe i nærheten av det jeg hadde tenkt meg, men er svært tungvint. Et bedre sett med hjelpesider hadde gjort wikitilværelsen mye lettere for meg, og sikkert mange med meg. :) 3s 21. apr 2008 kl. 21:34 (CEST)
Er det når de begynner med slik som tabeller og inkludering av maler at det stopper opp? Som eksempel... Ser blant at på hjelpesiden til bruk av maler mangler det vesentlig informasjon om hvordan faktisk hele greia fungerer. Det er ingenting om hva den rare koden med {{ og en rekke setninger som begynner med | betyr. Jeg tror at mer grundige forklaringer om hvordan f.eks. parameterlista virker slik at man får en bedre oversikt over malsystemet vil bidra til at malene vil virke mindre forvirrende. Hva som skjer hvis koden er skrevet inn feil er også fraværende. Hvis det mangler og man ikke har erfaring med Wikipedia fra før, så blir hele greia fort forvirrende skulle man gjøre en feil. Da er det lettere å fjerne koden og håpe at noen andre tar seg av det. Zaarin 21. apr 2008 kl. 21:36 (CEST)
Jeg vet sant og si ikke helt hvor problemet oppstår. Det jeg tror er at vi forventer at grunnleggende wikiformatering er kjent, mens det er her det skorter. Vi antar at alle kjenner til forståelsen av de forskjellige parentesene. Vi antar at alle kjenner til hvordan malverket fungerer. Vi antar at alle kjenner til både det ene og det andre. Når brukere da skal forsøke å forstå et lite konsept, slik som Wikipedia:Bruk kilder som egentlig er godt forklart, så er kompleksiteten til begrepsapparatet vi bruker så stort at ferske brukere ramler av. Vi forklarer enkle ting ved å ty til komplekse begreper. Det her gjør at jeg tror vi mangler en dirt simple introduksjon, samtidig som vi trenger en serie enklere howto for relativt vanlige og enkle oppgaver. — Jeblad 21. apr 2008 kl. 21:49 (CEST)
Ja, ser at den hopper rett ut i det med maler og formatering... Zaarin 21. apr 2008 kl. 21:54 (CEST)
Zaarin kommer med noen eksempler, og for min egen del kan jeg bare si; «Ja, det du nevner er ting jeg har vanskelig med å skjønne.» Tabeller og slikt kan jeg for eksempel bruke om jeg finner en jeg kan bruke og bare erstatte det som står der, men jeg kunne ikke lagd en selv om livet mitt var avhengig av det en gang. Maler og slikt får man en viss forståelse for etter hvert, men det kommer mer av at jeg ser noe, og så trykker på «rediger» for å se hva som skjer i kulissene. Det samme gjelder slike bokser som man av og til har tekst i. Hva som skjer der, har jeg lett lenge for å finne ut av, uten å finne det forklart noe sted. Jeg kan selvfølgelig ha lett på feil plass, men en lettere tilgjengelig forklaring hadde ikke vært feil. Så jeblad sitt initiativ virker svært positivt for meg. Det er nok ikke til å komme vekk fra at wikiformateringer skremmer mange fra å skrive her. Det tok lang tid før jeg turte å gjøre noe mer enn å sette inn manglende bokstaver eller fjerne unødvendige mellomrom... 3s 21. apr 2008 kl. 21:59 (CEST)
Kan et annet tilstøtende problem være at vi blander regler om hvordan ting skal være med hvordan det faktisk blir gjort? Ville det være en fordel med noen litt mer rendyrkede hjelpesider? — Jeblad 21. apr 2008 kl. 23:35 (CEST)
Er så einig, så, med 3s, begge innlegga. Eg gjer det nok litt verre for meg sjølv ved å jobbe både på nynorsk, bokmål, engelsk, Simple English og litt til. Reglar og rutiner er ikkje like frå den eine til den andre (og heller ikkje frå dag til dag, verkar det som). Nett som 3s, går eg på leiting etter ein artikkel der nokon har fått til det som eg vil. Sjølve leitinga kan ta tid! Så juksar eg då, som med det norske flagget på Scots Wikipedia i går og med ein infoboks på Simple English i dag. Hjelpesider for Dummies hadde vore gode å ha.
Rutinar for formatering av referansar er klårare på engelsk enn her, tykkjer eg. --Hordaland 22. apr 2008 kl. 00:11 (CEST)
Jeg tror vi skal være veldig forsiktig med å overta rutiner fro referanser fra engelsk wikipedia der er noen skrekkeksempler på referansebruk som ikke hører noen sted hjemme og dette gjør det ikke bedre for uerfarne brukere. Vær klar over at en artikkel blir ikke riktigere eller bedre om den har et par hundre referanser. Vi trenger referanser i artikler som omhandler samtidshistorie eller om en vil hendelser som er dagaktuelle. Vi trenger referanser ved påstander, men ofte blir artikkelen bedre om disse fjernes. Vi trenger litteraturlister over bøker og eksternelenker over nettressurser artikkelen bygger på og dette er blitt mye bedre enn det var i 2004 da jeg begynte å skrive på wikipedia. Jeg er ellers enig i at vi trenger noen enkle guider til skriving av artikler og wikiformatering som er lett å finne for nye brukere uten erfaring fra lignende arbeid. --Nina 22. apr 2008 kl. 00:30 (CEST)
Med referanser har man ihvertfall bevis på at artikkelforfatter ikke finner på ting. I et leksikon som skrives av anonyme er dette nødvendig. Zaarin 22. apr 2008 kl. 12:54 (CEST)
Nei, det er feil. Og det er en farlig feil. Med referanser så har du noe som ser ut som et bevis på at artikkelforfatter ikke finner på ting. Beviset oppstår først hvis du eller noen du stoler på sjekker referansen og at den er riktig, riktig forstått samt relevant. Når en del oversetter referanser når de oversetter artikler fra engelsk gjør de ofte en feil. De lar være å etterprøve referansene. Da står kanskje en vi her stoler på at ikke vil jukse, som sannhetsvidne for en påstand som en eller annen tilfeldig bruker på :en har lagt inn. Når man begynner å stole mer på en artikkel fordi det er en rekke fotnoter er man på ville veier. Antallet referanser eller andre kilder er av liten verdi uten kjennskap til kvaliteten på det underliggende materialet. Haros 22. apr 2008 kl. 13:35 (CEST)
Zaarin sa vel ikke at man ikke skulle sjekke referansene heller...? Poenget er at bare med referanser har man i det hele tatt mulighet til å bruke og etterprøve enkeltopplysninger og fakta i artiklene våre. Btd 22. apr 2008 kl. 15:23 (CEST)
Jeg har aldri sagt at man skal stole blindt på referasner. Så teit er jeg ikke. Når man derimot lister opp en rekke bøker under litteratur uten å vise til hvor de ble brukt i teksten, hvis de i det hele tatt ble brukt, blir det et helvete å faktasjekke artikkelen. Zaarin 22. apr 2008 kl. 15:44 (CEST)
(Legger meg foran Ninas innlegg, selv om det er ufint å gjøre det. Det store sitatet gjør det imidlertid nesten nødvendig. Unnskyld Nina.)
Jeg tror ikke du er så teit. Men ditt innlegg var et svært kortfattet svar til Ninas kritikk av systemet på :en. Og jeg mener det innlegget overforenklet. Den overforenklingen kan ikke få stå. Så betyr det heller ikke at jeg sier at ingen ting skal belegges med referanser i form av fotnoter. Men det er mer enn ett hensyn å ta, og de er tildels motstridende. Man kan være en vanlig leser av artikkelen, man kan være en som gjennomfører en faktasjekk og man kan være en som har behov for å sjekke om noen har sjekket. Førstnevnte vil ha fordel av å slippe å se referansene i det hele tatt. Sistnevnte trenger heller ikke å se hva de er, kun at de er sjekket, og eventuelt av hvem.
Så er det er en gruppe vi ikke skal fremmedgjøre. Det er våre potensielle forfattere. Desto vanskeligere kildekoden blir å lese for en som ikke kjenner alle detaljer med wikisyntaksen, desto vanskeligere kan det bli å være nybegynner. En som er god skribent og ekspert i emnet, men som ikke forstår kildeteksten kan bli skremt fra å bidra. Dette må vi unngå.
Videre er det noen som uten kjennskap til emnet legger inn "trenger referanse" på noe som skrives av eksperter, på noe som er selvsagt for den som kjenner det. Som med annen merking av artiklene kan dette kanskje være for lett å sette inn. Kanskje hadde det hørt hjemme på diskusjonssiden. I bruken av referansesystemet trenger vi finne en balanse. Faktasjekk er en viktig prosess, men det er også andre hensyn. Haros 22. apr 2008 kl. 18:29 (CEST)
Jeg har heller ikke sagt at en aldri skal bruke referanser, men bruke de der det er nødvendig. Om en refererer til en bok så SKAL det være til sidetall der opplysningen står ikke til selve boken.

