Wikipedia:Kandidatsider/Thor Heyerdahl

Thor Heyerdahl

100-årsdagen for Heyerdahls fødsel nærmer seg (6. oktober), kunne vi fått denne artikkelen opp til anbefalt før den tid? Det er jo alltid greit å være litt aktuell med forsideartiklene våre. Jeg er klar over at både mannen og arbeidet hans er av en noe kontroversiell natur, men jeg håper det kommer greit fram i artikkelen at teoriene hans ikke nødvendigvis kan tas for god fisk. Mvh Håvard (diskusjon) 30. aug. 2014 kl. 13:15 (CEST)

Anbefalt

1. For Håvard (diskusjon) 30. aug. 2014 kl. 13:15 (CEST)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 23:01 (CEST)
3. For Ranværing (d) 3. sep. 2014 kl. 3:01 (CEST)
4. For 3s (diskusjon) 4. sep. 2014 kl. 09:14 (CEST)
5. For Haakon K (diskusjon) 5. sep. 2014 kl. 21:10 (CEST)
6. For Kaitil (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 11:52 (CEST)
7. For --M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2014 kl. 09:25 (CEST)

1. Nøytral H@r@ld (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 18:08 (CEST) ... men gleder meg til å {{for}} når den er forbedret

Kommentarer

Bra artikkel og kritikken mot Heyerdahl har vel fått en passende plass og omfang, bortsett fra i ingressen, bør vel nevnes der også. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. aug. 2014 kl. 21:31 (CEST)

Forsøkt gjort. Mvh Håvard (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 16:30 (CEST)

En finfin artikkel. Det er selvsagt begrenset hvor mye plass man kan bruke på hver av ekspedisjonene i en slik artikkel, men jeg skulle personlig gjerne sett litt mer om Kon-Tiki. Den blir litt underkommunisert i forhold til de andre, synes jeg. Mvh 3s (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 15:00 (CEST)

Til tross for at Heyerdahls arbeid besto av mye mer enn seilasene er det vel liten tvil om at det var disse ekspedisjonene som gjorde ham berømt. Da er det vel også naturlig at de tar opp en del plass i artikkelen. Hentet litt inspirasjon fra den engelske artikkelen om Kontiki og utvidet avsnittet noe. Mvh Håvard (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 21:42 (CEST)

Ser ingen kilde til dette: Etter eksamen i 1936 giftet han seg... Biografien til Kon-Tiki museet nevner ingen eksamen.[1]. Hovdhaugen et al. finner ingen dokumentasjon på at Heyerdahl har tatt avsluttende eksamen ved Universitetet i Oslo. Trurl (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 22:55 (CEST)

Dette var en påstand som sto i artikkelen før jeg begynte å pusle med den, så jeg har egentlig ikke tenkt så mye over den. Jeg kan likevel ikke huske å ha kommet over noen referanser til en eksamen, så jeg fjernet like godt påstanden. Mvh Håvard (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 23:33 (CEST)

I det store og hele en grundig og ryddig presentasjon, som Håvard har ære av. Det er noen justeringer som bør gjøres. I ingressen nevnes «selektiv kildekritikk.»; jeg lurer på om det skal være selektiv kildebruk. I seksjonen Motstand fra det vitenskapelige miljøet synes jeg det legges for stor vekt på Heyerdahls opplevelse av situasjonen rundt foredraget, da blir strukturen i fortellingen en variant av Askeladden-fortellingene. Vi bør vel også unngå kritikk-seksjoner. Jeg lurer derfor på om den seksjonen bør omarbeides en del. Det første avsnittet, om manglende eksamner og grader, handler vel ikke om «Motstand fra det vitenskapelige miljøet», men om en bløff som blir avslørt. Det hører hjemme i biografidelen. De to andre avsnittene passer kanskje inn i jakten på Odin-seksjonen?
Jeg kunne ellers ønske meg at Gunnar Hålands sammenfattende evaluering av Heyerdahls arbeid (i NBL) hadde fått litt større plass. Det overordnede perspektivet på Heyerdahls metode blir lett borte når hver ekspedisjon drøftes for seg. Men dette siste er kanskje mer en forventing på UA-nivå!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2014 kl. 23:48 (CEST)

Mye fornuft her, Morten. Jeg får se hva jeg kan få tatt tak i når arbeidsdagen er over. Mvh Håvard (diskusjon) 3. sep. 2014 kl. 07:21 (CEST)

