Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/September 2014

August 2014 | September 2014 | Oktober 2014

September 2014Rediger

SuðuroyRediger

Wikipedias dekning av emner og steder er styrt av skribentenes interesser. Dette kan ergre noen, og det er lett å være enig i at vi burde ha dekket land som Indonesia og Brasil bedre. Inntil videre kan vi glede oss over at bokmåls-Wikipedia er det leksikonet i verden som har relativt best dekning av land som Nauru og Færøyene – og takk for innsatsen til dere som har bidratt til det. Efloean (diskusjon · bidrag) har for lengst slitt ut karakteristikken «ung og lovende», og med denne artikkelen synes jeg han viser svært godt wikihåndverk både i artikkeldisposisjon, stoffutvalg og kildebruk. En klar UA i mine øyne. M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 16:17 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 16:17 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 22:09 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 16:17 (CEST)
  2.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 15:52 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 22:09 (CEST)
  4.   For4ing (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 13:04 (CEST)
  5.   ForRanværing (d) 29. aug. 2014 kl. 01:47 (CEST)
  6.   For 3s (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 20:35 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg har lovt meg selv å skrive om noe fra mer fjerntliggende strøk i neste omgang, hvis det er en trøst.   Når det gjelder denne artikkelen, vil jeg nevne at Bruker:EileenSanda har bidratt med mye lokalkunnskap, mens Bruker:Ooo86 har bidratt med korrektur og underartikler. Erik F. 24. aug. 2014 kl. 16:31 (CEST)

Ingressen begynner slik:

«Suðuroy (IPA: [ˈsuːwʊrɔi] eller [ˈsuːri], dansk: Suderø) er den sørligste og fjerde største av Færøyene.»

Det skurrer litt for meg, det er noe med at selv om Færøyene jo består av øyer så er det jo også navnet på området. Hva med å skrive f.eks følgende:

«Suðuroy (IPA: [ˈsuːwʊrɔi] eller [ˈsuːri], dansk: Suderø) er den sørligste og fjerde største av øyene som utgjør Færøyene. »

Ellers til ingressen så synes jeg ikke referanser passer, ingressen skal jo oppsummere sentrale punkter og de bør være behørig nevnt og dekket med referanser i selve artikkelen. Tilsvarende er jeg skeptisk til linjen om undersjøisk tunnel, eventuelt synes jeg det holder at den nevnes i artikkelen, siden den hverken er finansiert eller ferdig utredet så kan vi vel ikke si at den tilhører den mest sentrale viten om emnet.

En annen sak, hva med litteraturliste? Det må vel være noen bøker om denne øya? Artikkelen synes som en klar kandidat til utmerket, men jeg synes det er litt mange «røde lenker», det kan forhåpentligvis reduseres de nærmeste dagene.

Forøvrig signerer jeg M O Haugen mht. innsatsen fra Efloean med denne og andre artikler om Færøyene. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 22:34 (CEST)

Da har jeg lest gjennom og siden jeg regner med at punktene over blir vurdert samvittighetsfullt så stemmer jeg for utmerket. En liten reprise på «røde lenker», på den ene siden er det ikke noe krav om ingen «røde lenker», samtidig synes jeg dels utmerkede artikler bør fremstå «blått i blått» og dels fungerer vel «røde lenker» mest som invitasjon for vandalisme, ref. Jeblad. For min del betyr det at i artikler jeg arbeider med så sikter jeg mot å kun legge inn «røde lenker» som jeg anser som sentrale for artikkelen OG som jeg kommer til å dekke, med mindre andre gjør det før meg.

Jeg anser altså «røde lenker» som huskelapp for meg selv, ikke som invitasjon for andre, siden det sjelden kommer noe annet ut av det enn vandalisme.

