Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-50

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Skole-brukere

Jeg har bare lyst til å ta opp enda en idé med dette temaet. En liten oppsummering for de som ikke kjenner det:

Offentlige IP-adresser blir ofte blokkert. Mange skoler har samme IP-adresse, så det er ikke en elev på en skole som gjør hærverk. Det kan være en elev på over 100 skoler i Oslo! Nå blir IP-adressene blokkert på nytt og på nytt. Det er jo alltid noen som har lyst til å gjøre hærverk! Tidligere er det blitt foreslått følgene løsninger. Den uthevede er den som blir brukt nå!

• Konstant blokkering
• Ikke blokkere
• Blokkere, men la registrerte brukere redigere (kan ikke lage bruker)

Min nye idé:

Hvorfor kan ikke hver skole ha en egen bruker som de (alle elever) automatisk logger inn på når de går på wikipedia? Da kan man blokkere en og en skole for hærverk, fra den skolen. Da kan vi også konstant blokkere IP-adressene til disse skolene konstant! Jeg tror det er et system som vil virke mye bedre! Kan dere andre også fortelle meg hva dere mener? EivindB 30. nov 2006 kl. 09:19 (CET)

Tja, det som jeg ser for meg som et problem er at vi flytter hærverket over fra uregisterte brukere (som er forholdsvis enklet å sile ut) og over på registerte vandaler (som er betraktelig verre å få med seg). Ljalvik 30. nov 2006 kl. 09:35 (CET)

Det er ikke aktuelt å åpne for flerbrukerkontoer som brukes av en skole. Brukerkontoer skal være personlige, av hensyn til kreditering av artikler under GFDL-lisensen. Cnyborg 30. nov 2006 kl. 12:59 (CET)

Når Ip-adressen på skolen min blir blokkert, kan jeg ikke redigere med brukeren min heller, trodde det egentlig skulle gå ann. Bogean 30. nov 2006 kl. 10:18 (CET)

Når en IP blir blokkert kan administratoren bestemme om registrerte brukere skal kunne logge seg på eller ikke, er litt forskjellig praksis fra gang til gang på nåværende tidspunkt. Mvh Røed (d · en) 30. nov 2006 kl. 13:05 (CET)

Det henger igjen en del gamle blokkeringer som tar hele IP-adressen. Etter hvert vil disse endres. Dette skjer også hvis enkeltbrukere er blokkert med brukernavn og prøver å logge på. Da blokkeres IP-adressen for en kortere tid. 82.199.0.130 30. nov 2006 kl. 13:30 (CET)

Bogean, si meg IP-adressen, så kan jeg se på det. Hvis det fortsatt er et prroblem... ϑ Marcus 30. nov 2006 kl. 15:40 (CET)

Det har ikke skjedd på en stund nå, jeg fikk vandalene til å slutte å blanke ut sider. Men takk likevel, skal si ifra hvis det skjer igjen. Bogean 30. nov 2006 kl. 20:44 (CET)

Ingenting er bedre enn det! tusen takk for det! :D -- Atluxity^wp:ea 30. nov 2006 kl. 21:23 (CET)

Vil det ikke være mulig å få det gjennom? Det ville løst problemet med hærverk fra skoler en gang for alle, og det ville blitt mye mer rettferdig! Hva med å samarbeide med Oslo-skolene da? Når man blir ungdomsskole-elev (barneskole også tror jeg) får man et brukernavn på et program som heter class-fronter. Mitt navn er for eksempel eivinb1611. Det er det ingen brukere på wikipedia som har. Hva med å lage en avtale med skolene som gjør at når elever får bruker på class-fronter får de det også på wikipedia? Da uten mulighet for å logge av (hvis det går fra wikipedia sin side. Hvis ikke vet jeg skolene kan det!). Så kan vi slette brukerne når de er ferdig på skolen, hvis de ikke vil beholde brukeren selvfølgelig! EivindB 30. nov 2006 kl. 23:24 (CET)

Brukerkontoer kan ikke slettes i Wikipedia uten at en dermed bryter den implisitte avtalen en inngår med brukerne via GFDL. Det en kan gjøre er at når felles pålogg kommer så kan den nødvendige lenken i ObjectID legges på en side som kontrolleres via class-fronter. Dette har fordeler og ulemper på samme måte som å legge denne på et ordinært webhotell. Hvorvidt vi kan fremtvinge at disse url'ene skal ligge på spesifikke webtjenester er jeg usikker på, men jeg tror ikke det. — Jeblad 1. des 2006 kl. 00:49 (CET)

Ukens dugnad: Sovjetunionen

Sovjetunionen er vårt nye dugnadsprosjekt. Jeg har ikke tilgang til IRC, kunne noen være behjelpelig med å endre emnet på #wikipedia-no for å gjenspeile endringen? Jeg håper mange er med til å løfte denne tynne, men historisk viktige artikkelen til god Wikipedia-standard! --Lipothymia 30. nov 2006 kl. 18:51 (CET)

Høres ut som en bra dugnad, mange emner + at den engelske artikkelen er anbefalt. God redigering alle sammen! ϑ Marcus 30. nov 2006 kl. 19:43 (CET)

Interessant tema! Da har jeg fyllt på litt, men mye mangler fremdeles. Harald Hansen 1. des 2006 kl. 12:59 (CET)

Klasser

Vil ikke en "class" virke på no: selv om den virker på en:? Jeg tenker på <div class="references-small">. ϑ Marcus 30. nov 2006 kl. 19:41 (CET)

Ikke uten at css-koden er oppdatert. Se WP:CSS. ZorroIII 30. nov 2006 kl. 19:44 (CET)

Vel kan noen gjøre det for meg ... Jeg har prøvd på den lenken, men virka det? ϑ Marcus 1. des 2006 kl. 14:02 (CET)

Mal til album

Jeg kunne ikke finne en mal til et vanlig CD-album. Noen som vet om det er en slik på Wikipedia fra før av?

Et eksempel på denne malen er her: http://en.wikipedia.org/wiki/Lunar_Strain Kristoffer A Gilje 1. des 2006 kl. 21:05 (CET)

Du finner en mal som er brukt her på wikipedia Achtung Baby. Ferale 1. des 2006 kl. 19:37 (CET)

OK, takk Kristoffer A Gilje 1. des 2006 kl. 21:05 (CET)

Statistikk?

For øyeblikket produserer vi noen færre nye artikler ukentlig enn Aftenposten. Vi har omtrent 160 mens de ligger i overkant av 200, fritt etter de små grå. Dagbladet (NTB?) ligger på rundt 120. Det er litt vanskelig å sammenligne størrelsen på de vi produserer og de Aftenposten produserer men jeg vil tro at de vi lager er gjennomgående mindre, kanskje sammenlignbare med NTB sine artikler eller enda mindre. Skal vi gjøre en kvalitativt god sammenligning så må vi muligens se på endring av faktisk tekstvolum i Aftenposten vs Wikipedia over noen uker. Jeg sier ikke at vi på noen som helst måte skal sammenligne oss med Aftenposten, spesielt ikke kvalitativt, men tallene sier litt om volumet på det vi produserer. Når vi i tillegg begynner å få tall på hvor mange som bruker bokmålspedia så sier det noe om hvor stor impact vi har fått. — Jeblad 29. okt 2006 kl. 18:42 (UTC)

I følge Alexas oversikt over norske nettsteder er vi på en 16. plass [1], foran blant andre NRK og Nettavisen, er det til å lite på? Ellers interessant at vi snart produserer like mye som «tante» Aftenposten, men tar vel noe tid før vi når de på kvalitet... Ulf Larsen 30. okt 2006 kl. 09:07 (UTC)

De foregående tallene er for bokmålspedia. Trafikktallene for hele domenet til wikipedia.org er betydelig større enn Aftenposten. — Jeblad 30. okt 2006 kl. 14:29 (UTC)

De siste 7 dager har vi produsert 917 nye artikler. Det blir 131 pr. dag. Så vi ligger nok nærmere Dagbladet enn Aftenposten i antall artikler. Jeg tok også en titt på alexa dataene, og tror nok ut fra hva de peker på at det dreier seg om all trafikk til wikipedia.org. Det er mulig jeg tar feil her, og vi ligger selvsagt høyt på listen av hvilke språk som besøkes fra Norge, men jeg antar at det tross alt er en betydelig del av de besøkende som går til den engelsk versjonen, mitt tips er at det er :en først og deretter :no. Det siste er imidlertid ren spekulasjon ettersom det ikke ser ut til at det er mulig å få detaljer ut annet enn for wikipedia.org som sådan. Haros 30. okt 2006 kl. 16:57 (UTC)

Vi burde vært på TNS Gallups ukentlige internettbarometer, så hadde vi fått en forholdsvis ordentlig statistikk å se på. --Torstein 31. okt 2006 kl. 21:04 (UTC)

Ser ut som vi svinger relativt mye. Når det normaliseres over antall dager må en også ha i bakhodet at fordelingen over uka er forskjellig for oss og avisene. TNS Gallup er forøvrig uaktuell pga måten de genererer statistikken. Det vil ikke være akseptabelt å tracke hver enkelt bruker, og alle brukerens oppslag. — Jeblad 1. nov 2006 kl. 08:06 (UTC)

Over 3 uker har vi hatt en midlere dagsproduksjon på 193 artikler om dagen. Slettes ikke dårlig. Det betyr ikke at vi har hatt 193 anbefalte artikler men at det er påbegynt 193 artikler.

Dato	Total	Artikler	Redigeringer	Brukere
Sat Oct 21 00:00:02 CEST 2006	177537	80243	1430424	22881
Sat Nov 11 00:00:02 CET 2006	189669	84307	1510711	25606

I samme tidsrom er det også en serie artikler som har fått en betydelig tilvekst uten at dette fremkommer i disse tallene. — Jeblad 11. nov 2006 kl. 13:55 (CET)

Ny oversikt over de 3 siste uker viser at vi har hatt en midlere dagsproduksjon på 238 artikler om dagen.

Dato	Total	Artikler	Redigeringer	Brukere
Sat Oct 28 00:00:02 CEST 2006	181221	81173	1458214	23741
Sat Nov 18 00:00:02 CET 2006	196135	86167	1547698	26605

Dette gir 58 dager til 100K, eller rundt 8.3 uker som vil si midten av januar. — Jeblad 18. nov 2006 kl. 11:58 (CET)

De siste 2 uker har vi hatt en midlere dagsproduksjon på 177 artikler om dagen

Dato	Total	Artikler	Redigeringer	Brukere
Mon Nov 13 00:00:02 CET 2006	193340	84928	1520745	25822
Mon Nov 27 00:00:02 CET 2006	200734	87409	1587095	27718

Dette gir 71 dager til 100K, eller rundt 10.1 uker som vil si uke 6 som er i februar. I samme periode hadde nynorsk Wikipedia en daglig vekst på 24 artikler. — Jeblad 27. nov 2006 kl. 06:29 (CET)

De siste 2 uker har vi hatt en midlere dagsproduksjon på 140 artikler om dagen

Dato	Total	Artikler	Redigeringer	Brukere
Sat Nov 18 00:00:02 CET 2006	196135	86167	1547698	26605
Sat Dec 2 00:00:02 CET 2006	203360	88129	1610268	28412

Dette gir 85 dager til 100K, eller rundt 12.1 uker nos som gir midten av februar. Over de siste 6 uker har vi hatt en midlere dagsproduksjon på 187.8 nystartede artikler hver dag. Tallene er justert for slettede artikler. — Jeblad 2. des 2006 kl. 10:51 (CET)

Klarer vi å nå 100.000 artikler før nyåret?

