Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juni 2013
juni 2013 rediger
Harry's Bar (Venezia) rediger
En litt utenfor allfarvei-artikkel om en restaurant med kultstatus, kulturhistorisk interesse og matkulturell betydning. Morsomt bidrag fra Helge Høifødt (diskusjon · bidrag), – igjen! Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2013 kl. 23:13 (CEST)
Anbefalt rediger
For M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2013 kl. 23:13 (CEST)- For Kjetil_r 30. mai 2013 kl. 23:47 (CEST)
- For - Bjoertvedt (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 19:30 (CEST)
- For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 15:18 (CEST)
- For Haakon K (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 22:27 (CEST)
- For Finn Rindahl (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 23:24 (CEST)
- For --Finn Bjørklid (diskusjon) 4. jun 2013 kl. 00:53 (CEST)
- For --Ranværing (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 04:25 (CEST)
- For --Kaitil (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 07:53 (CEST)
Kommentarer rediger
Artig og utradisjonell AA-kandidat. Ser ingen problemer med å gå for anbefalt. Mvh. Kjetil_r 30. mai 2013 kl. 23:47 (CEST)
- Kommentar: En litt annerledes artikkel, hvor bokmål ser ut til å ha kapret beste språkversjonen. Har endret oppsett for overskrifter i historiedelen. Den ene seksjonen, som omhandler tiden under andre verdenskrig, mangler referanser. Den inneholder påstander som bør referansebelegges begge veier. Grrahnbahr (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 00:52 (CEST)
- Hva er referansebelegges begge veier? Helge Høifødt (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 09:31 (CEST)
- Det er en påstand om at det ble hengt opp skilt om at jøder var uønsket, samt en påstand om at skiltet ble fjernet, for så ikke å komme opp. Påstandene indikerer to ulike retninger. Balansen i avsnittet er god, med forbehold om at påstandene er riktige. Grrahnbahr (diskusjon) 31. mai 2013 kl. 13:31 (CEST)
Flott med gode artikler om litt annerledes emner også! Noen kommentarer:
- I ingressen nevnes det at drinken Montgomery ble oppfunnet der. Ordet er imidlertid lenka til dry martini, som i sin tur er en omdirigering til en veldig tynn artikkel om martini. Det får en til å lure på hva Montgomery egentlig er, hvis man ikke har hørt om det tidligere. Er det et annet navn for dry martini? Eller en type dry martini? Eller en drink som inneholder martini og andre ingredienser? Etter litt leiting kan man finne lenger ned i artikkelen at det er en type dry martini, men det beste ville vært å opprette en egen artikkel om denne drinken.
- I historiedelen står det: «Harry fikk låne 10 000 lire, betalte hotellregningen og dro hjem til USA. Cipriani regnet ikke med å få pengene tilbake [...]». Hvilke penger skulle Ciprani få tilbake? Han arbeida på hotellet, og hvis Harry betalte regninga, slik det står, burde han ikke skylde Cipriani (eller hotellet for den saks skyld) mer penger. Eller var det Cipriani som lånte Harry pengene? Det at en som arbeider på et hotell låner penger til en gjest for å betale rommet, høres rart ut, og hvis det er slik, bør det nevnes hvorfor han gjorde det.
Haakon K (diskusjon) 1. jun 2013 kl. 22:17 (CEST)
- Om en ser på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia så synes drinken Montgomery å være en variant av dry martini. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 14:49 (CEST)
Språket er vel ikke helt konsekvent, det er brukt «fram» og «øyen», bør vel være fram/øya eller frem/øyen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 15:05 (CEST)
I henhold til denne artikkelen virker det som detaljer om eierskapet bør oppdateres, nettsiden til firmaet fungerer ei heller. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 15:17 (CEST)
Stusser på denne setningen:
«Alle rettene baren er kjent for å ha blitt skapt i 1930- og tidlig i 1940-årene.»