Synes det er en fin artikkel og bør vel passere kravet til utmerket med god margin. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen. Det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 16:30 (CEST)

Takk for det, mesteparten skal nå være fulgt opp. Litteraturlisten ble ikke særlig fyldig, men jeg fikk på plass noen aktuelle titler etter noen søk i den færøyske bibliotekdatabasen. Jeg har ikke funnet noe verk (eller henvisning til sådant) som behandler Suðuroy i sin fulle bredde. Sånn sett et lite stykke pionérarbeid for Wikipedia der. Når det gjelder den innledende setningen, så er jeg både enig og uenig med deg. Grunnen til at jeg landet på denne formuleringen nå, er at den er minst omstendelig. Setningen inneholder ingen henvisninger til administrasjon, bare til geografi. Om flere skulle ønske den alternative formuleringen, er det selvfølgelig i orden for meg å endre den. Det er ikke så mange røde lenker, og disse skal være enkle å få på plass. Vi to arbeider visst ganske likt når det gjelder lenking. Det noe smale underprosjektet WP:FÆRØYENE har så langt lite erfaring med hærverk.   Erik F. 26. aug. 2014 kl. 22:08 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 22:33 (CEST)


Thor HeyerdahlRediger

100-årsdagen for Heyerdahls fødsel nærmer seg (6. oktober), kunne vi fått denne artikkelen opp til anbefalt før den tid? Det er jo alltid greit å være litt aktuell med forsideartiklene våre. Jeg er klar over at både mannen og arbeidet hans er av en noe kontroversiell natur, men jeg håper det kommer greit fram i artikkelen at teoriene hans ikke nødvendigvis kan tas for god fisk. Mvh Håvard (diskusjon) 30. aug. 2014 kl. 13:15 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Håvard (diskusjon) 30. aug. 2014 kl. 13:15 (CEST)
  2.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 23:01 (CEST)
  3.   For Ranværing (d) 3. sep. 2014 kl. 3:01 (CEST)
  4.   For 3s (diskusjon) 4. sep. 2014 kl. 09:14 (CEST)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 5. sep. 2014 kl. 21:10 (CEST)
  6.   For Kaitil (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 11:52 (CEST)
  7.   For --M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2014 kl. 09:25 (CEST)
  1.   Nøytral H@r@ld (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 18:08 (CEST) ... men gleder meg til å {{for}} når den er forbedret

KommentarerRediger

Bra artikkel og kritikken mot Heyerdahl har vel fått en passende plass og omfang, bortsett fra i ingressen, bør vel nevnes der også. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. aug. 2014 kl. 21:31 (CEST)

Forsøkt gjort. Mvh Håvard (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 16:30 (CEST)

En finfin artikkel. Det er selvsagt begrenset hvor mye plass man kan bruke på hver av ekspedisjonene i en slik artikkel, men jeg skulle personlig gjerne sett litt mer om Kon-Tiki. Den blir litt underkommunisert i forhold til de andre, synes jeg. Mvh 3s (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 15:00 (CEST)

Til tross for at Heyerdahls arbeid besto av mye mer enn seilasene er det vel liten tvil om at det var disse ekspedisjonene som gjorde ham berømt. Da er det vel også naturlig at de tar opp en del plass i artikkelen. Hentet litt inspirasjon fra den engelske artikkelen om Kontiki og utvidet avsnittet noe. Mvh Håvard (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 21:42 (CEST)

Ser ingen kilde til dette: Etter eksamen i 1936 giftet han seg... Biografien til Kon-Tiki museet nevner ingen eksamen.[1]. Hovdhaugen et al. finner ingen dokumentasjon på at Heyerdahl har tatt avsluttende eksamen ved Universitetet i Oslo. Trurl (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 22:55 (CEST)

Dette var en påstand som sto i artikkelen før jeg begynte å pusle med den, så jeg har egentlig ikke tenkt så mye over den. Jeg kan likevel ikke huske å ha kommet over noen referanser til en eksamen, så jeg fjernet like godt påstanden. Mvh Håvard (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 23:33 (CEST)