Det er nå 84.000. Hvor mange artikler skapes her pr dag (gjennomsnitt) ? --Ezzex 11. nov 2006 kl. 23:46 (CET)

Se Wikipedia:Tinget#Statistikk? nesten på toppen her. --Stigmj 11. nov 2006 kl. 23:55 (CET)

16 000 nye på åtte uker. Det er nok ikke mulig. Da må vi nok lage et system som ansporer til flere artikler, for eksempel ukentlig 10 på topp, det vil si en ukentlig opptelling av hvem som produserer flest nye artikler. De av oss som ville like å være på en slik liste, ville sikkert lagt oss i selen for å komme på den. Dermed kunne kanskje produksjonen nærme seg 2000 artikler i uka, og da ville vi kanskje nå målet innen nyttår. Harald Haugland 12. nov 2006 kl. 14:28 (CET)

Ikke glem kvaliteten i farta? Noorse 12. nov 2006 kl. 14:31 (CET)

En del boter ville vunnet med klar margin… ;) 87.248.11.44 12. nov 2006 kl. 15:05 (CET)

Enig med Noorse. Å lage et oppslagsverk med kvalitet er det som teller. Kvantitet er underordnet. Og husk at 100 000 er bare et tall som er rundt fordi vi tilfeldigvis bruker titallssystemet. Nyttår er bare en dato som markerer at årstallet i kalenderen som vi tilfeldigvis bruker, øker med 1. Å sette seg som mål å skape et tilfeldig antall artikler frem mot en tilfeldig dato er meningsløst. - Soulkeeper 12. nov 2006 kl. 17:27 (CET)

Nei, nei, nei...Her gjelder det å vinne... Jeg opprettet en masse artikler først om bokstaven A, deretter B osv. Når jeg gikk tom begynte jeg på bokstavkombinasjonene AA, AB etc... Nei, fra spøk til Halvor... 100 000 er jo bare et tall, selv om slike milepæler er jo flotte da. Tror nok de aller fleste av oss heller vil ha et kvalitets oppslagsverk enn en masse tullete artikler. Dess mer pålitelig og bedre rykte Wikipedia får, dess mer gøy blir det formodentlig for oss å jobbe med det også. Galar71 13. nov 2006 kl. 08:40 (CET)

Kvalitet er viktig, ikke minst ved passering av et «rundt tall». Vi kan risikere at en større avis vil skrive en artikkel om oss, og da vil de kanskje finne at sentrale emner og artikler enten mangler eller ser ut som de lider av «røde hunder», som artikkelen om Stockholm. Svært kjedelig at vårt nærmeste og viktigste naboland har en slik artikkel om sin hovedstad, den kunne like gjerne vært slettet. Har selv tenkt å ta meg av artikkelen om Stockholm, men det finnes mange slike. Så i stedet for å fokusere på hvor raskt vi kan nå ett hundre tusen artikler synes jeg vi bør utvide og forbedre de vi har - 100 000 fullverdige artikler er et passende slagord! Ulf Larsen 12. nov 2006 kl. 18:41 (CET)

Vi når 100 000 den 6. februar, som er årsdagen for artikkel nr. 50 000. Men seriøst - Noorse og Ulf har rett her. Det er viktigere å luke ut de tingene som virkelig vil gi våre kritikere grunn til å gni seg i hendene, og Stockholmartikkelen som Ulf nevner er så definitivt høyt opp på den listen. Jeg tror dessuten at det kan være lurt for noen og enhver av oss å se etter hvor vi har hvite flekker på kartet. Disse tingene må vi gjøre med det i tankene at en dårlig omtale kan sitte i lenge etterat grunnen til den dårlige omtalen er fjernet. Haros 12. nov 2006 kl. 21:52 (CET)

Hvis vi klarer klarer 200 nye artikler pr. dag så ligger du eller Marcus godt ann til å få stjærna, men hvis alle er flinke og står på en sjansene store for at stjærna vil skinne over Trøndelag :)Svart 14. nov 2006 kl. 17:31 (CET)

Jeg vet at kvalitet er viktig, men kan ikke vi ta et krafttak i WP. Lage til en fremside der det er kommando styring på hvilke artikkler vi må ha og hva vi kan skrive om.

Målet burde etter min mening å kunne redusere antall stubber eller korte artikler fram til årsskifte. Å lage 100 000 korte artikler er ikke noe vanskelig, men hvis det skal være kvalitet på artiklene, bør vi ikke ha et mål om å opprette flest mulig artikler på kortest mulig tid. Bogean 16. nov 2006 kl. 10:22 (CET)

Absolutt enig med Bogean, jeg kan godt lage 20 artikler om dagen alene, men hva er hensikten med det...? Vi har alt for mange korte artikler som det er. Vi må velge, kvantitet eller kvalitet - og da velger jeg kvalitet; 100 000 fullverdige artikler er det vi bør strebe mot! Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 08:51 (CET)

Melder meg på blant de som vil ha kvalitet selv om artikkeltallet ikke øker så fort. Jeg jobber mest med Oslo og her har vi mange artikler av formatet "Xs plass er en plass i Oslo oppkalt etter X". Det er ikke gøy at området man jobber på (og wiki i det hele tatt) har mange slike. En gjennomgang med forslag om sletting av stubber uten informasjonsverdi og dugnad for å gjøre stubber til fullverdigte artikler ville være bra.Helge Høifødt 26. nov 2006 kl. 22:37 (CET)

Takk! Jeg trodde jeg var alene om å tenke slik... Noorse 27. nov 2006 kl. 01:54 (CET)

5 utfyllende artikler er vel bedre enn 30 stubber? Så langt det er mulig, og jeg har tid og kunnskaper nok, prøver jeg å lage en god artikkel, fremfor å opprette en stubb om et emne. Norsk wikipedia kommer tidsnok til å inneholde 100 000 artikler. 80-90 000 artikler på en encyklopedi først og fremst produsert av en begrenset del av befolkningen i et lite land i kalde nord med isbjørner i gatene og fisk på menyen til middag, frokost og kvelds, synes jeg ikke er så ille.

Til forslaget om å lage en liste over 10 største bidragsytere: Jo, fint - men effekten av dette kan ofte bli at brukere produserer masse stubber, tulleartikler eller gjør slett arbeid for å havne på listen. Dette er erfart på flere diskusjonsforum, hvor en f.eks. teller antall innlegg; Enkelte holder seg fremdeles til den seriøse diskusjonsformen og skriver kun innlegg når de har noe fornuftig å si - andre skriver i vei, på hva som helst og hvor som helst, for å få bedre statistikk.

Hva med et system for «hederlig omtale»? Det må bli et manuelt system, hvor den brukeren som i løpet av f.eks. en måned har skrevet flest gode artikler, gjort mest nyttig arbeid (så som rydding i artikler, vedlikehold, utfylling av stubber etc.) blir belønnet med hederlig omtale på forsiden av wikipedia? I tillegg kunne brukeren fått et bilde, for eksempel «Månedens bruker november 2006», til å ha på brukersiden sin. Jeg tror dette hadde vært mer prestisjefylt enn en liste, samtidig som det ikke kan «lures» ved å opprette masse tullete artikler. Skjønt, overvåking av et stort antall brukere for å velge ut hvem som er best, blir kanhende svært mye arbeid? --Sindre 2. des 2006 kl. 12:30 (CET)

Det typiske i et leksikon er ikke artikler på 30-50KB, men en one-liner med en definisjon av et begrep. Det virker som om det er en allmenn oppfatning at vi er en website med en samling essays om det bidragsytere synes er interessant og at det som en finner uinteressant eller til og med opplagt, det slettes. En one-liner kan være all informasjon som er nødvendig for å definere et begrep. Ta ett eksempel, en gate i Oslo går fra A til B og er navngitt etter en person. Hvis det ikke står en spesiell bygning i gata eller en kjent person er født der så er det ikke noe mer å si om den gata. Ikke bruk størrelsen på en artikkel som kriterium for hvorvidt en artikkel er leksikalsk! Bruk innholdet som kriterium. Stubb-begrepet slik det brukes på Wikipedia er tullete og malen bør slettes hvis det at en artikkel er kort er eneste vurdering som ligger til grunn. Kvalitet måles ikke i antall ord i en artikkel men hvorvidt artikkelen er komplett og korrekt. — Jeblad 2. des 2006 kl. 12:50 (CET)

Jeg ser at mitt innlegg kan tolkes slik at jeg mener lengden er det en artikkel skal vurderes ut fra. La meg omformuere: målet må være, som Jeblad sier, godt innhold, om enn ikke lengde. En stubb må da være en artikkel hvor ikke alle sider av en sak blir belyst, eller hvor det mangler relevante opplysninger. Dersom denne gaten i Oslo har et hus hvor det bodde en viktig person, men uten at det er nevnt annet enn i en bisetning i artikkelen, kan den vel karakteriseres som en stubb? Jeg føler at stubb er et viktig begrep, for å luke ut artikler som ikke har det innholdet som emnet skulle tilsi. Jeg mener da fremdeles at et system basert på hederlig omtale av brukere som bidrar konstruktivt til wikipedia kan forsvares, selv om en «artikkel» skrevet av brukeren ikke er på 5000 tegn i lengde, men er rik innholdsmessig. --Sindre 2. des 2006 kl. 13:00 (CET)

Enig i vurderingen av korte artikler. Problemet med «hederlig omtale» er slik jeg ser det at denne mangler objektive kriterier. Noen ny type kandidatsider med avstemminger over hvem som skal få slik omtale tror jeg blir svært problematisk. — Jeblad 2. des 2006 kl. 13:07 (CET)

Objektiv utvelgelse er helt klart det største problemet med et slikt system, men jeg mener at en liste over brukere som har skrevet flest artikler er enda mer subjektivt - det vil si; en bruker kan ha slitt i en måned med å sette sammen én god artikkel, mens en annen kan ha opprettet 300 småartikler som ikke tar for seg emnet de er ment å greie ut om særlig grundig. Samtidig skal wikipedia være frivillig, og en arena for alle - både store og små bidragsytere, og da blir det kanskje feil å fremheve noen fremfor andre? --Sindre 2. des 2006 kl. 13:11 (CET)

Vi har for øyeblikekt ingen måte å vurdere bidragsytere på en fullt ut objektiv måte. Det er gjort noen forsøk på å modellere dette, men det er veldig vanskelig stoff. — Jeblad 2. des 2006 kl. 13:41 (CET)

Målet bør unansett være kvalitet, og ikke kvantitet - en vakker dag havner nok også norsk wikipedia på listen under 100 000+. I stedet for å strebe etter et system for belønning og ros, burde en kanskje oppfordre til å gi tilbakemeldinger, det være seg kritikk eller ros - men kanskje å bli enda flinkere til å også ta kontakt med folk når de har gjort noe bra. Ganske enkelt. --Sindre 2. des 2006 kl. 14:37 (CET)

Artikler delvis oversatt, flettes, opprydning, språkvask osv

Vi har fremdeles artikler som er delvis oversatt, de har stått slik nå i noen måneder. Noen som kan gjøre noe med de (har tatt over 100 selv). [2] Så er det artikler som bør flettes, er rundt 200 artikler, noen som føler seg kallet? [3] Så har vi artikler som trenger språkvask, nær 200 [4] Så er det artikler som trenger opprydning, her er det virkelig mye å ta fatt i (de meste ligger i underkategoriene) [5]. I det hele tatt, siden Portal [6] har en mengde ugjort arbeid under vedlikeholdsoppgaver. For min egen del har jeg så godt som sluttet å skrive nye artikler, ser at det er mye større behov for å drive vedlikehold. Om vi skal passere 100 000 artikler uten å bli gjort til latter så bør vi ta en solid sjau på de mange dårlige artiklene som her venter på en kvalitetsheving. Vi har kun oss selv å takke om vi får dårlig presse på denne haugen med dårlige artikler. Ulf Larsen 21. nov 2006 kl. 17:36 (CET)

Godt tiltak, Ulf. Du pirker i min dårlige samvittighet. Jeg skal forsøke å ta minst én artikkel hver dag slik at du ikke kommer som en demon og spøker i mine drømmer. --Finn Bjørklid 21. nov 2006 kl. 18:42 (CET)