I tillegg til at den er noe ufullstendig så vises det jo under til retten Carpaccio som ble skapt på 1950-tallet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 17:34 (CEST)
- Takk for gode forbedringer og skarpe observasjoner av inkonsistens og småtull! Jeg har skrevet en artikkel om Montgomery og lenket opp. Den kan vel passere, men skulle ha vært kildebelagt med Ciprianis egen kokebok. Boka har midlertid gått seg vill i loftsboden og finner ikke meg igjen, så det kommer når det kommer. De andre forholdene som er påpekt er også forsøkt rettet. Helge Høifødt (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 21:15 (CEST)
- Jeg gjør ordene til Kjetil_r til mine egne, og legger til at det faktisk var litt ålreit å se en anbefalt artikkel som ikke var like lang som en liten bok. --Finn Bjørklid (diskusjon) 4. jun 2013 kl. 00:55 (CEST)
Bra, smalt og som Finn Bjørklid er inne på, av overkommelig lengde. Et par småting: (dersom artikkelen ikke er på riksmål), er formen «tilbragte» tillatt på bokmål? Finner bare «tilbrakte» i bokmålsordboka. I siste avsnitt, formuleringen «gjendrive mangelen på skryt for maten» er unødig snirklete og uttrykker så vidt jeg kan se en logisk umulighet. Forslag: «(forsøke å) demme opp for den dårlige omtalen, ...». Denne pokerhånden: «var fire konger og en dronning uavhengig av hverandre som gjester» ville kanskje blitt uttrykt bedre som «gjestet fire konger og en dronning stedet uavhengig av hverandre.» Skikkelig pirkete dette og bør ikke tas helt alvorlig, men utsagnet er faktisk litt uklart: var de innom samtidig eller kom de slengende i løpet av dagen? Og var virkelig alle fem der fullstendig uavhengig av hverandre? Er kilden sikker på at ikke en av kongene ble ledsaget av sin – eller en annens – dronning, eller at ikke to av kongene kom for å ta en øl og et slag dart sammen? Kaitil (diskusjon) 5. jun 2013 kl. 07:52 (CEST)
- Takk for flere gode kommentarer, jeg har fulgt dine forslag. Om de fire kongene og dronningen (i følge med gubben eller ikke) viser jeg i teksten til at eieren, som alle forstår har egeninteresse i at slike historier fortelles, er kilden. Andre kilder er gjenfortelling, siden det ikke finnes historisk pålitelig dokumentasjon. Om noen mener dette blir for nær Se og Hør forstår jeg det, men i en artikkel om en restaurant med spesielt ry mener jeg det har en plass. Helge Høifødt (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 12:59 (CEST)
- Takk for flere stamgjester, Ranværing. Har du kildeopplysninger, så vi kan gjøre rede for oss når vi blir spurt? Helge Høifødt (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 18:30 (CEST)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. jun 2013 kl. 17:49 (CEST)
Ganymedes (måne) rediger
I samråd med Cocu foreslår jeg denne artikkelen nominert. Den har høy prioritet i underprosjektet astronomi, og omhandler den største månen i solsystemet. Ranværing (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 22:34 (CEST)
Utmerket rediger
- For Ranværing (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 22:34 (CEST)
- For - imponerende. Bjoertvedt (diskusjon) 30. mai 2013 kl. 01:45 (CEST)
- For - Autvik (diskusjon) 30. mai 2013 kl. 23:22 (CEST)
- For Haakon K (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 06:28 (CEST)
- For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun 2013 kl. 15:34 (CEST)
Kommentarer rediger
Artikler om Ganymedes er UA på fire andre språk, deriblant engelsk. Vår artikkel er basert på den engelske, men jeg har drevet språkvask, opprettet utdypende artikler og gjort avsnittet om utforskningshistorikk mer detaljert, der hvor den engelske artikkelen har brukt «harelabb».
Jeg tar sjansen på å starte denne nominasjonen før nominasjonsprosessen av Titan er avsluttet. Den er snart to dager på «overtid». Ranværing (diskusjon) 29. mai 2013 kl. 22:34 (CEST)
«Fordelingen av karbondioksid viser ingen tegn på halvkulesymmetri, selv om det ikke er observert nær polene.» Hvilken motsetning er det som uttrykkes med «selv om» her? Menes det at man ikke har utført observasjoner nær polene? Haakon K (diskusjon) 2. jun 2013 kl. 02:11 (CEST)
- Endret denne formuleringen til «Det er likevel observert lite eller ingen karbondioksid nær polene.» Det er altså foretatt observasjoner, men ikke funnet noe særlig CO2. Jmf artikkelen Carbon dioxide on Ganymede: «In general, bright terrains (sulci) contain less CO2 than dark terrains (regiones), little or no CO2 is detected at the poles, and, unlike for Callisto, there does not appear to be any leading/trailing hemisphere asymmetry in the distribution of CO2 nor do impact craters tend to be CO2 rich. ....». Jeg legger inn en lenke til denne i vår artikkel (den var faktisk fraværende). Ranværing (diskusjon) 2. juni 2013 kl. 20:08 (CEST)
Litt småpirk fra en som ikke har peiling på måner, fysikk eller kjemi:
- Norsk: "er den syttende månen", engelsk: "is the seventh moon".