I det store og hele en grundig og ryddig presentasjon, som Håvard har ære av. Det er noen justeringer som bør gjøres. I ingressen nevnes «selektiv kildekritikk.»; jeg lurer på om det skal være selektiv kildebruk. I seksjonen Motstand fra det vitenskapelige miljøet synes jeg det legges for stor vekt på Heyerdahls opplevelse av situasjonen rundt foredraget, da blir strukturen i fortellingen en variant av Askeladden-fortellingene. Vi bør vel også unngå kritikk-seksjoner. Jeg lurer derfor på om den seksjonen bør omarbeides en del. Det første avsnittet, om manglende eksamner og grader, handler vel ikke om «Motstand fra det vitenskapelige miljøet», men om en bløff som blir avslørt. Det hører hjemme i biografidelen. De to andre avsnittene passer kanskje inn i jakten på Odin-seksjonen?
Jeg kunne ellers ønske meg at Gunnar Hålands sammenfattende evaluering av Heyerdahls arbeid (i NBL) hadde fått litt større plass. Det overordnede perspektivet på Heyerdahls metode blir lett borte når hver ekspedisjon drøftes for seg. Men dette siste er kanskje mer en forventing på UA-nivå!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 23:48 (CEST)

Mye fornuft her, Morten. Jeg får se hva jeg kan få tatt tak i når arbeidsdagen er over. Mvh Håvard (diskusjon) 3. sep. 2014 kl. 07:21 (CEST)

Synes det er en fin artikkel og bør vel passere kravet til anbefalt med god margin. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen. Det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. sep. 2014 kl. 08:12 (CEST)

Jeg har prøvd et par ganger på omskrivning og omdisponering etter tipsene fra Morten, men jeg finner ikke en flyt i det som jeg er fornøyd med, så det blir forkastet før jeg når lagrknappen. Det er selvsagt fritt fram for andre å forsøke, men om det blir stående som det står er vel ikke det noen krise heller. Jeg vet ikke om jeg vil kalle seksjonen Morten omtaler som en kritikk-seksjon heller, det er slik jeg ser det en oppsummering av noe av innvendingene fra fagmiljøene og Heyerdahls reaksjoner på dette. Det kunne kanskje stått litt om at kritikerne på sin side tenderte til å være like dogmatiske i sin kritikk som Heyerdahl var i sin avvisning av kritikken, men vet ikke helt hvordan jeg skal formulere det uten at det framstår som «synsing». Igjen, det er fritt fram om noen andre vil prøve. Mvh Håvard (diskusjon) 4. sep. 2014 kl. 22:03 (CEST)

Godt lesbar bio om en fremragende eventyrer, forfatter og inspirator. Men jeg synes det kommer for dårlig fram de viktigste hypotesene TH forsøkte å underbygge med sine spektakulære eksepdisjoner er så grundig tilbakevist at de betegnes som tullball. Genforskningen siste tiår har langt på vei gitt oss «fasit» for folkevandringene i forhistorisk tid som TH bare kunne spekulere omkring. Artikkelen får ikke AA-stemme fra meg før det går klart frem at det meste han trodde han hadde funnet ut er tilbakevist med grundig dokumentasjon. En trøst er at mange artikler om TH de siste tiår «glemmer» å nevne dette og fremstiller TH som en misforstått visjonær som blir motarbeidet av «sneversynte» akademikere. H@r@ld (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 18:21 (CEST)