Fint at du tar utfordringen. Jeg merker alle redigeringskommentarene med «Kampanjen for bedre kvalitet på bokmålswikipedia», et lite forsøk på å oppmuntre andre som ser det i redigeringshistorikken og liste over siste endringer. Ulf Larsen 21. nov 2006 kl. 18:59 (CET)

Gjennomgikk artikler som ikke er kategorisert og tømte den gruppen. I kveld blir det ny runde med fletting og språkvask! Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 09:31 (CET)

Noen med kunnskap til tysk som kan ta artikkelen Generalfeltmarskalk? Har nesten tømt kategorien delvis oversatte artikler, men den står igjen - noen som føler seg kallet/beordret...? Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 16:20 (CET)

Holdt paa aa si "All done", men jeg er stygt redd for at det er litt linker paa den siden som trengs aa ryddes opp i, og det er noe jeg ikke har kvalifikasjoner til aa gjoere grunnet at jeg er usikker paa om titler som "Freiherr" skal oversettes (slik det er gjort i historieboeker) eller ikke. Ser at et par linker var blaa, saa derfor roerer jeg ikke den saken inntil videre. Oversettelsen er derimot gjort! Krikkert 3. des 2006 kl. 14:21 (CET)

Har nå redusert antall artikler som skal flettes, i hovedkategorien til under 100 [7], på rett vei! Noen som føler seg kallet til å flette kategoriene? Noen andre som kan ta emner de har kunnskap om? Vi bør forsøke å redusere antall artikler i denne kategorien kraftig før vi passerer ett hundre tusen. Ulf Larsen 29. nov 2006 kl. 22:31 (CET)

Har redusert antall artikler som er merket for fletting til 9 - fra over 200. I tillegg er det fire kategorier som muligens kan reduseres til to. Kan noen med kunnskap om dette ta over stafettpinnen? Minner ellers om at det er en rekke andre artikler som trenger språkvask, rydding osv. Ulf Larsen 2. des 2006 kl. 23:06 (CET)

hvordan legger man til nye kategorier ?

jeg ønsker å opprette kategorien Norske reality-tv deltagere--Ezzex 1. des 2006 kl. 01:01 (CET)

Da dropper du det, og legger dem i Kategori:Norske realitydeltakere, men om du skal lage flere skriver du bare kategoriene på vanlig måte i artikkelen. Så blir kategorien nederst på siden en rød link som også må kategoriseres i rett kategori. Mvh Røed (d · en) 1. des 2006 kl. 01:04 (CET)

jeg viste ikke at det allerede var en kategori. takk for tipset--Ezzex 1. des 2006 kl. 01:07 (CET)

Ved å legge {{Alfabetisk søk kategori}} på din egen brukerside, har du lett tilgang til å søke i alle kategoriene.nsaa 1. des 2006 kl. 11:07 (CET)

Kategorier i Wikipedia som begynner med: Alle 0-9 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Smart. Done. Ulf Larsen 1. des 2006 kl. 11:44 (CET)

Samme type mal for artikler: {{Mal:Alfabetisk søk artikkel}} gir

Artikler i Wikipedia som begynner med: Alle 0-9 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

nsaa 1. des 2006 kl. 12:36 (CET)

Takk fra--Bjørn som tegner 1. des 2006 kl. 22:43 (CET) som nå har fått vektig bidrag til verktøykassen sin. Men - bør ikke dette ligge øverst på spesialsiden kategorier? Den er fyllt opp med tall og er uendelig lang. Enhver som prøver å bruke den må regne med å bruke laaaaang tid og mere til for å finne noe som helst.

Noen som føler seg kallet til å gripe fatt i de fire kategoriene som kanskje bør flettes? [8] Eller bør vi ha separate kategorier for lærere og pedagoger...? Ulf Larsen 2. des 2006 kl. 18:44 (CET)

Kadaj, Yazoo og Loz

Jeg syns artiklene om de fiktive spillfigurene Kadaj, Yazoo og Loz (som bare har gjort én opptreden i filmen Final Fantasy VII Advent Children) bør flettes inn i artikkelen Liste over Final Fantasy VII-karakterer ettersom den engelske wikipedia har gjort det. Noen som er enige? - Deadman 1. des 2006 kl. 20:19 (CET)

Enig. Det bør være langt mer å skrive før man lager egne artikler om fiktive personer. Liste over Final Fantasy VII-karakterer bør forøvrig flyttes og språkvaskes, da karakter ikke har betydningen rollefigur på norsk. Cnyborg 1. des 2006 kl. 22:15 (CET)

Ferdig flettet. Er nå 66 artikler igjen. Noen som har lyst til å ta i et tak? Og der er kategorier som bør flettes. Og ikke glem Ctandes glimrende initiativ med å sjekke ti tilfeldige artikler (Tilfeldig side) hver dag! Ulf Larsen 2. des 2006 kl. 00:03 (CET)

Landbrukshistorien kan du vente litt med - jeg jobber med den saken. Det er bare det, at jeg ikke helt har funnet ut av det med fletting. Av og til går det flott og av og til ser det ut som det skjærer seg - men jeg skal finne ut av det - forhåpentligvis før jul, hvis ikke kona blir sur og setter meg på Wiki- kvote.( Alt for husfred og godt ekteskap!) Imponert over innsatsen - jeg tar av og til et raid på de foreldreløse, men der kommer til og med min hjernekraft til kort minst 90% av tilfellene.--Bjørn som tegner 2. des 2006 kl. 00:18 (CET)

Antall artikler

Ser at telleverket på forsiden for antall artikler plutselig har falt med nesten tusen oppslag. Er det noen som har noen god forklaring på hvordan det har skjedd? --Lipothymia 30. nov 2006 kl. 23:44 (CET)

Av mangel på logiske forklaringer, kanskje Ulf har vært usedvanlig aktiv med vedlikeholdet(?) -- Atluxity^wp:ea 1. des 2006 kl. 00:35 (CET)

Jeg så at jeg plutselig fikk slettet 800 edits [9] … nsaa 1. des 2006 kl. 00:40 (CET)

Det begynner å høres litt alvorlig ut. Kanskje noe tull med servere/databasen? Bogean 1. des 2006 kl. 00:41 (CET)

Jeg her skrevet på en side over lang tid og mistet alt, helt uventet, for en halv time siden, eller deromkring. Dette har aldri skjedd meg før. Det skjedde ikke under forhåndsvisning eller lagring, bare plutselig... Tilbakeknapper og annet fant ikke det jeg hadde skrevet inn. Surt. Kan det ha vært en sammenheng ... --Halvard 1. des 2006 kl. 01:18 (CET)

Dette ble fryktelig mystisk... Jeg husker at jeg stusset litt svært nylig (trolig i løpet av de siste 24 timer), over antallet redigeringer jeg hadde. Jeg tror antallet plutselig falt med 2–300, men da jeg la merke til det regnet jeg bare med at jeg husket feil. Tilfeldigheten blir forøvrig litt for stor, for jeg har aldri opplevd det tidligere... Synes helt klart det er noe som bør undersøkes. Mulig det bare er telleren som er feil, men det hørtes nå ganske så mystifistisk ut... Galar71 2. des 2006 kl. 04:42 (CET)

Er dette fortsatt tilfelle? Dvs. har vi fortsatt mistet ~1000 artikler? Kan vi finne noen håndfaste bevis på dette, eller har noen enten en logg eller tilsvarende som kan vise til editeringer eller artikler som var der før men nå er forsvunnet? Grunnen til at jeg spør er for å kunne gi et feilsøkingsgrunnlag for serverfolkene. --Stigmj 1. des 2006 kl. 09:39 (CET)

Jeg kan ikke begripe at tusen artikler skulle være forsvunnet. I så fall tør jeg påstå at mange ville ha merket det praktisk talt umiddelbart. Det skulle i så fall ha dreid seg om over én prosent av den totale artikkelmassen. Guaca 1. des 2006 kl. 12:33 (CET)

Et lite spørsmål angående artikkeltellingen: regnes alt mulig med, også omdirigeringssider, pekersider o.l., eller er bare "skikkelige" artikler omfattet? Om omdirigeringssider er inkludert er jo det litt misvisende. --Gobiman 1. des 2006 kl. 19:47 (CET)

Sider som ligger i hovednavnerommet og inneholder [[ (redirect telles ikke med), telles som artikler. --Jóna Þórunn 2. des 2006 kl. 01:28 (CET)

Totaltallet for antall sider ligger på Spesial:Statistics, i skrivende stund er det 203 385 sider her. Cnyborg 2. des 2006 kl. 01:31 (CET)

Finnes det mulighet for å se hvilke redigeringer som er tilbakestilt (deleted edits)? For min del gikk det fra 200 til 800 i løpet av noen timer. nsaa 2. des 2006 kl. 01:26 (CET)

Her er statistikken for siste to uker, og såvidt jeg kan se virker dette å være en jevn vekst. — Jeblad 2. des 2006 kl. 10:28 (CET)

Dato	Total	Artikler	Redigeringer	Brukere
Sun Nov 19 00:00:02 CET 2006	196554	86342	1552345	26694
Mon Nov 20 00:00:03 CET 2006	197214	86526	1556887	26803
Tue Nov 21 00:00:02 CET 2006	197739	86668	1561020	26961
Wed Nov 22 00:00:01 CET 2006	198249	86781	1565461	27115
Thu Nov 23 00:00:02 CET 2006	198716	86914	1570536	27265
Fri Nov 24 00:00:02 CET 2006	199289	87034	1574690	27403
Sat Nov 25 00:00:02 CET 2006	199697	87150	1578924	27496
Sun Nov 26 00:00:02 CET 2006	200281	87269	1583262	27579
Mon Nov 27 00:00:02 CET 2006	200734	87409	1587095	27718
Tue Nov 28 00:00:05 CET 2006	201307	87604	1591695	27873
Wed Nov 29 00:00:03 CET 2006	201898	87744	1596830	28027
Thu Nov 30 00:00:01 CET 2006	202483	87895	1601945	28159
Fri Dec 1 00:00:02 CET 2006	202826	88031	1606281	28316
Sat Dec 2 00:00:02 CET 2006	203360	88129	1610268	28412

På Interiot nsaa står det nå Deleted edits 820 hos meg. Dette tallet var under 200 før hendelsen omtalt på Tinget. Vet du om det finnes noen muligheter for å se disse Deleted edits 820? Videre falt Total edits 5493 fra over 6090 rett før. Ser du på oversikten fra 16. november over bidrag fra admin så kan man legge merke til følgende. Jeg hadde f.eks. 5644 16. november (nå er det 5493), Janas hadde 5338 og har nå 5335, stianh hadde 5312 og har nå 5217 etc. Her har det helt klart skjedd ett eller annet som ikke jeg forstår. nsaa 2. des 2006 kl. 14:14 (CET)

Bruker	Redigeringer per 16. november	Redigeringer per 2. desember
nsaa	5644	5493
Janas	5338	5335
stianh	5312	5217

Altså har det skjedd ett eller annet her.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av nsaa (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

For å fortsette det den usignerte foran startet på: Når jeg summerer månedstallene for nsaa, stianh og meg selv og sammenligner med totalen er det en forskjell på henholdsvis 85, 1665 og 744. (Janas hadde ikke tilgjengelige månedstall). Jeg mener også å huske at jeg så et totaltall som var høyere enn det vi har nå, men det kan jeg ikke tallfeste. Ett eller annet har skjedd. Haros 2. des 2006 kl. 15:12 (CET)

Dette virker som et mulig problemområde. Da jeg leste innlegget ditt, nsaa, sjekket jeg interiot for meg selv, og antallet Deleted Edits har på mystisk vis gått opp med rundt 180, fra 2 til 184, på et par dager... Dette antallet har vært konstant i månedsvis før dette skjedde. Galar71 2. des 2006 kl. 18:31 (CET)

Jeg har gått fra mellom 20 og 40 slettede til 125 slettede.[10] Tskoge 2. des 2006 kl. 22:52 (CET)