 I tillegg til dette kan artikler inneholde fotnoter (under overskriften «referanser»). Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å verifisere, og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse. 

--Nina 22. apr 2008 kl. 16:16 (CEST)

Dette begynte så lovende: Jeblad lurte på om wiki-sosiolekten i bruksanvisningene var til hinder for enklere redigeringer fra ikke så avanserte brukere. Da dette ble tiltrådt av flere, ender vi opp med stort avsnitt: «bruk av referanser» (viktig - men kanskje et sidesprang?)
Jeg har selv begynt med å skrive uten å vite noe annet enn litt om emnet. Så kom internlenking, senere kategorier og iWiki. Nå klarer jeg enkel tospalting og akter å prøve å overføre til tre (Lån fra artikkel). Bruksanvisningene sier meg ingenting - jeg mangler basisbegrepene og de er forklart på datalesisk dialekt. Joda: Wikiskriving for dummies er ikke så dumt. Jeg har forsøkt å skrive litt med egne ord om noe av dette i verktøykassen - og noen hjelpsomme har bidradd litt. Vil det være en ide å flytte noe av innholdet derfra, til en skritt for skritt bruksanvisning - eller ender vi bare med ennå en helnorsk: HIAHLB (hvis intet annet hjelper, les bruksanvisningen)? Er forøvrig av den mening at gode bruksanvisninger er høy kunst. Men som Jeblad påpeker: Det er viktig først å finne ut hva som etterspørres - og hvilket nivå presentasjonen skal legges på. Jeg tror på at der er minst tre behovsnivåer - og at det ikke gir god mening for noen å blande dem. --Bjørn som tegner 23. apr 2008 kl. 11:37 (CEST)
Kjenner meg igjen i det Bjørn skriver. Selv listet jeg meg langsomt inn i Wikipedia med enkel korrigering av bokstaveringfeil i eksisterende artikler. Med tiden får jeg til litt mer, men det er svært mange begreper og teknikker jeg ennå ikke begriper hva er og jeg tror jeg kommer til å forbli på et elementært nivå i forhold til formatering - uansett hvor "dummy-tilpasset" bruksanvisningene blir. Det har nok noe med hvordan hjernen er satt sammen å gjøre. 91 23. apr 2008 kl. 13:04 (CEST)
Det finnes en del hjelp på Internett om hvordan man skal redigere på en Wiki, mest på engelsk selvfølgelig. Jeg tror at når man blir med i et prosjekt som Wikipedia, må man regne med at det er litt vanskelig i begynnelsen. Hvis man er redd for å lære, tror jeg man kan takke seg selv. I velkomsten vi gir til nye brukere står de grunnleggende tingene samt at vi sier at om det er noe man lurer på, er det bare å spørre. Vi har faktisk en god del hjelpesider her på no:WP. Jeg tror også en god ting er om nye brukere spør om det er noe de lurer på, og får et godt svar tilbake. Synes ikke vi trenger noen spesiell "hvordan redigere wikipedia ABC", men heller forbedre de sidene vi har. Er dette et virkelig stort problem? Altså er dette noe vi tror, eller er det mange som har sagt dette? Om så, hvor stor effort har de gjort i å sette seg inn i Wikipedia? Ingenting kommer av seg selv. Marcus 26. apr 2008 kl. 12:40 (CEST)

Bot som sjekker for copyvio rediger

Hei. Jeg tittet litt rundt på enwiki og fant en bot som søker på nettet og matcher artikler mot nettsidene den finner. Eksempel:

«The CorenSearchBot has performed a web search with the contents of this page, and it appears to include a substantial copy of: www.vg.no»

Hadde ikke det vært noe for oss? Altså en som søker på norske sider. Mvh Tpb 25. apr 2008 kl. 23:10 (CEST)

Ta en titt på Wikipedia:Tinget#Copyvios.E2.80.A6  Kagee 25. apr 2008 kl. 23:15 (CEST)
Den er vel snart i gang, se også Bruker:Agtbot/copyvio. --Eivind (d) 25. apr 2008 kl. 23:21 (CEST)
Eivind har sagt ja til å være botfører!  Jeblad 25. apr 2008 kl. 23:57 (CEST)
Hand over the keys   --Eivind (d) 26. apr 2008 kl. 00:16 (CEST)
Hva med alle speilene av Wikipedia? Blir de ignorert? Zaarin 26. apr 2008 kl. 00:08 (CEST)
En del artikler har nokså lik ordlyd i Wikipedia no., nn. og da. De bør vel ikke rammes av en slik bot?--HO-B 26. apr 2008 kl. 00:14 (CEST)
Det er egne lister for hva den skal overse. — Jeblad 26. apr 2008 kl. 00:16 (CEST)

Beklager, jeg er visst ikke flink nok til å saumfare Tinget! Dere tenker på alt, så jeg bør vel strengt tatt ikke «bekymre» meg for noe som helst her på norsk Wikipedia. Mvh Tpb 26. apr 2008 kl. 01:36 (CEST)

Jeg synes vi har grunn til å være stolte av hva vi har klart å skape her. Både i bredde og kvalitet har vi laget, og lager noe som mange profesjonelle organisasjoner kunne misunne oss, tror jeg. Og enda bedre og større skal det forhåpentligvis bli. En god helg til alle bidragsytere! mvh - Ulf Larsen 26. apr 2008 kl. 09:16 (CEST)

Forslag til hvordan man lettere kan redigere avsnitt rediger

Av og til når man har lest et langt avsnitt, vil man gjerne redigere det. Problemet er at man er på bunn og må gå helt opp igjen til avsnittets begynnelse, for å redigere. Kunne det ikke vært lurt å plassere en «redigér-link» på slutten av lange avsnitt/ diskusjoner? Dieus 25. apr 2008 kl. 21:26 (CEST)

du vet du kan dobbeltklikke på et avsnitt for å redigere? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Flums (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Det er en personlig innstilling enhver kan gjøre. --Eivind (d) 25. apr 2008 kl. 21:42 (CEST)
Åja, det visste jeg ikke. Hvordan kan jeg stille det inn? Dieus 25. apr 2008 kl. 22:51 (CEST)
På toppen av siden så finner du innstillinger. Under denne er det en arkfane for «redigering» og der finner du tre alternative valg Rediger avsnitt ved hjelp av [rediger]-lenke, Rediger avsnitt ved å høyreklikke på avsnittsoverskrift (JavaScript) og Rediger sider ved å dobbeltklikke (JavaScript). Velg de som du ønsker å bruke. Som standard er kun første avmerket. — Jeblad 25. apr 2008 kl. 22:54 (CEST)
Forresten, om jeg får slenge meg på denne: En ting enwiki har, som jeg har savnet, er (under «Gadgets») muligheten til å «Add an [edit] link for the lead section of a page». En ganske så vanlig utseende liten edit, men altså med section=0 Er det mulig å få den her også? — the Sidhekin (d) 25. apr 2008 kl. 23:07 (CEST)
Denne drar med seg ganske mye ekstra js-funksjoner, i allefall i originalutgaven, så jeg har ikke lagt det inn. Om det er et utbredt ønske om denne så kan jeg se på det. — Jeblad 25. apr 2008 kl. 23:12 (CEST)
Det forbauser meg, når vi ser hvor stokk dum enkel den lenken er, men det forklarer jo ting. Takk for svar. :) — the Sidhekin (d) 25. apr 2008 kl. 23:33 (CEST)
Der sier du noe… Ser ut som om det har kommet en funksjon som ikke var i programvaren når jeg satte opp dette sist. Jeg skal se på det. — Jeblad 25. apr 2008 kl. 23:59 (CEST)
Done. Jeg har ikke sporet opp hvorfor den flytter seg litt sideveis og kommer for nærme history-tabben. Hvis noen vil bruke tid på å finne en fiks så ville det være fint. — Jeblad 26. apr 2008 kl. 00:43 (CEST)
Se der ja! Takk skal du ha; den skal brukes!  :) — the Sidhekin (d) 26. apr 2008 kl. 01:26 (CEST)
La inn en liten korreksjon slik at den ikke brukes på diskusjonssider. — Jeblad 27. apr 2008 kl. 00:50 (CEST)

