Wikipedia:Kandidatsider/Hamlet
Hamlet rediger
Denne er Utmerket på engelsk, og er oversatt så og si i sin helhet. Bruker:Tpb gjorde grovarbeidet med oversettelsen, bruker:Xover har bidratt både til den engelske og norske utgaven, og selv har jeg vasket tekst og omgdisponert litt nå i sluttfasen. Dette blir vårt tredje sjækkspir-stykke som kandidatartikkel på 2 måneder, og snart kommer vel selve artikkelen engelsk litteratur som UA-kandidat. MHaugen 23. aug 2009 kl. 15:07 (CEST)
Anbefalt rediger
For MHaugen 23. aug 2009 kl. 15:07 (CEST)- For Utvik 23. aug 2009 kl. 15:24 (CEST)
- For Ranværing 23. aug 2009 kl. 17:24 (CEST)
- For Finn Bjørklid 24. aug 2009 kl. 00:17 (CEST)
- For Sandip90 24. aug 2009 kl. 10:06 (CEST)
Utmerket rediger
- For MHaugen 23. aug 2009 kl. 15:07 (CEST)
- For Ranværing 23. aug 2009 kl. 17:24 (CEST)
- For Finn Bjørklid 24. aug 2009 kl. 00:17 (CEST), en tung faglig artikkel som er stort pluss for Wikipedia og som jeg i all ydmykhet også har bidratt til på et tidligere tidspunkt. Jeg gir min stemme uavhengig av debatten under som jeg antar finner sin løsning. En del røde lenker for en utmerket artikkel, men flere av disse blir nok dekket over tid.
- For Sandip90 24. aug 2009 kl. 10:06 (CEST) - Artikkelen er velskrevet med godt faglig innhold. Imidlertid synes jeg at den for tiden har litt for mange røde lenker til å kunne karakteriseres som utmerket. Om disse forsvinner, og det tror jeg vil skje i løpet av den nærmeste tiden, så stemmer jeg for (uavhengig av debatten nedenfor).
- For Utvik 24. aug 2009 kl. 16:29 (CEST)
- For - imponerende! Bjoertvedt 5. sep 2009 kl. 02:45 (CEST)
Kommentarer rediger
Artikkel bryter solid med hva vi stort sett har fulgt for standard vedlegg og det synes jeg er uheldig. Riktignok er ikke nevnte oppsett noen formelt vedtatt mal, men om artikler til anbefalt og utmerket ikke gis en viss standardisering så tror jeg det vil gi et ganske uryddig inntrykk utad og bidra til å forvirre våre lesere. Det er en debatt om dette på Tinget, anbefaler hovedbidragsyter (og andre) å se på den og gjerne bidra der for å få en felles oppdatert standard vi kan følge fremover. mvh - Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 17:27 (CEST)
- Noteapparatet har fulgt med artikkelen fra den engelske versjonen. Selv foretrekker jeg en annen løsning, men synes ikke at det er verdt å bruke et dagsverk på å omforme det, i og med at jeg ikke tror artikkelen som sådann forbedres av det. Løsningen er i det minste svært konsekvent utført, og jeg tror det bør gå greit å leve med den - som et avvik fra normen. MHaugen 23. aug 2009 kl. 18:27 (CEST)
- Har gjort et raskt forsøk på å endre oppsettet ihht vår «standard». Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 21:15 (CEST)
- Tror desverre den ble litt for rask: avsnittet Utgaver av Hamlet er en undergruppering av Referanser og ikke en "Bibliografi". --Xover 23. aug 2009 kl. 21:32 (CEST)
- For å supplere litt: Lista over Shakespeare-utgaver er (selvsagt) ikke fullstendig, eller uttømmende, men er en oversikt over faglig redigerte kildekritiske utgaver. Fotnotene henger derfor sammen med, og viser til, disse i samme grad som de henger sammen med og viser til øvrig sekundærlitteratur. MHaugen 23. aug 2009 kl. 21:38 (CEST)
- Om det ble for raskt så tilbakestill, men jeg synes fremdeles det har sin verdi å følge en viss standard, inntil vi har noe bedre. Om noen kaller det Eksterne lenker og andre kaller det Nettkilder, så blir det kanskje litt forvirrende for våre lesere, for å ta et tenkt eksempel. Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 21:43 (CEST)
- Jeg er ikke uenig i at det er behov for standardisering. Egentlig litt derfor jeg nøler med å gjøre for mye endringer der uten å tenke nøye gjennom dem først: strukturen ble nøye gjennomarbeidet på enwiki for å følge de betraktelig mer detaljerte normene for disse tingene der (uten at dét på noen måte borger for perfeksjon). Dvs. strukturen er konsistent og gjennomtenkt, og er dermed ikke feil så mye som muligens annerledes. Jeg hjelper gjerne til med å tilpasse dette til nowikis standard; men en kjapp gjennomgang avslørte ikke for meg hva det er du er bekymret for. Kan du kanskje beskrive på hvilken måte den "bryter solid" med stilmanualen for nowiki? --Xover 23. aug 2009 kl. 21:54 (CEST)