Høres definitivt ut som det er noe muffens på gang ja. Vi har ikke en rabiat admin-bot eller noe sånt da, som driver og sletter gamle redigeringer? :) Galar71 3. des 2006 kl. 04:02 (CET)

Vi har bare en bot med adminstatus, og den har ikke slettet noe. Det er heller ikke noen uvanlig aktivitet i sletteloggen som kan forklare en så stor endring. Jeg synes mine tall ser merkelige ut også; jeg hadde 34980 redigeringer 16. november, og har hatt omkring 900 redigeringer siden da, men telleren viser bare 35090 nå. Jeg mener at antall slettede endringer lå betydelig laver. Det er mulig at det har vært et problem med telleren tidligere, slik at antall slettede redigeringer ikke ble vist riktig, og at dette nå er ordnet. Det er ingenting som tyder på at det har forsvunnet noe herfra; sletteloggen er helt normalt, og statistikken Jeblad la inn viser jevn vekst i antall artikler. Jeg har nå spurt Interiot på hans diskusjonsside om det er noen forandringer i telleren som kan forklare dette. Cnyborg 3. des 2006 kl. 04:21 (CET)

Men det er jo sagt at 1000 gode artikler er blitt slettet. Får vi dem tilbake og hva har skjedd???!! Dette er jo viktige greier! ϑ Marcus 3. des 2006 kl. 15:06 (CET)

Jeg har ført opp detaljert statistikk på brukersiden min (heldigvis). Jeg kan komme med disse fakta:

2006/02         126     
2006/03         115     
2006/04         486     
2006/05         684     
2006/06         956     
2006/07         739     
2006/08         691     
2006/09         872     
2006/10         1090

Dette var slik mine edits så ut pr. 28.11.06. Slik ser det ut nå:

2006/02  126  
2006/03  115  
2006/04  483       her startet mistingen, og jeg har mistet 3 edits her
2006/05  675       
2006/06  942       
2006/07  739       
2006/08  632       59 edits mistet
2006/09  829       43 edits mistet
2006/10  1036      53 edits mistet

Dette er meget, meget trist spør du meg. ϑ Marcus 3. des 2006 kl. 15:11 (CET)

Navn på fotballklubber

Jeg diskuterte nettopp navnebruken omkring fotballag med en annen bruker, og lurer på hva den jevne wikipedianer (finnes han/hun?) mener om følgende:

Når det gjelder skrivemåten på fotballag, bør vi

• a) følge normal norsk rettskriving, det vil si Fredrikstad fotballklubb, Viking fotballklubb osv., eller
• b) følge klubbenes etablerte praksis, det vil si Fredrikstad Fotballklubb, Viking Fotballklubb osv? (her må jeg ta det forbeholdet at jeg ikke kjenner FFKs etablerte praksis).

Spørsmålet dreier seg altså om vi skal ha stor eller liten forbokstav i «fotballklubb/Fotballklubb».

Vennlig hilsen Guaca 1. des 2006 kl. 19:34 (CET)

Stor forbokstav ser riktigst ut etter mitt syn. Er jo også internasjonal praksis. --Gobiman 1. des 2006 kl. 19:49 (CET)

Etter og har gjort litt «research» på nettet, ser jeg nå i ettertid at de fleste bruker stor stor forbokstav i. Ihvertfall i de fleste mediene på netttet. Stemmer for stor forbokstav.

1. For Ferale 1. des 2006 kl. 19:58 (CET)
2. For Kjetil 1. des 2006 kl. 20:01 (CET)

For hva da? Jon Harald Søby 1. des 2006 kl. 20:07 (CET)

Jeg synes at vi bør bruke klubbens egen skrivemåte. Det vil, takket være manglende rettskrivingsundervisning i det ganske land, i praksis bety at man har stor bokstav midt inni, men at noen få klubber som klarer å skrive riktig vil ha riktig navn her også. Jon Harald Søby 1. des 2006 kl. 20:07 (CET)

Jeg er enig med Jon Harald i at vi bør følge klubbens egen skrivemåte (det samme bør gjelde for andre organisasjoner og for firmanavn). Samtidig vil jeg frita en del klubber for skyld i at skrivemåten avviker fra norske rettskrivningsregler – mange av klubbene er gamle, og går man litt tilbake i tid var det standard med stor forbokstav i alle navneledd, så det er bare snakk om å ha fulgt det som var gjeldende regler da de startet opp. Cnyborg 1. des 2006 kl. 22:12 (CET)

Stiller meg bak JHS' og Cnyborgs betrakninger. Jeg la akkurat selv inn et spørsmål på Antirasistisk senter som selv skriver navnet med stor s. nsaa 2. des 2006 kl. 01:20 (CET)

Hvis navn avviker fra etablert praksis, aka Fredrikstad Fotballklubb, så bør artikkelen beskyttes mot flytting etter at den er gitt riktig navn så vi unngår flyttekriger. Da bør det også legges en notis på diskusjonssiden. 213.187.175.58 2. des 2006 kl. 09:28 (CET)

Man skal alltid følge den praksis som bedriften, foretaket, institusjonen, organisasjonen selv bruker. Jeg har ikke sett noen kilder strides om dette. –Peter J. Acklam 2. des 2006 kl. 10:38 (CET)

En del virksomheter begår jo tilogmed orddelingsfeil og annet syntaktisk snusk, og det må være opptil dem om de skal få lov til å eksponere sine skrantende norskferdigheter. Det hadde kanskje vært en idé å opprette Kategori:Virksomheter med skrivefeil i navnet (og selvfølgelig holde tunga rett i munn slik at ikke noen med villede ordspill kom med der). __meco 3. des 2006 kl. 13:20 (CET)

Vært inne på tanken selv. Kunne nesten vært litt morsomt, og kategorien vil bli omfattende :-) nsaa 3. des 2006 kl. 14:54 (CET)

1. For at denne Wikipedia skal skrives på norsk. 193.214.228.107 3. des 2006 kl. 13:35 (CET) (Dette er fotballklubber, man ikke forvente at sånne folk er i stand til å kommunisere.)

Antall nystartede artikler på bokmålspedia

Vi har over de siste 6 uker hatt en midlere dagsproduksjon på 188 artikler. I tillegg til dette kommer vedlikehold av eksisterende artikler, opprettelse og vedlikehold av omdirigeringer, diskusjoner osv. Selv om disse 188 daglige artiklene ikke på noen måte representerer ferdige artikler så viser det med all tydelighet tyngden bokmålspedia er i ferd med å få. Vi er i ferd med å bli en betydelig aktør i medianorge. — Jeblad 2. des 2006 kl. 11:02 (CET)

Er dette korrekt? Hva med nye artikler som er så dårlige at de blir slettet? Tror vi bør ta en nøyere analyse, f.eks sjekke et helt døgn manuelt. Men at det øker er sikkert, også mht ranking, vi er nå nr. 13 på Alexa og på god vei mot 12. plass. [11] Med denne veksten er vi inne på «ti på topp» listen over verdens mest besøkte nettsteder i løpet av første kvartal neste år. Ulf Larsen 2. des 2006 kl. 15:51 (CET)

Disse tallene er det som til enhver tid har overlevd slettinger. — Jeblad 3. des 2006 kl. 10:34 (CET)

En helt annen sak, men som har en kobling til dette, bør vi ikke rydde i det vi allerede har? Holder f.eks på å flette artikler, og er i ferd med å møte veggen pga manglende fagkunnskaper. Vi har f.eks to artikler om hjernen (Storehjernen og Telencephalon som er foreslått flettet - i april i år. Må de stå ett år før de flettes? Det er i det hele tatt mye vedlikeholdsarbeid som bør gjøres fortløpende for å kunne ha et tilfredstillende nivå på våre nettsider, sjekk vedlikehold under prosjektportalen. Ulf Larsen 2. des 2006 kl. 18:57 (CET)

Jeg synes at enkelte artikler som omhandler spesielle fagområder bare må få stå inntil det kommer noen med den nødvendige kompetanse som kan rydde opp. Jeg er motstander av vilkårlig «opprydding» fra personer med manglende forutsetninger for å ta de rette beslutningene bare fordi man opplever langvarig bestående vedlikeholdsmerker som en torn i øyet. __meco 3. des 2006 kl. 13:14 (CET)

Enig med meco. Ikke overdriv og slett ting du ikke kan noe om. Jeg driver for øvrig med kategori:uencyklopediske artikler, det hadde vært en idé å fått til kategori:Uencyklopediske artikler fra mai 2006 osv.. Fordi det er artikler i den kategorien jeg rett og slett ikke rører dem, det er folk som har laget endeløse artikler, bare skrevet i vei uten å lese våre retningslinjer. Men jeg vil prøve å lage det selv :p ϑ Marcus 3. des 2006 kl. 15:03 (CET)

Mangletre og andre prydbusker

Følgende hjertesukk kom fra en tilknyttet ABM-utvikling, – vi har hundrevis hvis ikke tusenvis av mangletre men ikke en side som sier hva et mangletre er. Kanskje vi kan starte et prosjekt for å beskrive alle teknikker, verktøy og husgeråd knyttet til historisk gårdsdrift, skogsdrift og jakt og fiske? Hva er en kupe/ruse og hvordan foregikk lystring, hva er et mangletre og hvordan fungerte ei tømmerrenne. Finnes det forresten fortsatt noen igjen av dem? Hvordan fungerer hesjing, og hva er forskjellene i hvordan det blir gjort? En start kan være å sette opp lister over navn og begreper som bør omtales. Jeg vil tro en del museer er veldig interessert i et slikt underprosjekt. En del er allerede beskrevet og kategorisert på Kategori:Landbrukshistorie. Hvis vi kunne få til noe tilsvarende på tilsvarende kategorier for fiskebruk og skogbruk så ville det vært fint, og klarer vi å få til det samme på veidekulturer og samisk kultur ville det vært helt enestående! Så gjenstår bare hvordan slike ting som et mangletre skal kategoriseres, historiske husgeråd? For de som lurer på hva de foregående tingene er så er noen av de beskrevet i Caplex mangletre og ruse. — Jeblad 2. des 2006 kl. 11:22 (CET)

Du trykket visst på en startknapp hos meg: Hvis du skal lystre på gamlemåten starter du med å få tak i ei lyster. Fakkelen er avløst av lommelykt. Men mere gøy å ta storfisk med hendene. Min pers var 1250 gram. Så hadde en jaging med kjepp og nedsenket ryggkorg som tilbud om skjul. Alltid spennende å se hva som var i. Det jeg også finner er at vi har mye om hjortedyr, men lite om jakttid selv om jakt er der. Pussig nok tror jeg at bekkefiske er landbruk også iflg. gammel departementsinndeling. (Laksetrapper og deres vedlikehold var landbruk).--Bjørn som tegner 2. des 2006 kl. 12:11 (CET)

Vi har Ørret men ikke Bekkeørret.— Jeblad 2. des 2006 kl. 12:29 (CET)

Burde vi ikke hatt en portal for jakt, fiske og friluftsliv? Dette er rimelig essensielle fritidsaktiviteter i Norge. I forhold til organisert idrett så vil jeg anta at antall mennesker som er involvert er 5-10 ganger større. — Jeblad 2. des 2006 kl. 12:32 (CET)

Jeg tenkte å skrive om krabbefangst men drukner i personer med Krabbe som etternavn. Jeg kan litt om teinefangst, men mye om lysfiske med jernrive, krabbehov og med hendene. Mangler data om utbredelsen utover mellom Lista og Øygarden.( noen steder var vi pionerer. Lokalbefolkningen ante ikke hvilke delikatesser de hadde i fjæresteinene.)Pekerside og en startside for Krabbe(sjødyr) rydder litt. Krabbefangst starter jeg - men hvilken kategori for hobbyen?--Bjørn som tegner 3. des 2006 kl. 22:24 (CET)