Bilder fra teateroppsetninger, konserter og annen scenekunst rediger

Bilder fra teateroppsetninger, konserter og annen scenekunst er i utgangspunktet bilder av verk under fremføring. Jeg er usikker på hvor grensen går, og har vel ikke funnet noen entydig og klar forklaring av hvor grensene går i forhold til bilder som påføres frie lisenser. Bilder brukt når teksten omtaler det avbildede tror jeg er uproblematisk (jeg er nokså sikker på dette) men bilder løsrevet fra en tilhørende tekst er mer i grenseland. Noen som vet om en entydig tekst som beskriver dette? — Jeblad 27. apr 2008 kl. 13:11 (CEST)

Tja! Tar man bilder fra noe som en ikke har redigert selv (teaterscener og koreografier er vanskelige å styre fra salen), er der vel de vanlige grensene for kunstverk (5o eller 70 år etter mors) som gjelder. Tar man «portretter» av enkeltpersoner som er «normalt offentlige», og begrenser utsnittet til minimum, vil det vel holde med en datering eller anledningsspesifikasjon, forutsatt at en ikke titter kostymemaker eller sminkør for tett i kortene. Orkestre er så tradisjonsbundet i oppstillingen, at de trolig er fritt vilt. Pop- og andre bands er aldri så gamle, at de blir fritt vilt på aldri så lenge - men det går an å spørre. NB! Dette er synsing fra min side, min 1/4 juridicum gikk i helt andre retninger. Men jeg mener en ikke trenger lete lenge for å finne støtte for dette synet. Det er evt. andre syn som trenger høy ekspertise og helst en overordnet rettskraftig dom. --Bjørn som tegner 27. apr 2008 kl. 23:24 (CEST)

Personer som ikke ønsker artikler om seg selv rediger

I de siste dagene har det kommet inn flere (3) forespørsler fra personer som ikke ønsker å ha en artikkel om seg selv på Wikipedia-prosjektet. Jeg kommer ikke til å spesifisere hvilke personer det er snakk om. Jeg kan si så mye som at dette ikke er tydelig offentlige figurer. De er kjent for mindre ting, og er ikke spesielt omstridte personer.

Jeg mener at det ikke skal være nok å bare sende en mail til vår mail-adresse for å få fjernet artikkelen sin. Jeg foreslår at dersom noen vil ha fjernet sin artikkel på wikipedia så skal denne artikkelen føres opp på slettediskusjonen, og dersom det ikke er enighet om å beholde den, så skal den slettes. (Til forskjell fra vanlige artikler hvor det skal være enighet om å slette). Her snakker vi om personer som er på grensen av hva vi har bestemt oss for å inkludere, ikke personer som er kjendiser og tydelige offentlige personer. Ville bare understreke dette. Hva tenker dere om dette forslaget? -- Hans-Petter 21. apr 2008 kl. 21:23 (CEST)

Blir ikkje dette ein form for sensur...? Ovesen 21. apr 2008 kl. 21:25 (CEST)
Min filosofi på området er at de reglene vi har her skal følges også for de som ikke ønsker at det skal være artikler om dem her, men jeg vil legge goodwill til og ha en lavere terskel for å slette artikkler av personer som ikke ønsker det. Er de i grenseland så vil jeg slette de (etter debatt), men om f.eks Jens Stoltenberg skulle komme hit å be om å bli slettet er det naturligvis uaktuelt. Mvh Røed (d · en) 21. apr 2008 kl. 21:27 (CEST)
Det virker fornuftig for meg. Hvis en artikkel beholdes etter slettediskusjonen så er det flere som står bak dette og ikke bare en tilfeldig person på OTRS. Ulempen er at bakgrunnen i noen tilfeller er at personer ønsker å få artikler vekk for å redusere mengden omtale av seg selv, eller å fjerne kobling mot forhold hvor de var kjent. Kanskje vi må anonymisere eller slette diskusjonen etterpå? — Jeblad 21. apr 2008 kl. 21:30 (CEST)
Jeg er mot sletting etter personenes egne ønsker. Det blir en form for sensur. Hvis vi gir etter på ikke-kontroversielle personer, kan det tenkes at mere kontroversielle personer også vil ha artiklene om seg selv slettet, eller enda verre, at de vil styre hva som skrives om dem ved å fjerne ufordelaktige avsnitt om dem selv. Slik skjer bare i land jeg tror vi ikke vil sammenligne oss med. Det blir selvsagt noe annet dersom innholdet er sjikanerende, eller ulovlig. Grrahnbahr 21. apr 2008 kl. 22:52 (CEST)
Vi har hatt noen slike tilfeller i slettediskusjon, og de fleste av dem gjelder grensetilfeller. Personer som ikke vil etterlate seg røde lenker eller påfallende hull i leksikonet. Jeg støtter HP, og er for et aktivt imøtekommende skjønn i slike saker. Mvh --MHaugen 21. apr 2008 kl. 22:57 (CEST)
Her er det ikke snakk om sletting eller ikke, her er det snakk om hvordan vi skal behandle slike forespørsler. Skal vi virkelig sette oss på den harde linjen at vi sier "sorry, vi skriver om hvem vi føler for og det er ingenting du kan gjøre med det." eller skal vi følge en mer wiki-sannferdig løsning hvor vi sier "Nåja, vi får ta det opp til diskusjon"? -- Hans-Petter 21. apr 2008 kl. 23:02 (CEST)
Jeg støtter at alle henvendelser, så sant ikke svaret sier seg selv, blir tatt opp til slettediskusjon, så får brukerne bestemme. --Eivind (d) 21. apr 2008 kl. 23:06 (CEST)
Det kan faktisk være noen tilfeller der det kan være fornuftig å slette personer som i utgangspunktet er notable. Dette gjelder særlig personer som er kjent for lovbrudd, der det var grunnlag for identifisering da saken ble kjent. Når de så har sonet sin straff, kan det være grunnlag for at disse ikke lenger identifiseres. Et eksempel på dette er - om jeg har forstått riktig - Hadelands-drapene. Medier som en gang fant grunn til å identifisere gjerningsmennene, har etter løslatelsen anonymisert dem. Dette fordi de dømte har gjort opp for seg, og det finnes etiske grunner for å droppe identifikasjon. Floyd 22. apr 2008 kl. 00:07 (CEST)
Det finnes også rettslig grunnlag for anonymisering i slike tilfeller, ref blant annet dommen om «det ulovfestede personlighetsvernet» som kom mange år etter lensmannsdrapene. [2]Jeblad 22. apr 2008 kl. 00:13 (CEST)
En lov med tilbakevirkende kraft? nsaa 22. apr 2008 kl. 20:24 (CEST)
er generalt veldig skeptisk til å la de personene det skrives om få redigere egne artikler eller evt. etterkomme deres krav om sletting. Men jeg har en viss forståelse for enkeltilfeller som f.eks personer involvert i alvorlige drapssaker, men der kan man anynymisere--Ezzex 22. apr 2008 kl. 21:02 (CEST)
Vi har flere artikler hvor vi holder oss på korrekt side av etiske retningslinjer. For ikke lenge siden hadde vi en noe heftig artikkeldiskusjon som endte med 1 mnd blokkering. Samtidig kan vi ikke tillate at f.eks. en idrettsutøver ber om at informasjon om en positiv dopingprøve utelates fra artikkelen, eller at artikkelen i sin helhet slettes. Jeg synes vi har en god praksis på dette, der tvilstilfeller går via slettediskusjon. Mr. Hill 22. apr 2008 kl. 23:12 (CEST)
De tre tilfellene jeg har liggende har såvidt jeg har sett ingenting negativt skrevet om seg, så jeg syntes liksom ikke det virker som de prøver å bedre ryktet sitt eller redde ansikt. Det er uansett ikke i denne diskusjonen vi avgjør all fremtid. Det er mange som har ytret at de er imot sensur osv osv, men så vidt jeg skjønner er det ingen som har noe imot om jeg tar opp disse til slettediskusjon, med krav om enighet for å beholde. Stemmer min oppfatning? Om jeg har gått glipp av noe; hva foreslår dere ellers at skal skje? -- Hans-Petter 22. apr 2008 kl. 23:48 (CEST)
En slettedebatt vil kunne gi disse mer oppmerksomhet, altså det motsatte av det de ønsker seg. ZorroIII 22. apr 2008 kl. 23:51 (CEST)
Virker ikke for meg som det er noen enighet for å la noen få fullmakt til å slette i disse tilfellene. Samtidig er det vel klart at det står alle fritt å ta opp en slettediskusjon etter ønske fra de det gjelder. I en slik slettediskusjon kan en eventuelt nevne at vedkommende ønsker en sletting. Det er vel omtrent der saken står? — Jeblad 23. apr 2008 kl. 00:03 (CEST)
I såfall vil det vel være naturlig på slettesida at det nevnes at vedkommende ønsker artikkelen fjerna. Det vil kanskje i noen tilfeller være et argument som taler for. --Odd Eivind 28. apr 2008 kl. 14:40 (CEST)