Jeg mener det kommer greit fram at Heyerdahl har fått minimalt med støtte for teoriene sine i fagmiljøene i aktuelle disipliner. At de «betegnes som tullball» har nok en sammenheng med at teoriene hans, ifølge Gunnar Hålands artikkel Thor Heyerdahl i NBL, ble framlagt i en tid da «antropologien var dominert av strukturfunksjonalistiske perspektiver» og at men finner dogmatisme «også i mange forskeres reaksjoner på Heyerdahls teorier». Heyerdahls gjennomslag hos publikum kan også ha bidratt til denne dogmatismen (min teori). Skal vi følge opp denne dogmatiske avvisningen?
Hvor grundig Heyerdahls teorier er tilbakevist er jo også et spørsmål, denne artikkelen fra 2011 er jo et eksempel på at heller ikke genforskningen ikke kan tilbakevise Heyerdahls teorier ett hundre prosent. Jeg heller nok også til at teoriene om innvandring fra Amerika ikke stemmer, men som jeg innleder med her, jeg føler det kommer greit fram i artikkelen at Heyerdahl sto ganske alene om dem. Mvh Håvard (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 20:22 (CEST)
Noe av utfordringen med å skrive om Heyerdahl er at det foreligger foreholdsvis få faglig funderte evalueringer av ham. Noen av dem, slik som Anmeldelsen av Jakten på Odin er overveldende grundig, men samtidig ensidig opptatt av å påvise feilene. Motsatt er biografiene overveiende positivt vinklet. Mitt inntrykk er at artikkelen i NBL tilbyr en balansert vurdering, sammen med en reflektert presentasjon av metode og grunntanker.
(Hvis vi sammenligner «vår» artikkel med NBLs, er det tydelig at vår artikkel er opptatt av hva Heyerdahl gjorde, mens NBL forsøke å tolke den faglige ideen bak; hvorfor han gjorde det. Vår seksjon om Ra-ferdene er en historie om eksperimentell arkeologi ispedd miljøvern, mens NBLs versjon gjenspeiler en historiefaglig tenkemåte hvor amerikanske indianere ikke kan ha funnet på pyramidene av seg selv, de må ha hatt hjelp fra Egypt.)
Jeg har i én redigering omdisponert litt, for å imøtekomme innspillene fra meg selv og H@r@ld. Jeg foreslår at hovedseksjonen #Ekspedisjoner og arkeologiske prosjekter utvides med et avsnitt om Heyerdahls grunnpremisser (diffusjonismen og Egypt som sivilisasjonens vugge), og at den nye seksjonen #Skepsis til teorier og metode (som gjerne kan gis et nytt navn) blir utvidet noe, blant annet med DNA-spørsmålet, men også med metodiske spørsmål som keramikken på Galapagos og forsknings-ignorering på Maldivene. Artikkelen i NBL er en grei kilde til begge seksjoner.
Så ser jeg nå at Hovdhaugen et al er ført opp to steder blant referansene; en gang med død url hos Novus.no, og en gang med god url hos archive.org. Det kan flettes sammen, dersom dere ellers er enige i mitt forslag til videre utvikling av artikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 22:17 (CEST)
Da har jeg forsøkt litt i retning av det Morten og Harald ønsker, men hvor vellykket det ble er jeg usikker på. Det må gjerne omskrives/omdisponeres/utvides av andre som vil bidra. Mvh Håvard (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 22:22 (CEST)
Heyerdahl var eventyrer, men ikke genetiker eller språkforsker. Jeg har utvidet litt med resultatene av genetiske studier. Konflikten med fagmiljøene går klart frem av artikkelen, og jeg ser ingen grunn til å stemme mot. Mvh Ranværing (d) 10. sep. 2014 kl. 02:18 (CEST)
Jeg har justert litt i de to nye seksjonene, og synes selv dette er greit nå. Nå ligger ballen hos H@r@ld; jeg håper han også er enig i at dette perspektivet er ivaretatt nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2014 kl. 09:25 (CEST)
Vel, nå har jeg tilføyd et avsnitt om kyllinger, og et annet om utbredelsen av søtpoteten. Og kritikken fra genetikere er ivaretatt av artikkelen. Så gjenstår muligens mer kritikk fra lingvister. Polynesierne snakker polynesiske språk. De tilhører en større språkfamilie som er å finne i Sør-Øst Asia. Meg bekjent finnes de ikke i Sør-Amerika. Mvh Ranværing (d) 11. sep. 2014 kl. 18:13 (CEST)
Kylling er ungen til hønsefugler. Arten heter tamhøne. Jeg fikser. Trurl (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 16:28 (CEST)
Er det sikkert at kildene det henvises til når det gjelder chilenske høns er representative og oppdaterte? Mener å ha sett at det er innvendt at materialet som konkluderte med "polynesisk" innslag i hønsene delvis tolket en vanlig mutasjon som særegen og dessuten var kontaminert med moderne arvemateriale. – Ordensherre (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 18:11 (CEST)
Her er den opprinnelige artikkelen i PNAS fra 2007, doi:10.1073/pnas.0703993104, og her er en artikkel fra 2014 der det hevdes at materialet i den første studien var forurenset. doi:10.1073/pnas.1320412111. Artiklene ligger bak en betalingsmur, men fra sammendragene er det tydelig at diskusjonen pågår fortsatt, og det bør vel komme fram i wikipedia-artikkelen. Trurl (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 21:14 (CEST)
Har utvidet artikkelen med denne innvendingen, og lagt til referansene. Mvh Ranværing (d) 12. sep. 2014 kl. 22:06 (CEST)
Wikiedia forteller oss at polynesierne snakker polynesiske språk; denne språkgruppen er en del av en større familie av austronesiske språk. Den sistnevnte er utbredt fra Sørøst-Asia, Indonesia og Taiwan i vest til Påskeøya fra øst.
Og hvordan henger dette sammen med Sør-Amerika? Wikimedias kart over språkfamilier i Chile, gir et komplekst bilde. Og det kompliseres mer hvis vi tar med Peru og andre land lenger nord. Dersom Polynesia ble kolonisert fra Sør-Amerika (kjernehypotesen til Heyerdahl), burde også språkfamilien ha vært felles. Men det er den ikke.
Jeg føler meg ikke kompetent til å skrive så mye om dette. Men det er noe som språkforskere kanskje kan utrede mer om. Ved en senere anledning.
Og slik ser jeg Heyerdahl i en større sammenheng: Istedet for å diskutere alle de strabiøse ekspedisjonene hans vil jeg forholde meg til «Kon-Tiki» – eller rettere sagt den teorien som denne ekspedisjonen prøvde å bevise. Nemlig en kolonisering fra vest. Teorien rakner, og dermed rakner også fundamentet for alt annet. Mvh Ranværing (d) 13. sep. 2014 kl. 01:01 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 07:52 (CEST)