Kategori:Islendinger

Ser at noen navn blir presentert med etternavn/fedrenavn først, Konráð Gíslason i G, Finnur Jónsson i J, Silvía Nótt på N, osv. Dette er veldig uvanlig da vi islendinger bruker alltid fornavn først. -- JJ.Sandal 2. des 2006 kl. 19:18 (CET)

Ja, disse skal alfabetiseres på fornavn. -- Olve 2. des 2006 kl. 23:04 (CET)

Nå er det mye bedre å se på :-) Takk. -- JJ.Sandal 2. des 2006 kl. 23:40 (CET)

Dette er en diskusjon vi har hatt flere ganger, og for alt det jeg vet er det mulig at vi har bestemt at islendinger skal alfabetiseres etter fornavn, men det hadde vært fint om noen hadde funnet frem dette "vedtaket". Problemet med en slik praksis er at vi på norsk alfabetiserer etter etternavn, og norsk wikipedia er primært beregnet på de som bruker norsk. Når vi bryter opp dette mønsteret kan det god hende at det blir bedre for islendinger, koreanere, maurentianere og andre, men det blir et problem for nordmenn som venter å finne et gjennomført system, ikke et system som følger reglene i de enkelte landene. Så vidt jeg kan se så sorterer også islendingene folk fra andre nasjonaliteter islandske regler. --Svart 3. des 2006 kl. 08:53 (CET)

Jeg mener det er vanlig å følge praksis for sortering i språket hvor listene lages og ikke praksis i landet der personene kommer fra. Selv om noe er vanlig på Island betyr ikke det vi skal følge praksisen når sorteringen er uvanlig i tekster skrevet på norsk. Dette ble diskutert for en tid tilbake, se blant annet Alfabetisering på islansk. — Jeblad 3. des 2006 kl. 09:37 (CET)

Vi som jobber endel med alfabetisering som bibliotekarer har den praksisen at vi skal alfabetisere på det navneleddet som det alfabetiseres på i vedkommende navnetradisjon. Einar Kárason på E, Mario Vargas Llosa på V og Ingeborg Dahl Sem på S. --MHaugen 4. des 2006 kl. 06:52 (CET)

Det er da ingen som sier Sturlason, Snorre eller Skallagrimson, Egil? Ellers finnes det forskjellig praksis på dette i det offentlige men de som har en bevisst holdning med dette bruker fornavn når det gjeldrer islendinger. For mitt eget vedkommende er det ikke så farlig da jeg faktisk har et slektsnavn (etternavn), men alle islendinger som er -son eller -dóttir har et fedrenavn og ikke et slektsnavn og derfor er det litt merkelig når en lister dem opp med fedrenavn. Det må finnes noen retningslinjer for dette tenker jeg. Jeg sender mail til språkrådet for å høre hva de sier om dette. -- JJ.Sandal 3. des 2006 kl. 10:23 (CET)

De sier sorter på fedrenavn. — Jeblad 3. des 2006 kl. 10:32 (CET)

Når det gjelder alfabetisering av navn, så er det vel bedre å kontakte de som faktisk har kompetanse på dette, nemlig Nasjonalbiblioteket. -- Olve 12. des 2006 kl. 20:36 (CET)

En annen ting! Silvía Nótt er et artistnavn på lik linje med f.eks. Madonna, dvs. at Nótt ikke er et etternavn. Fedrenavnet til karakteren Silvia er Sæmundsdóttir, der Nótt er et mellomnavn. Skuespillerinnens egentlige navn er Ágústa Eva Erlendsdóttir. Likevel blir hun sortert på N? -- JJ.Sandal 3. des 2006 kl. 10:55 (CET)

Hva er hun mest kjent som? Normalt bør en velge personens navn og ikke artistnavnet for oppføringen hvis ikke artistnavnet er vesentlig mer kjent, og med redirect på det alternative navnet. Kategoriseringen bør følge navnet i oppføringen slik at bruker oppføringen Silvía Nótt så sorterer kategoriseringen på Nótt, Silvía og med en oppføring Ágústa Eva Erlendsdóttir så er sorteringen Erlendsdóttir, Ágústa Eva. En oppføring på Ágústa Eva Erlendsdóttir som sorterer på Nótt, Silvía vil forvirre brukerne. 213.187.175.58 3. des 2006 kl. 11:02 (CET)

Silvía Nótt er en karakter, som Baron Blod. Hun er mest kjent som Silvía Nótt. Karkateren har fedrenavnet Sæmundsdóttir, men dette er uvesentlig i denne sammenheng. -- JJ.Sandal 3. des 2006 kl. 11:09 (CET)

Jeg ser at det ikke er enkelt når en begynner å rote med islandske navnetradisjoner :þ) -- JJ.Sandal 3. des 2006 kl. 11:14 (CET)

JJ.Sandal 3. des 2006 kl. 14:23 (CET)

Utdypende artikkel eller hovedartikkel?

Disee to formene brukes om hverandre i artiklene i dag, hvilken form bør vi holde oss til? eller er det ikke noe problem at de brukes om hverandre? Mvh Røed (d · en) 2. des 2006 kl. 20:31 (CET)

Ikke bruk noen av dem! Bruk lenker til artiklene, men ikke plasser dem i noen form for hierarki. Legg lenkene i teksten og si hva artikkelene er på en naturlig måte. Lenker av typen utdypende artikkel og hovedartikkel er å sammenligne med lenker som har teksten «klikk her». — Jeblad 3. des 2006 kl. 09:30 (CET)

Høh? Skjønner ikke. Slike lenker har vært praktis siden tidenes morgen, og er meget nyttige og ryddige, i motsetning til slik det ville vært om man måtte ha alle inn i teksta. Da ville det trolig også vært mindre intuitivt hva lenka går til. Under avsnittet «Historie» i en artikkel om et land er det slettes ikke naturlig å innlede med ordene «Lands historie», eller «historie» i det hele tatt; det blir overflødig.

Angående spørsmålet ditt, Røed, så har Utdypende artikkel vært standard lenge, mens Hovedartikkel har kommet inn noe senere på grunn av innvirkning fra engelsk (Main article). Så det er Utdypende artikkel som er riktig. Jon Harald Søby 3. des 2006 kl. 11:30 (CET)

Jeg mener bestemt at slike spesielle lenker med eget innrykk er en uting. Skal de plasseres noe sted er det eventuelt under seksjonen «Se også». Jeg ser heller at det innledes med et avsnitt som lenker videre til en utdypende artikkel enn en egen lenke med eget innrykk. — Jeblad 3. des 2006 kl. 11:39 (CET)

Hva er gærent med å ha ei utheva lenke der det faktisk er relevant å ha den? Jon Harald Søby 3. des 2006 kl. 11:41 (CET)

Der jeg har sett det bruk, i artikkelen om Andre verdenskrig, så har det virka veldig bra og ryddig. Jeg klarer ikke å forstå Jeblads motstand mot akkurat denne tradisjonen. Er ikke Jeblad enig i at det er en ryddig form f.eks i artikkelen jeg har nevnt? sett det gjerne opp i sandkassen din å vis oss hvordan du mener det er en bedre løsning. Å ha alle sånne artikler under "se også" tror jeg ville blitt enda mer rotete. Ikke er det alle ganger det passer at overskriften er en lenke helller. -- Atluxity^wp:ea 3. des 2006 kl. 11:59 (CET)

Støtter Jhs og Atluxity her. Synes det ser ryddigere ut siden det tydelig markerer at emnet blir grundigere behandlet i en annen artikkel. Dette kommer ikke like godt frem dersom den står som en lenke i teksten. Shauni 3. des 2006 kl. 12:06 (CET)

Flere av de såkalte utdypende artiklene i Andre verdenskrig er ikke utdypende men en av flere aktuelle artikler om samme tematikk. Hvis de ikke navngis i teksten så er «se også» riktige stedet for å lenke de. For å ta et eksempel, under «Den endelige løsning: Tyske planer for det okkuperte Europa» sies det at Holocaust er en utdypende artikkel. Etter min mening er dette en aktuell artikkel av mange. Dette er en gjenganger for disse utdypende artiklene, en artikkel fokuseres som den ene som omtaler stoffet fullstendig, men svært ofte er det bare en av en gruppe artikler hvor flere er like aktuelle. Dernest bør artikkelen om Holocaust omtales i den løpende teksten, og hvis den trekkes ut av teksten blir det dobbeltlenking å også lenke begrepet i teksten. Ved å trekke den ut så brytes tekstflyten, artikkelen blir tyngre å lese og artikkelen fremstår rotete. — Jeblad 3. des 2006 kl. 12:27 (CET)

(redigeringskonflikt) For å ta et eksempel fra nevnet artikkel, så er forskjellen egentlig mellom:

Utdypende artikkel: Andre kinesisk-japanske krig

Det japanske nærværet i Kina begynte i 1931, da japanerne etablerte satellittstaten Mandsjukuo i Mandsjuria. Japanernes ambisjoner strakte seg imidlertid lengre enn Mandsjuria, og i 1937 satte de i gang en invasjon i full skala av Kina.

og:

Det japanske nærværet i Kina begynte i 1931, da japanerne etablerte satellittstaten Mandsjukuo i Mandsjuria. Japanernes ambisjoner strakte seg imidlertid lengre enn Mandsjuria, og i 1937 satte de i gang en invasjon i full skala av Kina.

Når da den utdypende artikkel (fortsatt) er kortere enn avsnittet den skal utdype passer etter min mening bedre å bruke den andre varianten. Og vanskeligere enn dette behøver det ikke gjøres. Haros 3. des 2006 kl. 12:32 (CET)

Haros sier noe helt rett her etter min mening. Slikt skal/bør ikke brukes før avsnittet det viser til har blitt for langt for hovedartikkelen. En hovedartikkel på fem linjer som viser til en utdypende på tre er etter min mening tull - da bør de flettes. Noorse 3. des 2006 kl. 13:00 (CET)

For ordens (og historiens) skyld. Mitt eksempel er trukket ut av en seksjon som er betydelig lengre. Haros 3. des 2006 kl. 13:04 (CET)

Exactemundo! :) Noorse 4. des 2006 kl. 18:47 (CET)

Jeg benytter Hovedartikkel under kategorier, slik som Kategori:Mexico. Utdypende artikkel blir brukt i hovedartikler for emner som spesifiseres dypere. For eksempel her Kjetil2006 3. des 2006 kl. 12:35 (CET)

Jeg skal være enig med Jeblad i det at en utdypende artikkel skal være nettopp det, en utdypende artikkel, en utdypende artikkel som omhandler samme temaet som avsnittet gjør, ikke en aktuell artikkel som har en viss tilhørighet til avsnittet. Men for min egen del mener jeg fortsatt et å markere en utdypende artikkel er hensiktsmessig, så lenge den er utdypende. -- Atluxity^wp:ea 3. des 2006 kl. 13:41 (CET)

Må må si meg enig med Atluxity her. --Finn Bjørklid 3. des 2006 kl. 18:59 (CET)

Prøve å lage en uskreven regel på dete da. Utdypende artikler bør kunne settes inn i artikkelen uredigert (f.eks Sovjetunionen#Oktoberrevolusjonen), mens artikler som ikke kunne erstattet teksten i avsnittet ike bør lenkes slik (f.eks Sovjetunionen#Andre_verdenskrig). Den siste kan muligens ha se også i toppen av avsnittet siden den omhandler mye av det samme, men ikke nøyaktig det samme? Mvh Røed (d · en) 3. des 2006 kl. 19:06 (CET)

Kvalifiserte bidragsytere?

Hva med å etablere et system for kvalifiserte bidragsytere, vårt mini Citizendium? Det kan være så enkelt som at den som kan noe fremviser sine kvalifikasjoner innen feltet, f.eks overfor en vi alle stoler på - f.eks Cris Nyborg. Vedkommende kan da settes på en liste hvor kvalifikasjonene er angitt.