Synes det er en fin artikkel og bør vel passere kravet til anbefalt med god margin. For ordens skyld vil jeg understreke at mitt forbehold mht stemmegivning ikke er noen kritikk av artikkelen. Det står eksplisitt i kriteriene at en skal gå god for at artikkelen er faglig holdbar og det kan jeg ikke gjøre i og med at jeg ikke har noen faglig bakgrunn knyttet til hva artikkelen omhandler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. sep. 2014 kl. 08:12 (CEST)

Jeg har prøvd et par ganger på omskrivning og omdisponering etter tipsene fra Morten, men jeg finner ikke en flyt i det som jeg er fornøyd med, så det blir forkastet før jeg når lagrknappen. Det er selvsagt fritt fram for andre å forsøke, men om det blir stående som det står er vel ikke det noen krise heller. Jeg vet ikke om jeg vil kalle seksjonen Morten omtaler som en kritikk-seksjon heller, det er slik jeg ser det en oppsummering av noe av innvendingene fra fagmiljøene og Heyerdahls reaksjoner på dette. Det kunne kanskje stått litt om at kritikerne på sin side tenderte til å være like dogmatiske i sin kritikk som Heyerdahl var i sin avvisning av kritikken, men vet ikke helt hvordan jeg skal formulere det uten at det framstår som «synsing». Igjen, det er fritt fram om noen andre vil prøve. Mvh Håvard (diskusjon) 4. sep. 2014 kl. 22:03 (CEST)

Godt lesbar bio om en fremragende eventyrer, forfatter og inspirator. Men jeg synes det kommer for dårlig fram de viktigste hypotesene TH forsøkte å underbygge med sine spektakulære eksepdisjoner er så grundig tilbakevist at de betegnes som tullball. Genforskningen siste tiår har langt på vei gitt oss «fasit» for folkevandringene i forhistorisk tid som TH bare kunne spekulere omkring. Artikkelen får ikke AA-stemme fra meg før det går klart frem at det meste han trodde han hadde funnet ut er tilbakevist med grundig dokumentasjon. En trøst er at mange artikler om TH de siste tiår «glemmer» å nevne dette og fremstiller TH som en misforstått visjonær som blir motarbeidet av «sneversynte» akademikere. H@r@ld (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 18:21 (CEST)

Jeg mener det kommer greit fram at Heyerdahl har fått minimalt med støtte for teoriene sine i fagmiljøene i aktuelle disipliner. At de «betegnes som tullball» har nok en sammenheng med at teoriene hans, ifølge Gunnar Hålands artikkel Thor Heyerdahl i NBL, ble framlagt i en tid da «antropologien var dominert av strukturfunksjonalistiske perspektiver» og at men finner dogmatisme «også i mange forskeres reaksjoner på Heyerdahls teorier». Heyerdahls gjennomslag hos publikum kan også ha bidratt til denne dogmatismen (min teori). Skal vi følge opp denne dogmatiske avvisningen?

Hvor grundig Heyerdahls teorier er tilbakevist er jo også et spørsmål, denne artikkelen fra 2011 er jo et eksempel på at heller ikke genforskningen ikke kan tilbakevise Heyerdahls teorier ett hundre prosent. Jeg heller nok også til at teoriene om innvandring fra Amerika ikke stemmer, men som jeg innleder med her, jeg føler det kommer greit fram i artikkelen at Heyerdahl sto ganske alene om dem. Mvh Håvard (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 20:22 (CEST)

Noe av utfordringen med å skrive om Heyerdahl er at det foreligger foreholdsvis få faglig funderte evalueringer av ham. Noen av dem, slik som Anmeldelsen av Jakten på Odin er overveldende grundig, men samtidig ensidig opptatt av å påvise feilene. Motsatt er biografiene overveiende positivt vinklet. Mitt inntrykk er at artikkelen i NBL tilbyr en balansert vurdering, sammen med en reflektert presentasjon av metode og grunntanker.

(Hvis vi sammenligner «vår» artikkel med NBLs, er det tydelig at vår artikkel er opptatt av hva Heyerdahl gjorde, mens NBL forsøke å tolke den faglige ideen bak; hvorfor han gjorde det. Vår seksjon om Ra-ferdene er en historie om eksperimentell arkeologi ispedd miljøvern, mens NBLs versjon gjenspeiler en historiefaglig tenkemåte hvor amerikanske indianere ikke kan ha funnet på pyramidene av seg selv, de må ha hatt hjelp fra Egypt.)