Administratorer har en generell fullmakt til å slette sider (som åpenbart skal slettes) etter eget skjønn. Slettedebatter er for tvilstilfeller. Ikke-offentlige personer som har fått en biografi her og som ønsker den fjernet kan kontakte info-no(på)wikimedia.org. Administratorer vil da typisk ta stilling til om dette er noe som kan imøteskommes uten videre (typisk fordi personen åpenbart ikke er offentlig kjent i nevneverdig grad). En alternativ fremgangsmåte er å lufte saken med flere administratorer (typisk adminlisten) for å få flere synspunkter. Er saken tvilsom og det ikke foreligger spesielle forhold som taler imot det kan den føres opp på slettesiden (men diskusjonen kan evt. fjernes eller anonymiseres senere, jf. det jeg har sagt om dette før). Er det åpenbart at ønsket ikke kan etterkommes (f.eks. fordi personen heter Jens Stoltenberg) kan det uten videre avvises; det er ingen grunn til å diskutere om vi skal slette Jens Stoltenberg (eller andre som er relevante iht. faste relevanskriterier, som regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter m.v.).

Det må også understrekes at det kan finnes særlige forhold som gjør diskresjon ønskelig; vi har jo nylig hatt en god del debatt om en TV2-reporter og Bhatti-saken. Det må nok brukes skjønn i slike tilfeller, der flere hensyn må tas i betraktning, både med tanke på om vi beholder artikkelen (evt. i hvilken form) og hvordan/med hvem den evt. diskuteres. Kph 23. apr 2008 kl. 00:36 (CEST)

Ja.. og når en person vil ha sin egen biografi slettet på slettesiden, skal det kreves enighet for å beholde eller for å slette? Jeg mener vi kan kreve enighet om å beholde i de tilfellene. -- Hans-Petter 23. apr 2008 kl. 17:01 (CEST)

Dette er visst aktuelt på enwiki også — The Wikipedia Signpost har et skriv om diskusjonen: en:Wikipedia:Wikipedia Signpost/2008-04-21/BLPs. Kanskje interessant lesestoff? — the Sidhekin (d) 25. apr 2008 kl. 22:27 (CEST)

Jeg ser ikke at det har vært noen stor motstand mot dette, så jeg planlegger å sette opp disse personene til slettediskusjon i morgen, så lenge personene syntes dette er greit. -- Hans-Petter 27. apr 2008 kl. 14:19 (CEST)

Brasils kommuner rediger

Er det strengt tatt nødvendig å ha så utrolig mange artikler om kommuner og fylker i Brasil? Hvis dere trykker "Tilfeldig side" ti ganger kommer nesten garrantert en eller annen Brasilsk kommune opp! Dette usignerte innlegget ble skrevet av Martin Nygaard (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Vi må ikke det, men dette er et prosjekt hvor frivillige arbeider med det de har lyst til å arbeide med. Derfor kan det bli - og blir - skjevheter i hva som er dekket og hva som ikke er dekket. Jeg for min del er mer bekymret over at det er så mye vi ikke har skrevet om, enn at noen har lagt inn kommuner i Brasil. Haros 24. apr 2008 kl. 22:08 (CEST)
Selv syntes jeg amerikanske county's fra USA kommer opp like ofte. — Kagee 24. apr 2008 kl. 22:21 (CEST)
Enig med begge tre, det er mye brasilianske og USAske kommuner, men det gjelder å skrive på og oversette med det en kan, selv har jeg bidratt med Absolut Vodka i kveld, det får holde... mvh - Ulf Larsen 24. apr 2008 kl. 22:40 (CEST)
Tror du må gjøre litt research. Absolut Vodka er solgt av Vin&Sprit ut av Sverige.--PeccataMundi 24. apr 2008 kl. 22:48 (CEST)
Ovenstående er en unødvendig, spydig kommentar. Ulf Larsen har vært svært så edruelig ettersom salget av Vin & Sprit ennå ikke er gjennomført - det er undertegnet en intensjonsavtale i mars og Pernod Ricard kommer inn - takket være 55 millarder svenske kroner. Men foreløpig har Larsen rett i det som er skrevet. 91 24. apr 2008 kl. 23:11 (CEST)
Tror man skal være litt edruelig med å kalle andre sine kommentarer for spydige. Reinhard Heydt 24. apr 2008 kl. 23:23 (CEST)
Dette har vært diskutert før, bare at det dreide seg om wikipedias dekning av fotball og fotballspillere, eller altfor god dekning om Harry Potter-relaterte emner. Det blir fort mange artikler innenfor enkelte kategorier. Det som er bra med wikipedia, er at man kan skrive om emner man har greie på, og som interesserer en (eller oversette artikler om emner man interesserer seg for, fra faglig holdbare artikler på andre språk). Resultatet blir bra, selv om det ser litt skjevt ut fra tid til annen. Grrahnbahr 24. apr 2008 kl. 23:28 (CEST)
Økende mengde med perifere artikler setter krav til oppdatering. En opplysning har ingen verdi i seg selv, og dersom det er usikkerhet om sannhetsinnholdet, vil den være uønsket. Luking blir en utfordring fremover samtidig som kravet til kvalitetssikring fremmer behov for fagkunnskap blant administratorene. --SOA 25. apr 2008 kl. 10:58 (CEST)
Som SOA skriver bør artiklar som leggast inn ha ein sjanse til å vedlikeholdast seinare. Brasils kommunar er eit takknemlig tema i så måte, sidan ting som folketal i prinsippet kan oppdaterast automatisk frå databasar. Så vidt eg hugser blei oppretting av kommuneartiklane gjort halv eller heilautomatisk ved hjelp av informasjon frå ein slik database. Trur også at framgangsmåten var liknande for månge av våre artiklar om norske innsjøar.
"Tilfeldig side" vil også avsløre månge sports-artiklar av typen 6. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007 men gamle sportsresultat er ikkje noko som endrar seg over tid så vedlikehold er nokså lett også her. Skal vi først leite etter problematiske sider må det vere biografiane. Desse inneheld masse informasjon som ikkje eignar seg i tabellform i ein database, er krevjande å etterprøve og det kjem stadig ny informasjon, sjølv om avdøde personar. Bevegelsesmengde 25. apr 2008 kl. 13:38 (CEST)
Tabelldata er jo fristende å legge inn, men data som rappes fra en eller annen database som er mer eller mindre åpen er svært sjelden leksikalskt interessante. Som oftest krever slike data vedlikehold og er utdatert før de kommer inn på Wikipedia. — Jeblad 25. apr 2008 kl. 16:51 (CEST)
Befolkningsdataene til kommunene i Brasil ligger i en egen data-mal. Så den biten er rimelig lett å oppdatere. ZorroIII 25. apr 2008 kl. 18:19 (CEST)

Til bruker PeccataMundi: Som bruker 91 påpeker så har jeg mitt på det tørre mht opprinnelsesland, og selv om V&S er solgt ut så er det uansett produksjon lenge i Sverige. Om du ser på artikkelen så står det også opprinnelsesland Sverige. Jeg har ellers føyd til informasjon om salget. Dersom du mener artikkelen har behov for ytterligere informasjon så er det full anledning til å føye det til, Wikipedia er som kjent et kollektivt prosjekt, dvs alle kan bidra med sitt, så lenge det er basert på fakta.