For å ta meg selv som eksempel; jeg har angitt på min brukerside at jeg har bakgrunn som navigatør, men det kan være en tom påstand - kanskje har jeg ikke mer bakgrunn på sjøen enn et par turer med nesoddbåten. Ved å f.eks sende en kopi av mitt D2 sertifikat til Cnyborg så er det verifisert at jeg faktisk har slik bakgrunn.

Hva kan vi hente ved et slikt system? Om en person har verifisert kunnskap innen et område betyr ikke at hun/han får enerett til å skrive eller dømme hva som er korrekt; Wikipedia er fremdeles et meritokrati. Men det kan gjøre det lettere å finne ressurspersoner, og det vil forhåpentligvis bidra til å heve kvaliteten på bokmålswikipedia.

Om vi skal gjøre det så mener jeg det er nødvendig med type nøytral mellomperson, som Cnyborg - ingen skal måtte oppgi sin anonymitet. Det kan være mange grunner til at folk ønsker å være anonyme, og det må vi klare å leve med. Selve siden med listing av slike ressurspersoner bør derfor også kun redigeres av den som faktisk foretar verifisering. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 12:49 (CET)

Ryktebørsen sier fort om noen er flinke på et fagfelt, og derved om de kan faget. Hvis vi kan gjøre det på en måte som gjør det hele litt emr gjennomsiktig så har vi et ganske godt alternativ til Citizendium. For de som er redd at de med masse utdanning skal danke ut de med mindre utdanning så kan de trygt ta det med ro, spesialkunnskaper kan en like gjerne ha på et område etter å ha lest Fantomet eller etter å ha lest seg opp på Nepal. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 13:16 (CET)

Vi som har vært her en stund vet jo ettehvert endel om hvem som kan hva, men selv for oss tror jeg det kan være en hjelp med en slik liste. Og for nye bidragsytere tror jeg absolutt det kan være gunstig. Tror heller ikke det vil være negativt mht de med mer/mindre utdanning, av flere grunner - ikke minst av mengde arbeid vi har foran oss. Jeg har f.eks ingen formell bakgrunn innen historie eller engelsk; allikevel oversetter jeg friskt historiske artikler fra engelskspråklig Wikipedia, og det vil jeg fortsette med selv om vi får en verfisiert historiker og oversetter på listen. Men om vi får etablert en slik liste, så kan jeg kanskje lettere finne en passende ressursperson når jeg står fast... Det er mer enn nok stoff å ta av her for de fleste, så jeg tror det er lite grunn til bekymring.

Forslaget er vel litt i den retning du (Jeblad) foreslo i en tråd over, men kanskje mer konkret rettet inn mot å dokumentere ressurspersoner innen ulike felt. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 13:46 (CET)

Vi har allerede Wikipedia:Brukerinteresser som er en liste over hva brukerne har for interesser og kunnskaper. Jeg mener at bakgrunnen for denne listen var at en skulle vite hvor en kunne henvende seg om en har spørsmål innen de forskjellige emnene. --Nina 23. nov 2006 kl. 13:57 (CET)

Ulf vil vel at man skal få anerkjennelse for sine formelle kvalifikasjoner, samtidig som man kan være anonym. Jeg tror ikke disse to hensyna går sammen. Og Cris Nyborg virker som en utmerka person, men kvalifisert til å vurdere alle kvalifikasjoner (!) er han neppe. Jeg tror vel man også i framtida blir nødt til å velge mellom anonymiteten (men skrive så glitrende artikler at alle skjønner at her er en som veit hva han snakker om) eller å legge fram i offentlighet hvem man er og hva man har av formell kompetanse (jfr. f.eks. denne brukersida på nynorskwikipediaen. --Ekko 23. nov 2006 kl. 14:14 (CET)

Vi trenger neppe mer enn å vite mer enn hva fagområde en person har studert, IT eller historie for å ta noen eksempler. Hvis noen ønsker å være mer detaljert så skal vi nok finne noen til å vurdere fagkunnskapene selv om det gjelder kjernefysikk eller hjertekirurgi. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 14:19 (CET)

Pinlig, hva man ikke finner når man ikke leter... Kanskje det hadde vært en ide å gi listen en mer fremtredende plass, eventuelt tatt den med i standard velkomstmelding? En annen sak er at verfifisering kanskje kan være på sin plass uansett? Vi kan da gå ut fra den eksisterende listen + bygge den ut så vi har dekket de viktigste områdene - ser ut som det er endel hull pr. idag. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 14:20 (CET)

Det er godt mulig at det holder med den siden vi har pr i dag - men den kan markedsføres mer. Har lagt inn en lenke til den på min egen brukerside, og tror det kan være smart om vi legger den med som egen lenke på standard velkomstmelding nye brukere. Om vi ønsker å velge å verifisere bør ikke det være vanskelig å kombinere med anonymitet; holder med å maile scannet eksamensbevis til f.eks Chris. Uansett, la oss holde oss med den siden vi faktisk har inntil videre, promotere den - og så får vi se om et behov for noe mer oppstår. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 14:41 (CET)

Slik jeg ser det er det relativt tydelig at kunnskaper for enkelte er litt for mye basert på hva de synes er morsomt og ikke hva de faktisk kan. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 14:55 (CET)

Fin side dette Wikipedia:Brukerinteresser. La opp meg selv på to temaer jeg har tatt noen universitetsfag i, og har interesse av :-) nsaa 23. nov 2006 kl. 15:18 (CET)

Siden jeg er omtalt en del ganger her, skriver jeg litt (vanligvis trenger jeg dog ikke noen unnskyldning for å skrive). Jeg har vært i Vestfold og holdt et foredrag om bruk av MediaWiki i den digitale læringsprosessen, og brukt Wikipedia som eksempel på hva man kan produsere med programvaren; det er mye oppmerksomhet ikke bare rundt vårt prosjekt men rundt hele systemet. Ulf, jeg fikk til og med tatt Bastøferga i dag. Jeg er veldig fornøyd med vendingen denne diskusjonen tok, men siden jeg altså er nevnt som en person som muligens kan være «Keeper of Records» her vil jeg si at prinsipielt mener jeg at alle slike tillitsoppgaver bør deles av minst to personer. Enten ved at begge får kopi av papirene, eller at man velger hvem man vil sende dem til. Det må da vel finnes en eller annen bruker som ikke stoler på meg (?!?). Generelt mener jeg at en liste holder, fordi det nokså raskt vil vise seg om noen bløffer. Skulle det dukke opp et tilfelle der det er kritisk for en person å få bekreftet at han/hun virkelig er utdannet innen et felt, trenger vi ikke nødvendigvis noen ordning for det; kopier av papirene kan sendes til en eller flere brukere som har mye tillit her, som så kan bekrefte det. I forhold til det Ekko nevner; dersom den som mottar et slikt dokument ikke kan gå god for det er det også en fordel med et ad-hoc-system; da kan en annen se på det uten at det er noen formelle bindinger. Cnyborg 23. nov 2006 kl. 21:01 (CET)

Ser man det, Cnyborg tar fergen og styrmann Larsen er i Stockholm, ikke bra... Grunnlaget for forslaget/diskusjonen var en tabbe fra min side, var ikke klar over at listen over brukere fantes. Men når så galt skjedde, så var det vel kanskje greit å få litt fokus på den. Og tror det kan være gunstig med å ha brukerlisten inn i standardmal for å ønske nye brukere velkommen. Men enig med Chris, vi kan ta dette ad hoc, brukerlisten holder langt for min del. Ulf Larsen 23. nov 2006 kl. 21:23 (CET)

Kan det ikke være mulig å avfotografere dokumentene det gjelder og lenke til disse bildene fra den oversikten hvor de opplistes? __meco 23. nov 2006 kl. 21:40 (CET)

Hvilket eksisterende evt. fremtidig problem skal en slik kompetanseliste løse? Hvis en med doktorgrad i biologi har tatt den på f. eks. emnet "bakbeina til tanglopper i indre Sognefjord" er det vel noe begrenset hva vedkommende kan forutsette å tilføre WP fremfor andre. Bruken av referanser og kildeaggivelse er vel strengt tatt atskillig mer virkningsfullt enn en slik liste. --Frode Inge helland 23. nov 2006 kl. 21:53 (CET)

Jeg mener vi trenger en alternativ struktur for dette men er ikke sikker på hva som vil fungere. Kanskje fungerer en liste som den som er der, og med en litt grov ad hoc vurdering av nivået på kunskapene. Noe ala interesse - videregående - høyskole fungerer, men problemet med en slik skala er at interesse meget fort kan passere nivået på en høyskole. Mange tenker ikke over at kjøper du en bok om Elvis Presly så er du rimelig viderekommende i faget så fort den er lest. Kanskje er nybegynner - viderekommende - avansert en bedre skala, hvor nybegynner egentlig er før en interesse og avansert er spesialisering på universitetsnivå. Hvis en er litt edruelig så kan det fungere. For å ta et eksempel så vil vel Nina være på avansert i kunsthistorie, Cnyborg ville være på avansert i kirkene i Roma og Jon Harald ville være på avansert i kunskaper om Nauru. De to siste har ikke studert disse fagene på universitetsnivå men det betyr ikke at de ikke har avanserte kunnskaper om feltet. Lista kan være beskyttet og det er opp til en eller annen administrator å vurdere credentials for nivået en er på. Altså, jeg mener ikke at en skal gi karakterer til personer men si noe om nivået en er på. En karakter er en vurdering utfra et forventet nivå, mens det vi trenger er mer en vurdering av hva brukeren med en viss grad av sannsynlighet kan forventes å svare på. — Jeblad 23. nov 2006 kl. 21:55 (CET)

Det jeg forsøkte å få frem er at tung fagkunnskap ikke nødvendigvis betyr gode artikler. Et eksempel er at programmerere ikke kan skrive gode programmer uten fagfolk innen fagene hvor programmene skal anvendes, at bruksanvisningene til disse ikke kan skrives av noen av dem, fordi det det meste blir så selvsagt for dem at det vanskelig kan fungere for vanlige brukere. Forskere er ikke de beste til å formidler sine resultater, enn si se de praktiske eller kommersielle anvendelser. Man trenger et stort spekter av bidragsytere med svært forskjellige utgangspunkt som tilsammen kan gi den slagkraft i den breddeforståelsen som er en viktig side av kunnskapsformidlingen. Det er ikke bare viktig hva en sier, men også hvordan det sies. Jeg (som er den målestokken jeg har) har stor tro på "one million monkey approach". Og jeg opplever at mange av de artiklene som har gjort inntrykk på meg, ikke bare har gjort det gjennom deres kunnskapstilfang, men også deres objetivitet og distanse til det kontroversielle, gjennom leselighet og formidlingsstyrke, har vært utført av svært mange ulike bidragsytere. Det er lite nyttig å lese fakta som en ikke skjønner. Mitt fagområde er arkitektur. Ikke desto mindre forbløffes jeg stadig over utenomfaglige bidragsyteres evne til å skille skitt fra kanel og få frem poeng som jeg for min del aldri har tenkt på, enn si kunnskap om, og til å se og oppdage sider ved temaet som min utdannelse har gitt meg sperrer for. Det er jo slik at WP ikke skal være et forum for egne oppdagelser (forskningsresultater)og kjepphester. De skal filtreres andre steder. Dermed blir WP en arena for formidling og kommunikasjon av kunnskap som er hentet andre steder fra, kunnskap som skal dokumenteres med kilder og referanser.

Kildene kan inneholde feil - derfor er kildekritikk viktig. Det skrevne er i mange tilfelle bare det muntlige trykt på papir, et medium som gir villfarelsen autoritet. Og så må man lete. Her er mangfoldigheten i utvalget av bidragsytere viktig. Noen sjekker kilder, andre gir uttrykk for skepsis, noen retter på språket mens andre igjen tar seg av ortografi etc., lenker, kategorier osv. osv. Dette er jo egentlig helt eventyrlig! Jeg har ikke noe i mot et brannkorps som kan settes på saker der det klinger surt i akkordene. Men at vi skal få et kompetansehieraki, hvor hvem som uttaler seg, kan komme til å overskygge hva de sier, ser jeg ikke den store nytten i.