- Er "vannholdig is" en fagterm? Is er jo en fase av vann.
- Foran "Mørke regioner" mangler ei setning fra den engelske teksten, noe som gjør at overgangen fra indre saltvannshav til overflata blir utydelig.
- Jupiter Icy Moon Explorer er forkorta JUICE (ikke JIME) både i den engelske artikkelen og i den norske særartikkelen.
- Den poetiske forklaringa på navnet er pussig oversatt. Bedre kanskje: "Så var det Ganymedes, kong Tros staute sønn, som Jupiter – i ørneskikkelse – førte med til himmelen på sin rygg, slik poeter så eventyrlig har fortalt ... den tredje, på grunn av sitt majestetiske lys, Ganymedes ..."
- "med den ene siden av månen alltid vendt mot planeten"; bedre kanskje " den samme siden"
- Norsk utgave er mer bastant enn den engelske på spørsmålet om tidligere Laplace-liknende resonanser ("har gått gjennom", "may have passed through"). Kildene er de samme.
- Norsk sier at resonansene kan skyldes tidevannsoppvarming. Engelsk sier det motsatte: resonansene kan ha forårsaka ...
- Er "hydrogen sulfate" og "hydrogensulfid" det samme?
- Endret til svovelsyre. Ranværing (diskusjon) 3. juni 2013 kl. 15:41 (CEST)
- "Fordelingen av karbondioksid viser ingen tegn på halvkulesymmetri." Den engelske sier "asymmetri".
Hilsen GAD (diskusjon) 3. jun 2013 kl. 07:48 (CEST)
Jeg må bare få lov til si at GAD har vært til uvurderlig hjelp i denne og andre astronomiartikler. Emnet er såpass avansert, og detaljrikdommen såpass stor – at det er svært lett å bli «nærsynt», fokusere så mye at man ikke «ser skogen for bare trær». Det kan lett bli slik at man både glemmer og ikke lenger «ser» innlysende poeng, selv om de ligger helt opp i dagen. Uten denne utrolig dyktige finlesingen har ikke artiklene blitt det de er. Ranværing (diskusjon) 7. juni 2013 kl. 05:28 (CEST)
Jeg synes den siste delen av ingressen er for detaljert, oppramsingen av sonder bør fjernes i og med at det står i selve artikkelen og i stedet bør det stå noe ganske generelt, som «Ganymedes ble først observert av Pioneer 10, etter det har flere andre sonder også observert den.» Ingressen skal jo ideelt sett gi en oversikt og da bør vi holde oss på et overordnet nivå og ikke gå for mye i detaljer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 12:25 (CEST)
Har sammenlignet denne artikkelen svært overfladisk med Titan (måne) og Merkur og når en ser på innholdsfortegnelsen så er det en del forskjeller. Selv om det sikkert er ulikheter mellom måne og planet som kan forklare deler av det så bør vel like eller tilnærmet like fenomen i utgangspunkt ha samme disposisjon.
Vi har veiledende oppsett f.eks for land (Hjelp:Land), kan ikke se at vi har noe tilsvarende for himmellegemer. Jeg tror i og for seg ikke at det er snakk om så mye arbeide for å få en harmonisering av dette, noe endring av overskrifter og nivåer på de vil sannsynligvis hjelpe mye. Fint om hovedbidragsytere og deltakere i astronomiprosjektet kan se på dette. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 13:11 (CEST)
- En vesentlig forskjell er plasseringen av romalderens sonder. I artikkelen om Merkur står dette helt på slutten. Det samme gjelder artiklene om Solen og Venus. Der er i tillegg hele observasjonshistorien på slutten, fra de eldste tider til idag.
- Jeg har ingen sterk formening om hva som er «rett». Jeg ble ikke enig med meg selv under arbeidet med asteroidebeltet: Først kom observasjonshistorien med teleskoper, så fortsatte beskrivelsen av asteroidene, og deretter kom resten av observasjonshistorien i romalderen. Hvorfor dele denne opp? Så flyttet jeg romalderen «opp» for å gjøre det sammenhengende. Men så ble det enda en gang for mye «der oppe», og jeg flyttet romalderens observasjoner ned igjen.
- Og det ble som det ble.