Finn Varde JespersenRediger

Utgangspunktet for denne artikkelen om en norsk krigsflyger er to ting som står igjen etter ham: en minnestein i Normandie, og en dagbok fra våren 1940. Sammen med en støvsuging av andre kilder har dette gitt et bilde av en talentfull ung mann fra et vestkanthjem, som kjempet og døde i kampen mot nazismen. Et livsløp som både er unikt og som ligner på mange andre av samme generasjon. Ulflarsen skal ha stor takk for sitt arbeid med artikkelen; og vi er flere som har bidratt underveis. En ryddig og klar AA i mine øyne. M O Haugen (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 08:26 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 08:26 (CEST)
  2.   For PaulVIF (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 19:02 (CEST)
  3.   For 3s (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 20:55 (CEST)
  4.   For Kjersti L. (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 09:33 (CEST)
  5.   For F.bendik (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 10:39 (CEST)
  6.   For Interessant og grundig. Wikipedia på sitt beste. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 18:12 (CEST)
  7.   For - Grrahnbahr (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 23:20 (CEST)
  8.   For Spennende lesning, pent illustrert, og vidt tilfang av kilder. Erik F. 16. sep. 2014 kl. 01:25 (CEST)
  9.   For - Asav (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 18:31 (CEST)
  10.   For --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 23:32 (CEST)

KommentarerRediger

Solid artikkel. PaulVIF (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 19:02 (CEST)

En god og spennende artikkel. Fint med stoff som handler om en av de mer vanlige soldatene i krigen. Krigen bestod av millioner av slike menn som fort bare blir tall i statistikken om ikke historien blir løftet fram, slik som her. Jeg har bare ett spørsmål: Hva menes med « under ledelse av løytnantene (K)»? Det jeg stusser på er «(K)». (Avsnitt: Kampene i Norge i 1940) 3s (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 20:55 (CEST)