Ditt innlegg gir meg ellers en god anledning til å skrive litt om hvordan jeg arbeider med artikler. Jeg er ikke særlig interessert i vodka, men fant tilfeldigvis en god artikkel om Curt Nycander i Dagens Nyheter og tenkte at det måtte kunne brukes som underlag for en artikkel om Absolut. I tillegg til det jeg fant der så regnet jeg med at jeg kunne oversette noe fra svensk og engelsk, og det stemte. Jeg så heller ikke noe poeng i å skrive det hele ferdig i en økt, men nå er det altså gjort, forhåpentligvis finner noen det verd å lese. Ulf Larsen 25. apr 2008 kl. 19:35 (CEST)

Det er altfor unotabelt og unødvendig å skrive om en kommune med 4000 innbyggere i Brasil! Det kommer aldri opp artikler om norske tettsteder med tilsvarende inbyggertall.Martin Nygaard
Du trenger ikke gå langt for å finne artikler om svært små steder på nowiki... Og husk at dette er wikipedia på bokmål/riksmål - ikke norsk wikipedia. Derav følger at vi like gjerne bør dekke små kommuner i Brasil som ditto i Norge. mvh - Ulf Larsen 27. apr 2008 kl. 19:28 (CEST)
Martin Nygaard: Jevnaker kommune har 6300 innbyggere, og det finnes sikkert noen under 4000. Foreslår du at vi sletter dem? — Kagee 28. apr 2008 kl. 11:51 (CEST)
Prøv Utsira kommune med 212 innbyggere. Blue Elf 28. apr 2008 kl. 14:12 (CEST)

Det er generelt alt for få artikler som omhandler land i Amerika. Vi burde skrive mange flere og omfattende artikler om viktige land som Mexico, Argentina og Brasil. Kjetil2006 25. apr 2008 kl. 20:12 (CEST)

Skjulte kategorier rediger

Jeg skrev først dette innlegget på Kategoridiskusjon:Skjulte kategorier, men så slo det meg at det kanskje var bedre å ta det opp her, da det kan ha interesse av å få svar fra flere:

Altså: Hva er poenget med skjulte kategorier. Dette er svært lite brukervennlig! --Odd Eivind 28. apr 2008 kl. 14:51 (CEST)

Noen kategorier skal skjules, da de ikke har noe i vanlig artikkelvisning å gjøre, for eksempel Kategori:Stubber 2008-04 og lignende. Akkurat like lite er det brukervennlig for deg som nødvendig for våre lesere å se denne og lignende kategorier. En oversikt over skjulte kategorier finner du nederst på siden i redigeringsmodus. I tillegg kan du velge å vise skjulte kategorier i alternativet under Tilleggsfunksjoner i dine innstillinger. H92 (d · b · @) 28. apr 2008 kl. 15:03 (CEST)
Fikk en forklaring i kategoridiskusjonen nevnt ovenfor om at jeg kan slå på en tilleggsfunksjon, så da er problemet ute av verden for min del. --Odd Eivind 28. apr 2008 kl. 16:36 (CEST)

Norske fotballmaler rediger

I gårkveld rydda jeg opp i 3. divisjons-malene, oppretta nye og la dem inn i riktige artikler. Mange fotballlag i Norge har lag i mange ulike serier (f.eks. RBK) og derfor lurer jeg på om vi skal slutte å bruke {{norsk fotball}} i artikler som handler om fotballlag og bare bruke den i de artiklene som den handler om (eliteserien i fotball, Norges damelandslag i fotball, etc.)?

I samme slengen har jeg lyst til å lufte idéen om å få nytt utseende på 2. divs.-malene (eksempel) og muligens {{Tippeligaen}} og {{1. divisjon fotball for menn}} (droppe den nederste delen som handler om norsk fotball). — Jóna Þórunn 27. apr 2008 kl. 17:12 (CEST)

Jeg tror ikke den nederste delen er nødvendig å ha med, nei. Haakon K 28. apr 2008 kl. 06:45 (CEST)
Enig i at den nederste delen i {{Tippeligaen}} og {{1. divisjon fotball for menn}} ikke er nødvendig å ha med. Marius2 28. apr 2008 kl. 19:04 (CEST)
Da fjerner jeg den nederste delen og endrer 1. div malene. — Jóna Þórunn 29. apr 2008 kl. 10:35 (CEST)

Kirkebilder rediger

Vi har nå fått tillatelse til å bruke mange bilder fra kirkenorge.no, se Commons:Tinget for mer info. Finn Rindahl 28. apr 2008 kl. 23:15 (CEST)

Flotte greier! — Jeblad 29. apr 2008 kl. 00:07 (CEST)

«Yttringsfrihed bør finne sted» rediger

Paragraf 100 i Norges Grunnlov lyder «Yttringsfrihed bør finne sted» [3], som senere er tolket av Yttringsfrihetskommisjonen slik at «bør» skal leses som «skal» på moderne norsk. Videre sies det i Stortingsmelding nr 57 «I ytringsfrihetens tjeneste» (2000-2001) at «Ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for en demokratisk styreform og en vesentlig basis for kulturell utvikling i samfunnet. Et fungerende demokrati krever en befolkning som kan delta fritt i meningsutveksling om politikk og andre samfunnsspørsmål.» [4] Sammenholdes dette med Yttringsfrihetskommisjonens uttalelse om forhåndskontroll «Konklusjonen må derfor bli at det er en grunnleggende forskjell på forhåndskontroll og etterfølgende ansvar. Forskjellen kan ikke reduseres til et spørsmål av teknisk art. Kommisjonen legger etter dette til grunn at forhåndskontroll må oppfattes som en særlig uheldig form for sanksjon mot ytringer.» [5]

…det eneste problemet er at nye medier ikke nødvendigvis er inkludert, dette gjelder trykt skrift. Dette har Ytringsfrihetskommisjonen omtalt «Ved den senere fortolkning av Grl. § 100, 1. punktum har man imidlertid holdt strengt på ordlyden og utelukket nye massemedier fra beskyttelsen mot forhåndssensur, selv når det kan hevdes at de nye mediene har utfylt eller overtatt den rollen som trykt skrift tidligere hadde som medium for kvalitativ kommunikasjon om visse emner. Kanskje har grunnlovsfedrenes etterkommere ment at de gamle gikk vel langt i sin frihetsrus i 1814, og at det derfor ikke er grunn til å følge deres anvisninger lengre enn strengt nødvendig.» [6] Så kan en jo lure på om vi faktisk gjør rett i å rydde i etterkant eller om vi skal drive forhåndssensur. — Jeblad 29. apr 2008 kl. 18:15 (CEST)

Brukere som oppretter artikler om emner de tar rediger

På grunn av at enkelte av systemene som brukes for å påvise juks i besvarelser til skoler og universiteter bruker Wikipedia som en av mange kilder, så kan det oppstå situasjoner hvor våre brukere skriver artikler på Wikipedia mens de tar emner og under forberedelser til større arbeider. Når de da senere bruker sine egne «notater» i besvarelser så blir de tatt for juks av disse systemene. Jeg vet ikke helt hvordan vi skal få formidlet dette til studenter ved skoler og universiteter, men for disse studentene så kan situasjonen bli mildest talt vanskelig selv om det de har gjort er veldig forståelig fra vårt ståsted. — Jeblad 21. apr 2008 kl. 21:04 (CEST)

Er vel vanskelig å formulere dette slik at de får vite det, men om noen kommer med henvendelse om juks skal det ikke være vanskelig å bekrefte at vedkommende har skrevet avsnittet selv i artikkelhistorikken (dog, noe vanskligere for anonyme brukere) Mvh Røed (d · en) 21. apr 2008 kl. 21:29 (CEST)
Nok en grunn til å registrere seg! H92 (d · b · @) 22. apr 2008 kl. 16:22 (CEST)
En forfatter som også er student kan heller ikke ukritisk hente tekst fra egen publisert bok, og bruke dette i en oppgave / eksamen. En besvarelse / hjemmeoppgave / eksamen skal være et nytt produkt med korrekt bruk av kilder - ikke avskrift av allerede publisert materiale. Derfor vil skolearbeid i de fleste tilfeller ikke godkjennes selv om eleven kan vise til at h*n er forfatter på Wp. mvh Mr. Hill 22. apr 2008 kl. 23:00 (CEST)
Uansett er dette studentens og skolens problem så lenge vi ikke krever identifikasjon og ikke har noen mulighet til å bekrefte forfatterens identitet. En dialog mellom skole og student ordner dette best, jeg antar disse kontrollene ikke helautomatisk fører til stryk uten at noen ser på resultatet... Btd 23. apr 2008 kl. 00:02 (CEST)

Det er sendt en orientering til UiB, UiO og UiT. E-posten er gått i CC til OTRS. — Jeblad 30. apr 2008 kl. 14:42 (CEST)

et problem rediger

Hei, jeg er ganske ny med å aktivt skrive på wikipedia, og har et problem: Jeg klarer ikke å få til bilde-opplastning på sidene, selv om jeg har tatt bilden med mitt eget kamera. det står: "Handlingen du prøvde å utføre kan kun utføres av Autobekreftede brukere, Administratorer" Hva gjør jeg feil da? mvh Bubblemaker