- Hvis ingen har noen innsigelser, flytter jeg observasjonshistorien til slutten. Ranværing (diskusjon) 7. juni 2013 kl. 16:20 (CEST)
Disse setningene:
«Han kunne ikke skille Io fra Europa på grunn av den lave kraften i teleskopet, og registrerte dem som ett enkelt lyspunkt. Io og Europa ble observert som to separate punkter da Galilei observerte det jovianske systemet neste dag, 8. januar 1610, som regnes av IAU som observasjonsdato for Europa.[17]»
Er de nødvendig, synes som de handler mest om Io og Europa og ikke noe om Ganymedes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 13:27 (CEST)
Denne setningen:
«Dette inkluderte mer spesifikt bestemmelsen av fysiske egenskaper og løste formasjoner på 400 km på overflaten.»
Hva betyr løste formasjoner? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 13:29 (CEST)
Denne setningen:
«En flytende, jern-rik kjerne gir en naturlig forklaring på det inneboende magnetfeltet som ble oppdaget av Galileo.»
Intrinsic er vel oversatt til inneboende, bør vel være iboende, men vi kan vel like gjerne sløyfe det, og skrive som under:
«En flytende, jern-rik kjerne gir en naturlig forklaring på magnetfeltet som ble oppdaget av Galileo.»
Jo enklere, jo bedre, så lenge vi får frem det vesentlige. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 22:15 (CEST)
- Jeg fjernet ordet intrinsic/inneboende. Poenget med dette ordet er at magnetfeltet genereres av en konveksjon i jernkjernen. Dette i motsetning til et indusert magnetfelt. Men av sammenhengen her var det kanskje ikke nødvendig å ta med. Ranværing (diskusjon) 7. juni 2013 kl. 23:17 (CEST)
Tilsvarende denne setningen:
« Noen modeller av genereringen av magnetfeltet krever en fast kjerne utelukkende bestående av jern på innsiden av den flytende Fe–FeS-kjernen – tilsvarende strukturen i jordens kjerne.»
Trenger vi av genereringen? Holder vel med modeller av magnetfeltet? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 22:18 (CEST)
Billedkreditering: Ser at de fleste av bildene ikke er kreditert. Det er vel strengt tatt ikke nødvendig, men jeg synes allikevel at det bør gjøres, at bilder stilles til rådighet betyr mye for oss. I tillegg har det jo en verdi for leseren raskt å kunne se at bildet eller illustrasjonen f.eks kommer fra NASA eller andre anerkjente kilder. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 22:24 (CEST)
- Vel – NU skal det være en kreditering/byline på alle bildene. Ranværing (diskusjon) 7. juni 2013 kl. 23:48 (CEST)
Denne setningen:
«Det mørke terrenget, som utgjør omtrent én tredjedel av overflaten,[S 27] inneholder leire og organiske materialer som kan indikere sammensetningen til nedslagsobjektene som de jovianske månene akkrerte fra.»
-er oversatt fra tilsvarende på engelsk, men er det riktig? Hvordan kan det finnes organisk materiale på et himmelobjekt som tilsynelatende ikke har noe liv og aldri har hatt? Dersom det er en teoretisk mulighet for det så bør det vel eventuelt stå mulig organisk materiale, men selv det er vel tvilsomt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun 2013 kl. 23:20 (CEST)
- Tilføyde ordet mulig. Lenger opp i artikkelen kan vi lese at -
Denne setningen:
«Galileo foretok seks nærpasseringer i perioden 1995–2000 (G1, G2, G7, G8, G28 og G29)[S 6] og oppdaget et permanent (ibeboende) magnetisk moment uavhengig av det jovianske magnetfeltet».
-er ibeboende korrekt oversettelse av intrinsic? Er ikke iboende det rette? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. jun 2013 kl. 00:04 (CEST)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 17:51 (CEST)
Lee Myung-bak rediger
Dette er en artikkel jeg føler meg mer trygg på nominere nå, ettersom han har gått av som sørkoreansk president. Etter mitt skjønn inneholder artikkelen de vesentligste momentene. Som seg hør og bør om en såpass kontroversiell politiker, er det også brukt et vidt tilfang av kilder: Jeg har i det lengste forsøkt å bringe frem de ulike synene på Lees politikk. Erik F 15. jun 2013 kl. 22:35 (CEST)
Anbefalt rediger
- For Erik F 15. jun 2013 kl. 22:35 (CEST)
- For - Bjoertvedt (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 21:08 (CEST)
- For Haakon K (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 01:50 (CEST)
- For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun 2013 kl. 19:25 (CEST)
- For Ranværing (d) 21. jun 2013 kl. 03:36 (CEST)
- For Ctande (diskusjon) 21. jun 2013 kl. 13:03 (CEST)
- For PaulVIF (diskusjon) 24. jun 2013 kl. 09:57 (CEST)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. jun 2013 kl. 21:28 (CEST)