- Sammenlign den versjonen som er nå/den jeg foreslo/oppsettet på standard vedlegg Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 22:02 (CEST)
- Jeg beklager men jeg ser det virkelig ikke. Er det rekkefølgen på avsnittene du har noe å utsette på? Navnet på overskriftene? --Xover 24. aug 2009 kl. 08:57 (CEST)
- Rekkefølge og navn, standard vedlegg har: Bibliografi, Se også, Referanser og fotnoter, Litteratur og Eksterne lenker. Denne artikkelen har: Referanser, Fotnoter, Utgaver av Hamlet, Bibliografi, Se også og Eksterne lenker, hvorav Fotnoter, Utgaver av Hamlet og Bibliografi (som jeg oppfatter som det vi kaller Litteratur) er på overskrift 3, istedetfor 2 som vi har som norm - altså ganske ulikt hva vi har til vanlig. Ulf Larsen 24. aug 2009 kl. 12:31 (CEST)
- Ok, da tror jeg forstår hva du tenker på. Jeg har gjort noen endringer for å tilpasse artikkelen til de tingene du nevner her. Den har nå Se også først, etterfulgt av Referanser og fotnoter, og til sist Eksterne lenker. Artikkelen inneholder ikke et avsnitt for Bibliografi eller Litteratur (sistnevnte ville mer naturlig omtales som Videre lesing eller tilsvarende). Avsnittet Referanser og fotnoter er nødvendigvis delt inn i underavsnittene Fotnoter og Referanser (sistnevnte ville mer naturlig hete Bibliografi eller Litteratur). Underavsnittet med Utgaver av Hamlet som har skapt så mye forvirring er nå borte, og de sekundære kildene som var listet opp der er nå slått sammen med de andre sekundære kildene der de strengt tatt alltid har hørt hjemme (til opplysning var jeg også uenig i denne inndelingen på enwiki og har ikke selv brukt den i de artikklene jeg i større grad har vært bidragsyter til). --Xover 24. aug 2009 kl. 16:15 (CEST)
- Da begynner det å nærme seg det vi har brukt her, men jeg ville også fjernet nivå 2 overskriften Referanser og fotnoter, hevet Fotnoter fra nivå 3 til nivå 2 og omdøpt Referanser til Litteratur og hevet den fra overskriftsnivå 3 til 2, da burde det være ganske ihht hva vi har benyttet her de siste par år. Ulf Larsen 24. aug 2009 kl. 19:45 (CEST)
- Hmm. Beklager, men da ville ikke bruken stemme overens med anbefalingene i Hvordan skrive bedre artikler essayet: Litteratur der motsvarer det som kalles Further reading på enwiki (eller som noen kjenner som Select bibliography), og artikkelen inneholder ikke et slikt avsnitt. Derimot inneholder det aktuelle avsnittet faktisk to deler: et med fotnoter som gir henvisning til kilder, og et som oppgir fulle bibliografiske detaljer for disse kildene. --Xover 25. aug 2009 kl. 07:59 (CEST)
- Det er samme situasjon som dels diskuteres på Tinget, jeg synes det er bedre å engasjere seg i diskusjonen der og inntil videre bruke den standard vi faktisk har, hvor dårlig den enn er. Som et minimum vil jeg oppfordre deg til å fremme et konkret forslag der som innbefatter hvordan oppsettet er her. Dersom vi ikke har en enhetlig mal for dette, eller en mal som det er almen enighet om å bruke, så tror jeg våre artikler, på sikt, vil gi et dårligere inntrykk og forvirre leserne. Ulf Larsen 25. aug 2009 kl. 08:59 (CEST)
- Hmm. Beklager, men da ville ikke bruken stemme overens med anbefalingene i Hvordan skrive bedre artikler essayet: Litteratur der motsvarer det som kalles Further reading på enwiki (eller som noen kjenner som Select bibliography), og artikkelen inneholder ikke et slikt avsnitt. Derimot inneholder det aktuelle avsnittet faktisk to deler: et med fotnoter som gir henvisning til kilder, og et som oppgir fulle bibliografiske detaljer for disse kildene. --Xover 25. aug 2009 kl. 07:59 (CEST)
- Da begynner det å nærme seg det vi har brukt her, men jeg ville også fjernet nivå 2 overskriften Referanser og fotnoter, hevet Fotnoter fra nivå 3 til nivå 2 og omdøpt Referanser til Litteratur og hevet den fra overskriftsnivå 3 til 2, da burde det være ganske ihht hva vi har benyttet her de siste par år. Ulf Larsen 24. aug 2009 kl. 19:45 (CEST)