Tja, si det… Muligens er det lagt inn en begrensing på hvor fersk bruker du kan være og fortsatt få lov til å laste opp bilder. Havner du på riktig nettsted? Vi lagrer kun unntaksvis i bokmålswikipediaen, vi lagrer bilder på Commons via Commons:Special:Upload etter at du har klikket deg gjennom en omstendelig hjelpeside. Der må du registrere en egen konto. Har du fulgt lenken Last opp fil i venstremargen? — Jeblad 29. apr 2008 kl. 20:31 (CEST)
Da får jeg rett og slett vente å se, om det er at jeg er "for fersk" bare, f.eks en uke eller noe, og samtidig prøve å sette meg inn i hjelpesidene til commons :S Bildene har jeg jo lagret på pc uansett. Vet du hva tidsgrensen er, om det kun er det som er problemet? Du kan jo se selv, om bildekoden er riktig skrevet- det er en rød link, som jeg klikker på og dermed får "glem det"-beskjeden. --Bubblemaker 29. apr 2008 kl. 22:37 (CEST)
Får du en beskjed direkte når du lager en billedlenke så er det en begrensing i bokmålsutgaven. Lag en konto på Commons og last opp bildet der 'med nøyaktig samme tittel så dukker bildet opp helt magisk. Bilder fra Commons fungerer helt som på Wikipedia, men kan brukes på alle prosjektene. Se også Commons:, og spesielt Commons:Special:Upload. — Jeblad 29. apr 2008 kl. 23:51 (CEST)
Okei, da skal jeg sette meg inn i commons etterhvert ;) --Bubblemaker 30. apr 2008 kl. 11:06 (CEST)

Flytting av brukere rediger

Det kommer nå en jevn strøm av forespørsler om flytting av brukere for å gi rom for globale brukernavn. Foreløpig er det kun administratorer på de forskjellige prosjektene som får registrere slike. Er det noen motforestillinger mot å gjøre Wikipedia:Flytting av brukere til gjeldende regelverk? Det er vel stort sett jeg som har skrevet denne, så det er helt sikkert mye jeg har oversett. Det er også en tidligere diskusjon på Tinget om SUL [7]. — Jeblad 23. apr 2008 kl. 15:33 (CEST)

Hvorfor skal administratorer ha førsterett på å velge globale brukernavn? Punktene ser forholdsvis greie ut... Zaarin 23. apr 2008 kl. 15:49 (CEST)
Det vil være en fordel for det store flertall dersom globale brukernavn kan gjennomføres, følgelig bør det iverksettes snarest mulig, og enklest mulig. Jeg reagerer på at forslaget er noe omstendelig (f.eks 4 ukers frist). Det bør være korte frister og enklest mulig prosedyre, så det blir lite grunnlag for krangler og spilt tid for admin/byråkrater. Ulf Larsen 23. apr 2008 kl. 15:56 (CEST)
SUL er kun tilgjengelig for administratorer for øyeblikket, men jeg regner med at det blir endret. Når det gjelder 4 uker som frist så tror jeg dette er nødvendig da det en i praksis snakker om er ikke flytting av kontoer men sletting av kontoer. Få brukere vil ha noe forhold til at kontoen har byttet navn, så i praksis er kontoen tapt. — Jeblad 23. apr 2008 kl. 16:48 (CEST)

På to punkter kunne jeg tenke meg et mer restriktivt regelverk. Det står:

"Der brukeren har en betydelig bidragsmasse, og/eller er en kjent bidragsyter under dette navnet, så bør det finnes tungtveiende grunner før det er aktuelt med flytting."

I slike tilfeller mener jeg flytting mot noens vilje bør være så å si utelukket.

Jeg tror også vi bør ha et krav om at brukere som vil overta eksisterende brukernavn her (i det minste navn med bidrag) bør ha et reelt behov for å bruke akkurat dette brukernavnet på norsk Wikipedia. Har de aldri gjort redigeringer her har de f.eks. neppe et slikt behov. Er de aktive og legger rutinemessig inn interwikilenker er det derimot lettere å forstå et slikt ønske.

10 bidrag oppfatter jeg som en kritisk grense. Det bør sterke grunner til for å frata en bruker med mer enn 10 bidrag brukernavnet mot vedkommendes vilje, medmindre brukernavnet ikke er brukt på svært lang tid (minst et år, kanskje to). Jeg tror også det skal vesentlig mer til for å overta vanlige navn (Niels, Ola, Peter, Johannes) og ord enn brukernavn av mer personlig natur som den som vil overta har et spesielt forhold til. En absolutt øvre grense for hvilke navn som kan flyttes ufrivillig bør ligge på 20-30 bidrag, og som nevnt være betinget av at kontoen har vært ubrukt lenge. Kph 23. apr 2008 kl. 19:41 (CEST)

Det bør kanskje ikke inn i regelverket, men det kan jo i noen tilfeller være lov å spørre på en pen måte om noen kan tenke seg å bytte brukernavn dersom en global bruker har samme navn. Det er ikke sikkert alle har et like nært forhold til brukernavnet sitt, og med en høflig dialog kan man i enkelte tilfeller unngå krangler og en tidkrevende prosess. Floyd 23. apr 2008 kl. 23:49 (CEST)
Bør dette i så fall utføres av den som vil overta kontonavnet? ZorroIII 23. apr 2008 kl. 23:58 (CEST)

Selv har jeg ikke noe forhold til brukernavnet (selv om det er mitt navn), om noen gjerne vil ha ulflarsen globalt så greit nok for meg, jeg kan være ulflarsen1 eller noe annet. Det er mye viktigere at jeg får et brukernavn jeg kan bruke på alle prosjektene. Derfor bør også prosedyren rundt dette gjøres enkel, så vi raskt kan få dette gjennom. Ulf Larsen 24. apr 2008 kl. 11:47 (CEST)

I utgangspunktet må de involverte selv løse opp i flokene da det ikke finnes noen sentral styring. Det blir noe feil om vi skal innføre en sentraladministrasjon for å få gjennomført SUL-konseptet. Først når de involverte ikke klarer å få en løsning så kan andre eventuelt komme inn og gi råd. Uansett må vi finne ut hva vi vil, og de regler vi kommer frem til bør være tilgjengelig på andre språk. At en del gjerne gir fra seg brukernavnet er greit nok, men jeg tviler på om dette er allmengyldig for brukere flest. — Jeblad 24. apr 2008 kl. 11:49 (CEST)
Her som i andre forhold så kan man velge hva man vil fokusere på, ulempene eller fordelene. Jeg mener vi alle har så klare fordeler av felles innlogging på tvers av prosjektene at de små ulemper det eventuelt må medføre, dvs endring av brukernavn, må være en liten pris å betale. Jeg ønsker å gi et klart signal at det for min del ikke er noe problem å endre brukernavn, og jeg regner med at de fleste bidragsyterne her inne har samme pragmatiske innstilling til dette.
At det må opprettes nye konto for hvert av søsterprosjektene en ønsker å bidra på har vært en hemsko og et problem lenge, at vi nå ser slutten på det er veldig bra, la oss fokusere på det og ikke de små utfordringene det vil kreve å få dette gjennomført. Ulf Larsen 24. apr 2008 kl. 13:04 (CEST)
Hvis vi anonymiserer en skribent som har opprettet, og/eller forfattet en artikkel som kan oppfattes som et verk, så åpner det for et vi muligens ikke kan oppfylle GFDLs krav til identifisering av hovedforfattere. Fire uker i denne konteksten er nokså kort tid. Jeg er helt på linje med KPH når det gjelder om vi skal ha en restriktiv linje. — Jeblad 24. apr 2008 kl. 15:08 (CEST)
Det er vel ikke snakk om å anonymisere noen. Dersom det er en som mener han bør ha ulflarsen som brukernavn og jeg tar ulflarsen1 eller noe annet så har jeg fremdeles min historie her, det er ikke verre enn det. Det vedkommende får er brukernavnet, om det teknisk er problematisk så er det vel enkelt å legge inn en henvisning til at alle bidrag gjort av ulflarsen1 før en viss dato er under ulflarsen - så er det løst på en enkel og smidig måte. Men jeg går ikke konkret mot noen frister, la jeg er kun for å gjøre det så enkelt som mulig så vi får gjennomført dette. Jeg tror heller ikke at det blir så mye problemer i praksis, rett og slett fordi vi ikke er så mange. Av de titusenvis av registrerte brukere her så er knapt noen hundre aktive, og sammenfallende brukernavn her bør vi enkelt kunne ordne. Ulf Larsen 24. apr 2008 kl. 15:39 (CEST)
I praksis skjer en anonymisering for de brukerne som har få bidrag. De vil neppe ha tilstrekkelig erfaring til å spore opp sin flyttede konto. At det finnes gode intensjoner behøver ikke å være i konflikt med at vi etablerer gode rutiner. Det finnes en logg for endring av brukernavn [8], men hvor mange brukere vil koble en navnenedring med at de ikke lengre klarer å logge inn på sin konto? — Jeblad 24. apr 2008 kl. 16:09 (CEST)
Da må vi jo bare få på plass en fin infoside som vises når noen prøver å logge inn og får beskjed om at de har skrevet feil passord, som forklarer hva som kan ha skjedd, og hvor de kan henvende seg for å få hjelp til å nøste opp i det som har skjedd. Forøvrig vil jeg stå langt fram i køen for å bli flerprosjektsbruker. bombadil 24. apr 2008 kl. 21:32 (CEST)
Jeg er helt enig i at det bør være tungtveiende grunner før noen får brukernavnet sitt fratatt. Såvidt jeg forstår, finnes det ikke så mange «globale brukere», så jeg tviler på at det vil bli noe stort problem. I så fall bør prosessen involvere begge parter og søkes løst på laveste nivå først, uten en administrator som mellommann i begynnelsen. Dieus 25. apr 2008 kl. 21:21 (CEST)