Jeg har i én redigering omdisponert litt, for å imøtekomme innspillene fra meg selv og H@r@ld. Jeg foreslår at hovedseksjonen #Ekspedisjoner og arkeologiske prosjekter utvides med et avsnitt om Heyerdahls grunnpremisser (diffusjonismen og Egypt som sivilisasjonens vugge), og at den nye seksjonen #Skepsis til teorier og metode (som gjerne kan gis et nytt navn) blir utvidet noe, blant annet med DNA-spørsmålet, men også med metodiske spørsmål som keramikken på Galapagos og forsknings-ignorering på Maldivene. Artikkelen i NBL er en grei kilde til begge seksjoner.

Så ser jeg nå at Hovdhaugen et al er ført opp to steder blant referansene; en gang med død url hos Novus.no, og en gang med god url hos archive.org. Det kan flettes sammen, dersom dere ellers er enige i mitt forslag til videre utvikling av artikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. sep. 2014 kl. 22:17 (CEST)

Da har jeg forsøkt litt i retning av det Morten og Harald ønsker, men hvor vellykket det ble er jeg usikker på. Det må gjerne omskrives/omdisponeres/utvides av andre som vil bidra. Mvh Håvard (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 22:22 (CEST)

Heyerdahl var eventyrer, men ikke genetiker eller språkforsker. Jeg har utvidet litt med resultatene av genetiske studier. Konflikten med fagmiljøene går klart frem av artikkelen, og jeg ser ingen grunn til å stemme mot. Mvh Ranværing (d) 10. sep. 2014 kl. 02:18 (CEST)

Jeg har justert litt i de to nye seksjonene, og synes selv dette er greit nå. Nå ligger ballen hos H@r@ld; jeg håper han også er enig i at dette perspektivet er ivaretatt nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2014 kl. 09:25 (CEST)

Vel, nå har jeg tilføyd et avsnitt om kyllinger, og et annet om utbredelsen av søtpoteten. Og kritikken fra genetikere er ivaretatt av artikkelen. Så gjenstår muligens mer kritikk fra lingvister. Polynesierne snakker polynesiske språk. De tilhører en større språkfamilie som er å finne i Sør-Øst Asia. Meg bekjent finnes de ikke i Sør-Amerika. Mvh Ranværing (d) 11. sep. 2014 kl. 18:13 (CEST)

Kylling er ungen til hønsefugler. Arten heter tamhøne. Jeg fikser. Trurl (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 16:28 (CEST)

Er det sikkert at kildene det henvises til når det gjelder chilenske høns er representative og oppdaterte? Mener å ha sett at det er innvendt at materialet som konkluderte med "polynesisk" innslag i hønsene delvis tolket en vanlig mutasjon som særegen og dessuten var kontaminert med moderne arvemateriale. – Ordensherre (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 18:11 (CEST)

Her er den opprinnelige artikkelen i PNAS fra 2007, doi:10.1073/pnas.0703993104, og her er en artikkel fra 2014 der det hevdes at materialet i den første studien var forurenset. doi:10.1073/pnas.1320412111. Artiklene ligger bak en betalingsmur, men fra sammendragene er det tydelig at diskusjonen pågår fortsatt, og det bør vel komme fram i wikipedia-artikkelen. Trurl (diskusjon) 12. sep. 2014 kl. 21:14 (CEST)

Har utvidet artikkelen med denne innvendingen, og lagt til referansene. Mvh Ranværing (d) 12. sep. 2014 kl. 22:06 (CEST)

Wikiedia forteller oss at polynesierne snakker polynesiske språk; denne språkgruppen er en del av en større familie av austronesiske språk. Den sistnevnte er utbredt fra Sørøst-Asia, Indonesia og Taiwan i vest til Påskeøya fra øst.

Og hvordan henger dette sammen med Sør-Amerika? Wikimedias kart over språkfamilier i Chile, gir et komplekst bilde. Og det kompliseres mer hvis vi tar med Peru og andre land lenger nord. Dersom Polynesia ble kolonisert fra Sør-Amerika (kjernehypotesen til Heyerdahl), burde også språkfamilien ha vært felles. Men det er den ikke.

Jeg føler meg ikke kompetent til å skrive så mye om dette. Men det er noe som språkforskere kanskje kan utrede mer om. Ved en senere anledning.

Og slik ser jeg Heyerdahl i en større sammenheng: Istedet for å diskutere alle de strabiøse ekspedisjonene hans vil jeg forholde meg til «Kon-Tiki» – eller rettere sagt den teorien som denne ekspedisjonen prøvde å bevise. Nemlig en kolonisering fra vest. Teorien rakner, og dermed rakner også fundamentet for alt annet. Mvh Ranværing (d) 13. sep. 2014 kl. 01:01 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 07:52 (CEST)

---