Det er ikke jeg som har lagt det inn, men antar det er en forkortelse for kompanisjef, full tekst er jo følgende:
"På kvelden dagen etter møtte de og sluttet seg til en gruppe ved Vestenden under ledelse av løytnantene (K) (senere oberst) Haakon Harlem og Carsten Lütken."
Haakon Harlem var kompanisjef for «Sørkedalskompaniet» som Jespersen sluttet seg til. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 21:13 (CEST)
Det kan se ut som det er Bruker:Pmt som har skylda for den teksten løytnantene (K) (senere oberst), så kanskje Pmt kan utrede mere om saken ? Mvh Migrant (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 03:57 (CEST)
Det er neppe mer komplisert enn at en løytnant(K) er en krigsskoleutdannet offiser. En løytnant(B) er et befalsskoleutdannet befal. Dette stemmer også med ordforklaring i en av kildene som er oppgitt Pål N. (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 04:43 (CEST)
Når det stilles spørsmål ved opplysninger i en kandidatartikkel, er det en tendens til at det blir svart her, på avstemningssiden. Det beste er vel om det som er uklart, f.eks. "(K)", (også) blir oppklart i selve artikkelen. Forøvrig imponerende å klare å fremstille FVJs liv og levned så legkvinner som meg kan ha utbytte av å lese artikkelen! Jeg ville ikke ha kalt seksjonen «Oppvekst og idrett» akkurat dét. Det står svært lite om oppveksten der. Hva med «Utdanning og idrett», heller, eller kanskje enda bedre: «Utdanning og idrettskarriere»? I denne seksjonen står det: «... hvor kun svensker og nordmenn deltok grunnet reiserestriksjoner for finnene etter utbruddet av andre verdenskrig. » Da undrer jeg: Hva med danskene? Kjersti L. (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 09:33 (CEST)
Seksjonsoverskriften «Oppvekst og idrett» er muligens min skyld. Jeg endrer i tråd med Kjerstis forslag til «Utdanning og idrett». Når det gjelder (K), så foreslår jeg at det tas ut av artikkelen. Detaljene rundt disse løytnantenes utdanning og senere oberstutnevning hører vel mer med til deres biografier enn her!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 10:27 (CEST)
Betegnelsen (K) står for krigskoleutdannet som Pål N. skriver. Både det og parantesen (oberst) kan nok tas vekk. mvh--Pmt (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 12:15 (CEST)
Da har jeg tatt bort (K). Vil ellers understreke betydningen av samarbeidet om denne artikkelen. Det er jo slik at det man ikke ser selv av svakheter ser andre og derved løftes artikkelen. Så stor takk til alle som har bidratt! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. sep. 2014 kl. 23:10 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 20. sep. 2014 kl. 18:29 (CEST)


Karl III JohanRediger

Dette er en svært omfattende historie om 1814-kongen som bygde slottet. Den er så omfangsrik at alle antagelig både kan finne mye å glede seg over og noe å sette fingeren på.

Jeg synes artikkelens styrke er at den veksler mellom flere ulike og sentrale kilder, svakheten er at den ikke sier mye om ulike vurderinger av kongen i ettertid. (Når det er sagt, må jeg presisere at det er min antagelse at det er finner slike ulike vurderinger. Jg kjenner ikke historieforskningen godt nok til å kunne påvise at «professor Medel Svensson mener at Kongen ...., i motsetning til historikeren O. Normann som mener at kongen derimot ....», men det er sannsynlig at slik uenighet finnes.). Disse skiftende vurderingene i ettermælet mener jeg at er en naturlig del av en Utmerket artikkel, men ikke obligatorisk i en AA; i hvert fall ikke når kildegrunnlaget ellers er så grundig og bredt som her. M O Haugen (diskusjon) 21. sep. 2014 kl. 22:44 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 21. sep. 2014 kl. 22:44 (CEST)
  2.   For PaulVIF (diskusjon) 22. sep. 2014 kl. 09:51 (CEST)
  3.   For Imponerende! Jeg har ikke detaljstudert artikkelen, men sett nok til å stemme for. Uten tvil. Kjersti L. (diskusjon) 22. sep. 2014 kl. 18:08 (CEST)
  4.   For   3s (diskusjon) 24. sep. 2014 kl. 22:33 (CEST)
  5.   For A-S. Ofrim (diskusjon) 26. sep. 2014 kl. 11:03 (CEST)
  6.   For Ranværing (d) 29. sep. 2014 kl. 02:36 (CEST)