- Ok, da tror jeg forstår hva du tenker på. Jeg har gjort noen endringer for å tilpasse artikkelen til de tingene du nevner her. Den har nå Se også først, etterfulgt av Referanser og fotnoter, og til sist Eksterne lenker. Artikkelen inneholder ikke et avsnitt for Bibliografi eller Litteratur (sistnevnte ville mer naturlig omtales som Videre lesing eller tilsvarende). Avsnittet Referanser og fotnoter er nødvendigvis delt inn i underavsnittene Fotnoter og Referanser (sistnevnte ville mer naturlig hete Bibliografi eller Litteratur). Underavsnittet med Utgaver av Hamlet som har skapt så mye forvirring er nå borte, og de sekundære kildene som var listet opp der er nå slått sammen med de andre sekundære kildene der de strengt tatt alltid har hørt hjemme (til opplysning var jeg også uenig i denne inndelingen på enwiki og har ikke selv brukt den i de artikklene jeg i større grad har vært bidragsyter til). --Xover 24. aug 2009 kl. 16:15 (CEST)
- Rekkefølge og navn, standard vedlegg har: Bibliografi, Se også, Referanser og fotnoter, Litteratur og Eksterne lenker. Denne artikkelen har: Referanser, Fotnoter, Utgaver av Hamlet, Bibliografi, Se også og Eksterne lenker, hvorav Fotnoter, Utgaver av Hamlet og Bibliografi (som jeg oppfatter som det vi kaller Litteratur) er på overskrift 3, istedetfor 2 som vi har som norm - altså ganske ulikt hva vi har til vanlig. Ulf Larsen 24. aug 2009 kl. 12:31 (CEST)
- Jeg beklager men jeg ser det virkelig ikke. Er det rekkefølgen på avsnittene du har noe å utsette på? Navnet på overskriftene? --Xover 24. aug 2009 kl. 08:57 (CEST)
- Sammenlign den versjonen som er nå/den jeg foreslo/oppsettet på standard vedlegg Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 22:02 (CEST)
- Jeg er ikke uenig i at det er behov for standardisering. Egentlig litt derfor jeg nøler med å gjøre for mye endringer der uten å tenke nøye gjennom dem først: strukturen ble nøye gjennomarbeidet på enwiki for å følge de betraktelig mer detaljerte normene for disse tingene der (uten at dét på noen måte borger for perfeksjon). Dvs. strukturen er konsistent og gjennomtenkt, og er dermed ikke feil så mye som muligens annerledes. Jeg hjelper gjerne til med å tilpasse dette til nowikis standard; men en kjapp gjennomgang avslørte ikke for meg hva det er du er bekymret for. Kan du kanskje beskrive på hvilken måte den "bryter solid" med stilmanualen for nowiki? --Xover 23. aug 2009 kl. 21:54 (CEST)
- Om det ble for raskt så tilbakestill, men jeg synes fremdeles det har sin verdi å følge en viss standard, inntil vi har noe bedre. Om noen kaller det Eksterne lenker og andre kaller det Nettkilder, så blir det kanskje litt forvirrende for våre lesere, for å ta et tenkt eksempel. Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 21:43 (CEST)
- For å supplere litt: Lista over Shakespeare-utgaver er (selvsagt) ikke fullstendig, eller uttømmende, men er en oversikt over faglig redigerte kildekritiske utgaver. Fotnotene henger derfor sammen med, og viser til, disse i samme grad som de henger sammen med og viser til øvrig sekundærlitteratur. MHaugen 23. aug 2009 kl. 21:38 (CEST)
- Tror desverre den ble litt for rask: avsnittet Utgaver av Hamlet er en undergruppering av Referanser og ikke en "Bibliografi". --Xover 23. aug 2009 kl. 21:32 (CEST)
- Har gjort et raskt forsøk på å endre oppsettet ihht vår «standard». Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 21:15 (CEST)
- Hamlet i Norge
Det ville være kjekt med en fyldigere omtale av Hamlet i Norge. Jeg har begynt på ei oversikt på artikkelens diskusjonsside, men rekker nok ikke å følge mye opp med det første. Synes også det burde være ei oversikt over trykte norske utgaver, særlig ettersom det er ei fyldig engelsk liste. Hilsen GAD 24. aug 2009 kl. 13:03 (CEST)
- Fint initiativ. Det korte avsnittet #I Norge som står i dag er (så langt Nasjonalbiblioteket vet) en komplett oversikt over ulike norske oversettelser/gjendiktninger. Avsnittet er ikke bibliografisk satt opp, men inneholder alle fornødne opplysninger: oversetters navn, målform og utgivelsensårstall. MHaugen 24. aug 2009 kl. 15:31 (CEST)
- OK. Jeg skumma bare deler av artikkelen, må jeg innrømme. Jeg synes nok fortsatt at oppstillinga bør være lik for engelske og norske utgaver, evt at det under oversikta over de engelske henvises til at de norske er plassert et annet sted.