Om det gjør skade, er en annen sak. jeg tror egentlig ikke det. Men jeg ser ennå ikke hvilke konkrete problemer en slik kompetanseliste skal kunne løse. --Frode Inge helland 24. nov 2006 kl. 00:58 (CET)

En ekspert er en som kan stadig mer om stadig mindre, inntill han en dag kan absolutt alt om absolutt ingenting. Jeg tror forrige skribent har mest rett. Det dere/vi imidlertid vil trenge fagfolk til er å skille snørr fra bart. Uten en ingående kjennskap til fagområdet er det vanskelig, nesten umulig, å skjønne hva som er noens kjepphest og "flavour of the month" og hva som er tung viten verifisert gjennom mange år og hører hjemme i leksikon. Men han har et poeng i at det er helt voldsomt hvor lite vi eksperter kan om områder rett ved siden av der hvor vi har vår dype kunnskap. --Ekko 25. nov 2006 kl. 11:22 (CET)

Jeg lurer på om vi kan gjøre dette så enkelt som at det på siden over brukerinteresser settes på en merknad om det antatte nivået en annen bruker antar brukeren er på. For eksempel kan noen som vet at jeg har en ingeniøreksamen innen elektronikk sette på «avansert nivå» og en signatur bak en oppføring jeg selv gjør på lista over brukerinteresser. Dermed kan en selv føre opp hva interesser en har og andre kan si noe om nivået. De som sier noe om nivået til en annen bruker legger da sine egne meritter til grunn for hvorvidt en tror på vedkommende eller ikke. Jeg vil anta at den som går god for en annen bør kjenne dennes bakgrunn på ett eller annet vis, men det er ikke sikkert en trenger å vite karakterer. Stort sett tror jeg det holder med en noenlunde edruelig vurdering av den andre. Edruelig betyr at en ikke setter på at en person har avanserte kunnskaper i historie hvis en har lest et nummer av Donald hvor han er på besøk hos McLeod i Skottland. — Jeblad 26. nov 2006 kl. 21:41 (CET)

Vi kan jo for eksempel får en statistiker til å skjære igjennom tettstedsdiskusjonen - så er vi tilbake der vi startet. --Frode Inge Helland 4. des 2006 kl. 19:48 (CET)

Offisielle språk

Finnes det noen liste over offisielle språk/språk med over én million brukere her på Wikipedia? Alexanderkg 2. des 2006 kl. 00:26 (CET)

Ta en titt på nn:Verdas språk etter utbreiing, de:Liste von Sprachen nach der Anzahl ihrer Muttersprachler og en:List of languages by number of native speakers. Men legg merke til at begge de to siste har merknader omkring manglende kilder. Den nynorske har ingen slik merknad, men har antagelig en av det to andre som kilde. Haros 2. des 2006 kl. 00:35 (CET)

Problemene omkring kilder er antagelig ikke så problematisk å fikse, ettersom alt kan justeres i forhold til Ethnologue, slik at man har samme tellemåte og kildekvalitet på alt, fra en seriøs og anerkjent kilde. Forøvrig, ingen av listene begrenser seg til offisielle språk; flere av språkene har ikke slik status. Cnyborg 2. des 2006 kl. 01:24 (CET)

Ethnologue definerer en del språk som nok er mer å regne som målfører enn reelle språk. 213.187.175.58 2. des 2006 kl. 09:23 (CET)

Det gjør de; mye av det som ellers regnes som dialekter regner de som egne språk, fordi de også legger sosiologiske kriterier til grunn. Men i forhold til antall er det greie å ha med å gjøre, fordi man kan gå til det nivået man ønsker og finne tallene. Cnyborg 2. des 2006 kl. 14:45 (CET)

Det var eg som la inn lista på nn, eg tok henne frå svensk, i og med at språk- og landsnamna der ligg nærast norsk. No ser eg at tala er omstridd sv. I og med at dei refererer til 1995, går eg ut i frå at det er Ethnologue si liste dei refererer til (1995 var så vidt eg veit det siste året då Ethnologue publiserte heile basen sin som Excel-fil). Etter mitt syn er Ethnologue den beste kjelda som finst. Når det er fleire språk på Ethnologe enn hos andre er det ikkje fordi Ethnologue legg sosiologiske kriteria til grunn, men fordi dei ikkje gjer det. Dei har t.d. älvdalska (Dalecarlian) som eige språk i Sverige, noko som er (eller i alle fall var) rimeleg på språkleg grunnlag (tradisjonell älvdalska minnar mykje om færøysk, grammatisk sett), men nettopp ikkje rimeleg , sosiologisk sett. Det same gjeld for Italia. Dette kan kompenserast ved å summere dei ulike tala (i tilfelle svensk: 7825000 + 1500 + 30000 (jämtska)). Offisielle språk og språk med mange talarar er sjølvsagt to ulike ting, det trengst ulike lister. Trondtr 4. des 2006 kl. 10:56 (CET).

Alfabetisering av koreanere

Jf. ovennevnte om alfabetisering (islendinger). Det tilsvarende gjelder for koreanere (både nordkoreanere og sørkoreanere). De fleste koreanere skriver navnet sitt med etternavnet først og et tostavelses fornavn med bindestrek sist. De aller fleste artiklene om koreanere på Wikipedia blir alfabetisert etter fornavnet, f.eks. Ban Ki-moon, der «Ban» er etternavnet, mens navnet alfabetiseres under fornavnet «Ki-moon». Foreslår derfor at koreanske navn alfabetiseres slik de skrives, noe som automatisk gir alfabetisering etter etternavn. Unntak gjelder for koreanere som selv velger å skrive navnet sitt på vestlig måte, med fornavnet først. Dette er tillatt, men uvanlig. --Frodese 3. des 2006 kl. 14:24 (CET)

Det samme (etternavn først) gjelder kinesiske og vietnamesiske navn (sannsynligvis også flere østasiatiske land?). LassiS 4. des 2006 kl. 10:00 (CET)

Commons:Template:Norwegian contemporary art

Jeg har lagd et utkast til tilleggslisens for å klargjøre forskjellene mellom avbildet kunst og selve reproduksjonen som i en del tilfeller kanskje kan løses noen av problemene med avbilding av kunst. Jeg vil tro at det er mer tekst som må inn i malen, det er tross alt bare et førsteutkast! Såvidt jeg har forstått er dette innenfor etablert praksis på Commons og det legger en del føringer på bruken som er i henhold til de fleste aksepterte lisensene. I tillegg er føringene såpass sterke at de er spiselige for en del kunstnere. — Jeblad 4. des 2006 kl. 01:18 (CET)

Huffameg - jeg trodde jeg kunne engelsk nok til å klare meg, helt til jeg støtte på regeltrekkerne på Commons. Der må jeg innrømme at jeg lett havner på feil jorde. Juridesisk norsk er ikke lett, men jeg misunner ikke dem som må håndtere det på fremmede språk. Jeg tror malen må forklares på norsk før mange kunstnere vil forstå hva det egentlig dreier seg om.--Bjørn som tegner 4. des 2006 kl. 11:41 (CET)

Må nok ha den på flere språk, i allefall norsk i tillegg til engelsk. Og kanskje med færre skrivefeil! — Jeblad 4. des 2006 kl. 19:05 (CET)

Channel for figthing vandalism

Someone might want to translate this notis into the local language

Several languages in Scandinavia are about to set up channels for fighting vandalism, most likely a common channel will be called #vandalism-scan-wp with additional channels for local languages if necessary. For about 8 months such a channel has been active for Norwegian (Bokmål) Wikipedia and the increased effectivness in vandal fighting is very nice as it lets the users spend less time loooking for vandalism and more time on writing articles. Some of the larger languages will use separate channels for reporting vandalism, and some of the smaller will report directly into the common channel. For more information about the bot, see en:Wikipedia:Cleaning up vandalism/Bots, or visit #vandalism-no-wp for the channel for Norwegian (Bokmål) Wikipedia. Jeblad 4. des 2006 kl. 20:28 (UTC)

Flere av de skandinaviske wikiene vil i nær fremtid sette opp (IRC-)kanaler for å bekjempe vandalisme, sannsynligvis vil det bli en felles kanal kalt #vandalism-scan-wp med kanaler for lokale språk hvis nødvendig. En slik kanal har blitt brukt i omtrent 8 måneder for bokmålspedia, og den økte effektiviteten i kampen mot vandalene har vist seg å være praktisk i det at den lar brukerne bruke mindre tid på å lete etter vandalisme og mer tid på å skrive og forbedre artikler. Noen av de større språkene vil bruke egne kanaler for å rapportere vandalisme, og noen av de mindre vil bruke felleskanalen direkte. For mer informasjon om boten som brukes, se , eller besøk #vandalism-no-wp for bokmålpedias kanal. (Oversatt av krikkert (Talk) 5. des 2006 kl. 00:48 (CET))

Takk! Samme meldingen ble dumpet flere steder! :D — Jeblad 5. des 2006 kl. 01:07 (CET)

Plutselig snakket CIA-agenten norsk ;-) Kph 5. des 2006 kl. 01:13 (CET)

…black suits are coooming… — Jeblad 5. des 2006 kl. 01:17 (CET)

Kan vi da dumpe engelsken? :P krikkert (Preik) 5. des 2006 kl. 01:27 (CET)

Engelsk er ikke noe poeng for meg men notisen skulle ut på en del språk som var rimelig fjernt fra norsk. — Jeblad 5. des 2006 kl. 01:33 (CET)

Legemiddelindustrien og nettsteder som er pov

Det er kjent at en del nettsteder som utgir seg for å ha objektiv informasjon er rene reklamefremstøt for legemiddelindustrien. Se blant annet - Skremmende og farlig på NRK sine nettsider. Vi har vel alle støtt på slike, men kanskje ikke i form av reklame for legemidler. Mer velkjent er vel nettsteder på høyresiden i politikken og andre ytterligående organisasjoner. Blant annet er vel en side om en journalist fra SOS Rasisme velkjent. — Jeblad 5. des 2006 kl. 01:54 (CET)

Gjøvik oppkalt etter genetalier?

Slikt er ikke så kjekt; Oppkalt etter gården Penis? Artikkelen står i Oppland Arbeiderblad og ble publisert 04.12.2006 - 04:00. På natta er det vanskelig å holde vandalene i øra, kanskje vi bør finne en litt mer effektiv løsning for disse tidene av døgnet? I dette tilfellet har avisen i motsetning til en del andre gått inn og rettet artikkelen, noe det står all ære av! Riktignok var det på engelsk Wikipedia men det kunne like gjerne skjedd på bokmålspediaen eller nynorsk. — Jeblad 5. des 2006 kl. 08:05 (CET)

Det er lagt inn fra en maskin som tilhører Gjøvik kommune i skoletiden; det er ikke snakk om nattlig vandalisme. Hadde det blitt lagt inn på nowiki eller nnwiki tror jeg dette hadde blitt oppdaget veldig raskt, men på enwiki kan det være vanskeligere med norske artikler. Cnyborg 5. des 2006 kl. 15:57 (CET) På den annen side, tenk om det er sant, og denne Djupvik-forklaringen bare er en puritansk historieomskrivning ;-)

Portaler som ikke blir oppdatert

Portalene har nå vært på wp en stund og vi begynner å få erfaring med dem. Noen portaler er så vide at det naturlige innholdet dekkes av mer spesifikke fagportaler som en prøver å vedlikeholde. Jeg mener at noen av de portalene som ikke blir oppdatert og som vil inneholde stoff som er dekket andre steder bør slettes og at vi bør satse på de som det er interesse for å holde ved like.--Nina 5. des 2006 kl. 13:42 (CET)

En fordel er nok å gjøre om flere utvalgt-rotasjoner til å bare ha 12 faste og ulike artikler som roteres hver mnd i et kalenderår. Slik det er nå (hvertfall med Musikkportalen) er at den må oppdateres med nye artikler hver mnd, hvert år. Dette medfører en hel del arbeid, og som hvertfall ikke er særlig givende ettersom portaler ikke er fremtredende lenket fra noe sted. Beagle84 5. des 2006 kl. 14:05 (CET)