Jeg mener vi først bør sette fast noen prinsipper her, i samsvar med hva vi gjør ellers:

  1. Det er viktig å få gjennomført globale kontoer, av en rekke grunner.
  2. Navnekonflikter må løses på lavest mulig nivå, dvs mellom brukerne.
  3. En bruker kan kun overta en annen brukes konto hvis den ikke brukes, dvs er ubenyttet i en periode på 6 mnd, eller er benyttet til vandalisme, har blitt blokkert gjentatte ganger o.l. I såfall avgjør en byråkrat om den som etablerer global konto skal få den.

Jeblads forslag er for omfattende. Det bør gjøres enklest mulig, og ansvaret bør legges på brukerne. Om jeg vil ha en global konto så er det mitt ansvar å kontakte den mitt brukernavn kolliderer med. Om hun/han ikke vil gi fra seg kontoen i angitte språkversjon så må jeg velge et annet globalt brukernavn, med mindre jeg kan vise at kontoen ikke brukes eller brukes til vandalisme.

En slik fremgangsmåte legger minimalt arbeid på byråkrater, det blir brukerne selv som må ordne opp, og det er også naturlig. I tillegg til å ha et svært enkelt regelverk, med ansvar på brukeren, så bør vi gå for at globale brukerkontoer gjennomføres for alle, så fort som mulig, ganske enkelt fordi det ikke blir mindre kollisjoner etterhvert. Jo raskere vi gjennomfører dette, jo bedre! Ulf Larsen 29. apr 2008 kl. 10:30 (CEST)

Enig med Ulf. Slike ting bør holdes enklest mulig. --Kjetil_r 29. apr 2008 kl. 13:36 (CEST)
Globale brukernavn gjelder for alle brukere, men er for øyeblikket kun påslått for administratorer. Brukerne selv kan ikke løse flytting av kontoer, det må inn en byråkrat for å gjøre selve flyttingen. Det vil være helt uaktuelt å la brukere selv gjennomføre flyttinger av andre brukere, det antar jeg de fleste har forståelse for at er og bør være umulig.
Hvis det skal være tilstrekkelig grunnlag for flytting at en konto er ubenyttet i 6 måneder, så tror jeg nok svært få er enige i dette da det vil gi en del merkelige utslag. For eksempel vil følgende tidligere administratorer kunne miste brukernavnet på denne bakgrunn: Beavis, BjarteSorensen, Christian List, Duffman, E23, Pladask, Samuelsen, ThorRune, Tokle, Vibeke, Vikingstad og Wintermute.
Hvis en skal bruke gjentatte blokkeringer som et kriterium så er det svært mange ordinære brukere som også kan miste brukernavnet. Hvis dette skal brukes som premisser for en tvungen navneendring så må dette opp til avstemming, for konsekvensene blir alt for omfattende. — Jeblad 29. apr 2008 kl. 14:00 (CEST)
Jeg har IKKE skrevet at brukerne selv skal flytte kontoer!!! At byråkrater flytter er det INGEN diskusjon om. Så er forhåpentligvis den ballen lagt død. Antall måneder er ikke viktig for meg, om et flertall vil ha fem år så greit nok, det sentrale er enklest mulig, og at brukerne selv ordner opp. Og igjen, det betyr at de avklarer eventuelle kolliderende brukerkonto seg mellom. Når det er avklart, så kan de gå til byråkraten og få en konto flyttet. Igjen - enklest mulig og arbeidet (og eventuell krangling) plasseres der den skal være, hos brukerne. Mitt prinsipp/forslag her vil medføre minimalt av arbeid for byråkrater og legge et eventuelt problem der det hører hjemme, hos brukerne selv.
For å gi et eksempel: Om noen har tatt ulflarsen på finskspråklig Wikipedia og jeg ikke vil endre brukernavn når jeg går global så må jeg da bli enig med denne finnen, og det er da mitt ansvar. Blir jeg ikke enig så får jeg ikke noe globalt brukernavn, så enkelt er det. Byråkraten kan jeg først kontakte når alt er i orden mht eventuell overtakelse av brukernavnet til finnen. Kanskje går han med på det om jeg oversetter en artikkel om Finland, donerer 100 Euro til Wikimedia Foundations, eller byr han en øl neste gang jeg er i Helsinki, uansett så slipper byråkrat JHS og andre å bry seg om det, de bare flytter kontoen hvis vi blir enig, ellers skjer intet. Ulf Larsen 29. apr 2008 kl. 15:10 (CEST)

Jeg har nå laget et kraftig revidert utkast til regler, ligger på diskusjonssiden til Wikipedia-diskusjon:Flytting av brukere og jeg foreslår at det legges til grunn for den videre diskusjonen. Jeg mener dette forslaget som er basert på at brukerne ordner opp seg imellom er mer på linje med våre generelle regler (problemer løses enklest mulig) og det vil gi byråkratene minimalt med arbeid rundt dette.

Dette er utvilsomt noe som bør avklares raskt, jeg ser at JHS allerede har fått flere henvendelser rundt flytting av brukere og det er grunn til å tro at det vil øke. Et enkelt og funksjonelt regelverk er derfor på sin plass. Jeg mener at det generelle prinsippet her - dvs brukerne ordner seg imellom, er så grunnleggende at vi bør foreslå for andre språkversjoner og stiftelsen at dette legges til grunn for hele arbeidet med flytting. Ulf Larsen 1. mai 2008 kl. 06:55 (CEST)

Forslaget åpner for at troll kan kreve å overta kontoer til brukere på dette prosjektet. Det er flere andre problemer som oppstår rundt dette som mangler klare løsninger i forslaget. Etter min mening er det langt bedre å sørge for at slikt er fanget opp før diskusjonene oppstår, slik at ikke de få som skal forestå dette arbeidet blir sittende som noen slags «meklingsmenn» mellom kranglende parter. Manglende retningslinjer vil neppe redusere arbeidsmengden. — Jeblad 1. mai 2008 kl. 14:01 (CEST)
Forslaget kan enkelt tilpasses for å bøte på dette problemet, noe jeg allerde har gjort etter Jeblads innlegg. Jeg mener Jeblad her har feil utgangspunkt, det bør ikke være slik at «de få som skal forestå dette arbeidet blir sittende som noen slags «meklingsmenn» mellom kranglende parter». Dels er det misbruk av byråkratene og dels er det å gi de en posisjon de ikke behøver. Igjen - dette bør løses av de involverte brukerne, og klarer de ikke løse det, vel så blir det ikke noe globalt brukernavn på de, så enkelt er det. Helt konkret, om en på dewiki har brukernavnet hansen, ønsker å ha det globalt og ikke blir enig med den som har hansen her, vel så får han ikke det brukernavnet globalt. Enkelt og greit og ikke noe behov for å pålegge byråkrater og/eller andre utenom de involverte brukerne ekstra arbeid. Ulf Larsen 1. mai 2008 kl. 14:08 (CEST)