KommentarerRediger

Kilder er fremst Bjørnskau og Palmer, noe er også sjekket med Höjer. Presiserer at artikkelen kun er kandidat til anbefalt. Jeg anser den siste tredjedelen som den svakeste og kommer til å arbeide videre med den. Siden artikkelen er såpass lang er det viktig at ingressen og innholdsfortegnelse gir god oversikt, så fint om det sees spesielt på det. I etterkant av en eventuelt passering til anbefalt artikkel har jeg tenkt å prøve å løfte den til utmerket. Når det gjelder «røde lenker» er de der som huskelapper, jeg har altså tenkt å dekke samtlige før jeg gir meg. Om noen har mulighet for å skrive en eller flere av de underliggende artiklene så er det selvfølgelig bare bra.

Jeg har forsøkt å grave frem bilder og passende sitater, noen av de kan kanskje fjernes. Lengden ser jeg ikke som noe problem, så fremt innholdet ikke er langhalm. Vil ellers nevne at jeg før jeg begynte ikke hadde noe særlig kunnskap om Jean Bernadotte og som kjent har jeg ikke noe mer bakgrunn innen historie enn at noen mener jeg er god til å dra en. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. sep. 2014 kl. 05:18 (CEST)

  • Det svenske begrepet «1812 års politik» er i artikkelen (og en underartikkel) oversatt til «1812 års politikk». For meg klinger dette veldig dårlig. Det er jo i praksis bare det svenske navnet, med svensk orddeling/ordstilling og en ekstra «k». Jeg vet ikke om det finnes noe innarbeidet navn på norsk, men «1812-politikken» eller noe slikt høres bedre ut i mine øyne.
Jeg stusser på denne setningen: «General Kellermann som kommanderte den franske alpearméen hvis område Bernadotte marsjerte gjennom var imponert over styrkens disiplin, så sterk at Bernadotte ga 6000 av sine soldater noen dagers permisjon før marsjen gjennom Alpene» (I avsnittet Italia) Er det disiplinen det blir henvist til med ordene «så sterk»? Kan dette i såfall presiseres? Og så forstår jeg ikke helt det med permisjonen. Var Bernadotte klar over at disiplinen var så sterk, og derfor gav han permisjon? Eller gav han den for å styrke disiplinen? Eller hvordan henger dette egentlig sammen? Jeg får flere spørsmål enn svar av akkurat denne setningen.
Noe senere i samme avdeling står det «Reelt var bakgrunnen dels å smigre Bernadotte, dels for å få en uavhengig kommandant vekk fra sine tropper». Jeg lurer på om «uavhengig» er feil ord her. Berandotte var vel ikke uavhengig, siden han kjempet under Bonaparte og kunnne beordres av ham? Kan det være bedre med «uregjerlig», «for selvstendig», «egenrådig» eller noe slikt i stedet for «uavhengig». Forutsatt at jeg forstår sammenhengen rett, selvsagt. Mvh 3s (diskusjon) 24. sep. 2014 kl. 20:44 (CEST)
I en sak fra litteraturhuset nevnes 1812-års politikk, mens SNL i artikkelen om Karl Johan benytter 1812-årspolitikken. Hva som er mest korrekt er jeg usikker på, men kanskje greit å legge seg opp mot SNL?
Når det gjelder marsjen gjennom alpene var Bernadottes styrker kjent for sterk disiplin og følgelig kunne Bernadotte tillate permisjoner, noe som ellers ikke var vanlig pga fare for rømming. Det kan sikkert formuleres bedre.
Når det gjelder formuleringen uavhengig er jeg enig i at den kan misforstås, jeg endrer til selvstendig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. sep. 2014 kl. 21:32 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 17:01 (CEST)