Den løsningen du nevner der er brukt på Portal:Harry Potter, der det eneste som egentlig trenger oppdatering er nyheter-seksjonen (noe jeg kanskje ikke har vært flink nok til å gjøre). En annen mulighet, for portaler som blir oppdatert av og til, men som ikke har en bidragsyter som ordner dette hver måned, kan jeg anbefale filmportalløsningen, der det ikke er noe automatikk i å bytte ut de utvalgte artiklene, men det i steden må gjøres helt manuelt, og man selv velger hvor ofte artiklene byttes ut. OPus- (mld, film) 5. des 2006 kl. 16:09 (CET)

Shah Mohammad Rais må flettes med Shah Mohammed Rais

Shah Mohammad Rais til Shah Mohammad Rais--Ezzex 5. des 2006 kl. 20:30 (CET)

Kongen

Har nå opprettet en artikkel om Kongen (i betydningen Norges statsoverhode). Er bare en liten sak foreløpig, og jeg har ikke tid til å utvide den på det nåværende tidspunkt. Er det noen som føler seg kallet? Et såpass viktig tema fortjener en skikkelig artikkel. --Gobiman 30. nov 2006 kl. 03:09 (CET)

Den bør vel flyttes til Kongen (Norge) eller til den norske monarken; det er ikke bare Norge som har konge. Cnyborg 30. nov 2006 kl. 03:20 (CET)

Det er mulig artikkelen bør omdøpes til Kongen i Norge eller Kongen (Norge), hvis ikke er det mulig at noen slenger på {{geografisk omfang}}. Kjetil r 30. nov 2006 kl. 03:23 (CET) Slått på målstreken av Cnyborg igjen... Kjetil r 30. nov 2006 kl. 03:24 (CET)

Og igjen benytter jeg anledningen til å si «ha!». Cnyborg 30. nov 2006 kl. 12:57 (CET)

Men "Kongen" er et offisielt begrep i norsk statsrett, derfor bør i det minste dette søkeordet videresende deg til "Norges konge" og ikke "Konge". Det er bare å se på hvilke artikler som linker til "Kongen" og se hvilket meningsinnhold de legger i begrepet. Jeg mener for øvrig at artikkelen kunne blitt der den var, ettersom man allerede har en "generell" artikkel (Konge). «Kongen» i bestemt form på norsk betyr den norske Kongen og ingenting annet. Men hvis folk er uenige med meg så bøyer jeg meg for det. --Gobiman 30. nov 2006 kl. 15:26 (CET)

Tiltredes, det skulle jeg akkurat til å si, men du kom før meg ;) ϑ Marcus 30. nov 2006 kl. 16:35 (CET)

«Kongen» i bestemt form henviser til den kongen som er omtalt i konteksten, typisk ved at det er kongen i det landet der en befinner seg. Hvis en er i Sverige å snakker om kongen, mener en da den norske kongen? det er svært lite trolig. Husk på at vi skriver et leksikon på norsk, ikke et leksikon for Norge. Denne forskjellen er vesentlig når slike skjulte tolkinger skal tillegges vekt. — Jeblad 30. nov 2006 kl. 18:53 (CET)

Et lite spørsmål: tror du mange svensker bruker norsk wikipedia for å finne ut av spørsmål om den svenske kongen? Det du sier virker veldig lite logisk. --Gobiman 1. des 2006 kl. 00:04 (CET)

Prinsipielt er jeg enig med Jeblad, men en kikk på Spesial:Whatlinkshere/Kongen viser at det her er en entydig bruk av lenken, og da kan det være hensiktsmessig å ha omdirigeringen slik den er nå. Sidene det lenkes til bør vel forøvrig gjennomgås, ettersom lenken i noen tilfeller kan være gal. Cnyborg 30. nov 2006 kl. 19:02 (CET)

Jeg har nå endret alle lenkene som pekte til Kongen (til Harald V eller konge). Dermed mener jeg kongen kan omdirigeres til konge. mali 30. nov 2006 kl. 19:27 (CET)

For enkelte mennesker vil kongen aldri være Harald V, eller noen andre monarker, for den saks skyld. Jon Harald Søby 30. nov 2006 kl. 21:08 (CET)

Det er tydelig at folk her inne ikke er inneforstått med vanlig språkbruk i Norge, blant annet innen lovverket. Det som er mitt poeng er at når en tilfeldig person går inn på wikipedia og søker på "Kongen" er det Norges konge vedkommende er interessert i å finne ut noe om. Det er jo derfor man søker på Kongen! Det er jo bare å se i hvilket som helst vanlig leksikon under denne oppføringen hva som er lagt inn der. Dersom dette i sjeldne tilfeller skulle være feil har man jo linken til "konge" øverst i artikkelen, slik at man kan komme seg enkelt videre. Greit nok at wikipedia er et leksikon "på norsk, ikke for norske forhold", men her synes jeg det går for langt. Man må tross alt tenke på hvem som faktisk bruker dette leksikonet, og hvilken mening som blir lagt i et ord i 99% av tilfellene. Derfor mener jeg den omdirigeringen som er nå blir helt feil, for ikke å si "uencyclopedisk". --Gobiman 30. nov 2006 kl. 23:57 (CET)

Om jeg søker på «Kongen», så er det for å finne ut av begrepet «Kongen» og ikke hvem som er Norges konge i dag. Wikipedia bør være et sted hvor brukere kan lære og da blir det feil å kun ta med «norske forhold» Kjetil2006 1. des 2006 kl. 00:03 (CET)

Om du vil vite hva begrepet konge betyr søker du på konge, ikke Kongen! Men det er greit, jeg skjønner at jeg ikke når frem her. --Gobiman 1. des 2006 kl. 00:05 (CET)

Du har rett i at man bør søke på «konge» om man ønsker informasjon om En konge. Søker man etter Kongen, så er dette et litt annet begrep. (slik som El Rey på spansk). Begge begrepene bør kunne omtales på samme side, og da som en samleartikkel under konge frem til det er nok informasjon om begge begrepene til at to forskjellige artikler kan forsvares. Kjetil2006 1. des 2006 kl. 00:18 (CET)

Spørsmålet mitt til deg blir igjen hva du tror folk her inne ønsker informasjon om når de søker etter «Kongen»? Jeg trodde poenget med omdirigeringssider var å lede folk dit de ønsket å komme, men der tok jeg tydeligvis feil. --Gobiman 1. des 2006 kl. 00:24 (CET)

Hva med en pekerside? La ikke merke til at det ikke er to artikler. Bogean 1. des 2006 kl. 00:21 (CET)

Still deg selv dette spørsmålet; hvis jeg er i Sverige og slår opp på «Kongen», hvilken konge tenker jeg på da? Og er svaret opplagt? Hva om du reiser til Thailand? Uansett er dette en ganske ubetydelig sak, men det illustrerer et problem en stadig støter på når ord har flere betydninger og spesielt når noen av dem er skjulte eller endres med konteksten. — Jeblad 1. des 2006 kl. 00:42 (CET)

Poenget mitt er at dette tross alt er norsk wikipedia som brukes av norske brukere, og da vil så godt som alle søk på "Kongen" dreie seg om den norske kongen. Et poeng er også at fremtidige linker som opprettes til "Kongen" i likhet med de som eksisterte fra før vil ha den norske kongen som siktepunkt. Men jeg innser at formalismen seirer over fornuften i denne saken. --Gobiman 1. des 2006 kl. 01:04 (CET)

Dette er Wikipedia på bokmål/riksmål. Man behøver ikke være norsk for å ha utbytte av Wikipedia. Det er også fremtidige bidragsyteres plikt å sjekke at deres lenker er riktige. Fornuft er forøvrig subjektivt i denne sammenheng. Kjetil2006 1. des 2006 kl. 01:10 (CET)

Selvfølgelig behøver man ikke å være norsk for å ha utbytte av wikipedia. Men du har fortsatt ikke klart å gi meg et eneste eksempel på en situasjon der noen i fornuftig hensikt ville velge å søke etter "Kongen" på norsk wikipedia uten å mene den norske kongen. Da handler det om formalisme og ikke noe annet etter mitt syn. --Gobiman 1. des 2006 kl. 01:16 (CET)

«Kongen» eksisterer ikke på svensk så dette spørsmålet forstår jeg ikke. Tskoge 8. des 2006 kl. 20:39 (CET)

Dette begrepet eksisterer i så fall ikke. Det vil heller ikke eksistere i nærmeste fremtid da det ville være OR. Tskoge 8. des 2006 kl. 20:39 (CET)

Wow, ikke sååå langt til høyre da ;) Kjetil2006 har rett. Gobiman også. For det er derfor så mange kommer til Spesial:Search, der er den som er den mest "populære siden"; folk kan ikke Wikipedia-metoden for å søke. Jeg synes kongen kan omdirigeres til konge om det står øverst "For norges konge for tiden, se Harald V." ϑ Marcus 1. des 2006 kl. 12:42 (CET)

Jeg har stoppet redigeringskrig på Kongen, samt Trontalen og Grunnloven ved å låse disse. ZorroIII gjorde det samme med Slottet.

Alle disse har på norsk en annen betydning i bestemt form som jeg tror det er vanskelig å ignorere. De bør derfor etter min mening være omdirigering til det som er den vanlige betydningen, men det kan vel være fornuftig å legge inn en henvisning på den siden det omdirigeres til på samme måte som det er gjordt for Oslo i forbindelse med Christiania. Haros 6. des 2006 kl. 21:06 (CET)

Notabillitetskriterier for utesteder

Det begynner å haste litt å få på plass notabillitetskriterier for utesteder. Jeg har lagt inn Presseklubben fordi jeg antok denne er uproblematisk da den er såpass kjent og frekventert av politikere og pressefolk. Andre har allerede lagt inn en god del i Kategorien Utesteder. — Jeblad 6. des 2006 kl. 08:20 (CET)

Mattenotasjon i Wikipedia

Heisann.

Jeg har sett flere sider, som på en ryddig of fin måte, presenterer avanserte matteuttrykk via Latex. For det er vel Latex som blir brukt her på wikipedia? Jeg har store planer om å skrive noen matteartikler, og Latex (slik den er her på wikipedia) hadde vært midt i blinken! Er det noen som vet hvordan man får installert det på en server slik at man kan bruke det i f.eks vanlig HTML? Noen lenker til nedlastingssteder og til infosider hadde vært veldig fint! — Dette usignerte innlegget ble skrevet av SindreF (diskusjon · bidrag) 7. des 2006 kl. 00:42 (Husk å signere dine innlegg!)

Vi bruker elementer fra Latex, men det hele er integrert i Mediawiki. For å kunne bruke det på egen installasjon kan du legge inn MediaWiki og bruke det til å lage nettsider. Du finner informasjon om mattenotasjon i Mediawiki på m:Help:Displaying_a_formula. Cnyborg 7. des 2006 kl. 00:51 (CET)

Hvis du skal bruke matte på egne sider så kan du bruke MathML, men da må du være klar over at ganske få browsere støtter dette. En annen måte er å bruke mattenotasjonen på din egen brukerside, avslutte uttrykket med \, (mener det er denne karaktersekvensen) og så høyreklikke på formelen og velge lagre. Da lagrer du et bilde av formelen, som er det som brukes av MediaWiki hvis du legger inn den forannevnte sekvensen i formelen. 82.199.0.130 7. des 2006 kl. 13:57 (CET)

«Merkevilla» selges

«Merkevilla» selges er overskrift i en artikkel i dagens Aftenposten Aften, s. 42. Artikklen omtaler en villa tegnet av Sverre Fehn i Setraveien 18. Infoboksen om Sverre Fehn viser til www.wikipedia.org som kilde! nsaa 7. des 2006 kl. 22:50 (CET)