Avrundede arkfaner rediger

 
Avrundede arkfaner i utlegget Monobook

Arkfanene ble runde mens jeg leste om status på runde hjørner. Mange nettlesere har fått dette eller vil få det. I og med at det ikke ødelegger funksjonalitet om det ikke fungerer så la jeg det inn. Noen nettlesere er svært gode på å få hjørnene pene, de bruker antialiasing og gode algoritmer, mens andre er litt mer Harry. Personlig mener jeg arkfaner er greie med avrundede hjørner, men en del andre språk har gått helt av hektene og gjør det meste rundt. Hjørnene blir kun runde etter at nettleserens cache er slettet. ;) — Jeblad 25. apr 2008 kl. 01:12 (CEST)

Looking good ;) Laaknor 25. apr 2008 kl. 01:27 (CEST)
Dere nerder altså, dere er bare så vanvittig nerdete alle sammen! ;p - Soulgeeker 25. apr 2008 kl. 13:36 (CEST)
Hva er dette for noe tull, det er ingen runde hjørner i Internet Explorer 6!  Kagee 25. apr 2008 kl. 13:51 (CEST)
Finn en sag og sag av hjørnene på skjermen så de blir runde! — Jeblad 25. apr 2008 kl. 16:48 (CEST)
Eller kjøp en liter bensin til 12 kroner (billigere en brus!), og brenn skjiten. (Og med skjiten mener jeg IE6, bare så det er klart. Hjørnene er fine.)   Jon Harald Søby 25. apr 2008 kl. 17:49 (CEST)
Bare så det er sagt, langt under skallet er IE gamle Mosaic! Så ikke vær slem mot Mosaic, uten denne ville ikke nettet blitt det som det er! — Jeblad 25. apr 2008 kl. 22:02 (CEST)
Hva er dette forno, hvor kan jeg få runde hjørner og støtter Opera dette? Hva er det som blir rundt, Wikipedia? Beklager, men jeg skjønte ingenting. Marcus 26. apr 2008 kl. 12:45 (CEST)
Fanene på toppen av alle sider har fått runde hjørner. Irriterende nok ser det ikke ut som om Opera støtter dem enda. Kanskje det kommer i 9.5? — Kagee 26. apr 2008 kl. 17:18 (CEST)
... jeg skjønte heller ingenting, med Firefox. Hvilke sider? Selve fanene? Hva har det isåfall med Wikipedia å gjøre? Mvh. Mewasul (d) 26. apr 2008 kl. 17:28 (CEST)
Redigeringsfanene på WP (artikkel, diskusjon, rediger, historikk, flytt, overvåk +++). — Jóna Þórunn 26. apr 2008 kl. 17:30 (CEST)
Ah, oppklarende, jeg bruker modern. Takk :) Mvh. Mewasul (d) 26. apr 2008 kl. 18:05 (CEST)
En god del «features» fungerer ikke, eller fungerer helt annerledes, i andre utlegg enn Monobook. Det gjelder spesielt en del valgbare tilleggsfunksjoner som tar utgangspunkt i spesielle strukturer i Monobook. For eksempel bruker fila MediaWiki:Gadget-edit-ingres.js identifikatorene ca-addsection og ca-history. Hvis disse ikke blir påvist så vil tilleggsfunksjonen terminere og arkfanen med «0» for å redigere ingressen i artikler vil aldri dukke opp. Mye funksjonalitet blir kodet slik at dette skal bli minst mulig synlig, og at det i de tilfellene hvor det kræsjer så skal det skje uten dramatiske feil, men av og til så vil det altså skje. — Jeblad 27. apr 2008 kl. 00:58 (CEST)
Jeg ser fremdeles ikke avrundede hjørner i Safari, er ikke det den ultimate nettleseren ifølge Wikipedia-nerder? Marcus 27. apr 2008 kl. 13:41 (CEST)
Nei, for den er ikke fri. Firefox er det ultimate. Jon Harald Søby (sertifisert[1] Wikipedia-nerd[2]) 27. apr 2008 kl. 20:04 (CEST) (   Stigmj 28. apr 2008 kl. 16:51 (CEST))
Safari? Forlatt PCens virus og andre uting, til fordel for noe som virker skikkelig, du også? H92 (d · b · @) 28. apr 2008 kl. 14:35 (CEST)
Høh? I hvilken browser virker avrundede hjørner? Og H92, Safari er jo Mac OS X' egne nettleser? Marcus 29. apr 2008 kl. 15:28 (CEST)
Ja, men man kan få Safari til PC også. Mente å huske (og du skrev over at) du brukte Opera, så jeg regnet med at du brukte PC, og derfor lurte jeg på om du hadde byttet eller noe. ;) H92 (d · b · @) 29. apr 2008 kl. 15:47 (CEST)
Geco, slik den brukes i Firefox 2.0 og andre har raggete hjørner. Safari og Geco i ny versjon, slik som i Firefox 3.0, bruker aliasing og får svært pene hjørner. Resten vil rendre det her som ordinære kantede hjørner. [9]Jeblad 29. apr 2008 kl. 15:37 (CEST)
Hm, ble litt nysgjerrig på hvordan det ser ut i Voyager. Kanskje på tide å finne meg en bra versjon av UAE. - Soulkeeper 1. mai 2008 kl. 00:30 (CEST)

To nye oversettelsesmotorer for iw-lenker rediger

Det er lagt inn to nye oversettelsesmotorer i tillegg til Altavista Babelfish [10] (Systran), dette er Google sin Translate [11] og GramTrans [12]. Som tidligere er disse ikke egnet for direkte artikkelproduksjon, de er kun egnet for enkle sanity checks. For å få opp de nye motorene så dette være valgt under «Tilleggsfunksjoner» i Spesial:Innstillinger, og nettleserens mellomlager må oppfriskes. — Jeblad 29. apr 2008 kl. 23:47 (CEST)

Hos meg (i skinet Modern) vises bare GramTrans, og da bare for språkene dansk, svensk og engelsk (noe som tilfeldigvis er blant de få språkene der dette er lite vits i! ). Bytter jeg til monobook vises fortsatt bare GramTrans, og da bare for engelsk. Hva kan være galt? --Kjetil_r 1. mai 2008 kl. 01:06 (CEST)
Jeg har ikke sjekket alle skinene, men noen av de vet jeg at ikke fungerer med svært mange «gadgets» for de mangler en del av elementene som disse bruker for å navigere seg rundt i html-grauten. Hvorfor GramTrans funker, men ikke andre er ikke godt å si i farten… Jeg antar du har refresh'et mellkmlager og alt det der. Har du sortert noen av lenkene på topp? Scriptet bruker dette som hint om hva du kan av språk for å unngå å legge inn alle mulige oversettelser. (Hvis ikke et språk sorteres opp som finnes på Altavista Babelfish eller på Google Translate så vil ingen av disse dukke opp! Hvis engelsk og de nordiske språkene sorteres opp så vil ikke GramTrans bli med i venstremargen for da er det ingen igjen å oversette.) — Jeblad 1. mai 2008 kl. 01:29 (CEST)
Rundt i fjor sommer rappet jeg en babelfish-kode fra Jeblads m.b.js. Jeg kan huske at jeg aldri så linkene i IE7, så hvis det er samme koden tipper jeg at det ikke virker for IE-brukere. H92 (d · b · @) 1. mai 2008 kl. 14:48 (CEST)
Testet i Opera 9.26, IE 6.0 og 7.0 og Firefox 2.0. — Jeblad 1. mai 2008 kl. 18:41 (CEST)
Har forsøkt å skru av sortering av IW-lenker, og forsøkt å bruke monobook både i Firefox 3, Seamoney og Konqueror. Jeg har selvsagt refreshet cache. Fortsatt bare GramTrans, og fortsatt bare for engelsk, svensk og dansk. Er det ingen andre som har lignende problemer? --Kjetil_r 1. mai 2008 kl. 22:29 (CEST)
Jeg ser samme i Safari. H92 (d · b · @) 1. mai 2008 kl. 22:37 (CEST)
Også bytter jeg litt på valgene under «Interwiki-lenker», og plutselig fungerer det etter hensikten. Ja ja, jeg kan leve med en litt ny sortering av interwiki. Dette virker umiddelbart som et meget nyttig verktøy til sanity checks, takk til Jeblad for å ha satt i stand dette. --Kjetil_r 1. mai 2008 kl. 23:03 (CEST)
Muligens noen avhengigheter som ikke er helt opplagt… Det er ikke så ofte en har bruk for dette så kanskje det er mulig å få til noe enklere. Tankegangen var at de språkene en kan er de som sorteres opp, og dermed ble disse brukt for å velge ut hvilken oversettelser som skulle tas med. — Jeblad 1. mai 2008 kl. 23:44 (CEST)