- Enig i at det ville være fint med mer fyldig informasjon om stykket i Norge, men som jeg har nevnt annensteds så er jeg svært bekymret for å bruke, e.g., Nasjonalbibliotekets database over forestillinger, og lignende databaser, som grunnlag for et prosaavsnitt (i.e. noe som helst annet ennå å presentere rå data i tabellformat). Disse må karakteriseres som primærkilder og materiale bygget på dem som orginal forskning og syntese. For eksempel er det en nesten uimotståelig fristelse på å skrive «Den første forestillingen av Hamlet i Norge var i dato for første innslag i Nasjonalbibliotekets database.» noe som har vist seg å være påviselig feil i forbindelse med et annet stykke. Verdien av å gjenskape en liste over forestillinger kopiert rått fra Nasjonalbibliotekets database er, IMO, tvilsom (cf. WP:IKKE), og denne kilden gir ikke grunnlag for å tilføye noe mer tolkning ut over rå data. Jeg skulle som sagt også ønske at man kunne inkudere mer stoff om stykket i Norge, men så langt finnes desverre ikke kildene som kunne gi grunnlag for dette (tips mottaes med takk!). --Xover 24. aug 2009 kl. 16:24 (CEST)
- Utgangspunktet mitt er at en god artikkel på no-wp blir enda bedre om den har en viss relevans til norske forhold, og her svikter dessverre dagens versjon litt. Det kan godt være at en tabell som den jeg har begynt på, er litt voldsom, men den viser at stykket de siste 100 år er spilt jamnlig på de store teatrene og er oppsatt på nesten alle profesjonelle scener i Norge. Og ettersom Hamlet og Ofelia er blant kremrollene i dramatikken, gir opplysningene om disse rollene en god innfallsvinkel til «viktige» norske skuespillere – og dermed god blålenking videre. Jeg synes derfor opplysningene gir artikkelen atskillig merverdi uten at en trenger å legge særlig mer tolkning inn i rådataene. Lista er ellers på ingen måte kopiert fra NB-basen. Det er tvert imot henta stoff fra både her og der, og skulle en få fylt ut rubrikkene, ville det enkleste være å sende en epost til teatrenes info-avdelinger (noe jeg godt kan gjøre, om vi vil ha opplysningene med). Slik sammenstilling av data kan nok sees på som original forskning, men det er ikke mi tolkning av begrepet. Hilsen GAD 24. aug 2009 kl. 23:32 (CEST)
- Beklager, men det å samle inn data fra primærkilder og sammenstille dem for å presentere en konklusjon er selve definisjonen på original forskning. Hvor er verifiserbarheten i «Send et brev til teaterets info-avdeling»? --Xover 25. aug 2009 kl. 08:22 (CEST)
- Debatten er vel i ferd med å gå ut over det relevante for denne diskusjonssida. Derfor bare kort: Om vi ikke kan sammenstille relativt ukontroversielle data i en tabell uten at det regnes som original forskning, så sliter vi. (Merk at jeg ikke har foreslått å lage ei liste over alle Hamlet-oppsteninger, heller ikke de første eller beste, men et utvalg.) Jeg synes også Xover overdriver behovet for umiddelbar verifiserbarhet. Jeg kan naturligvis gå på Nasjonalbiblioteket og bruke et par dager på å leite i småtrykksamlinga deres (eller hvor de nå oppbevarer teaterprogram), finne hvert enkelt program, skrive av de aktuelle opplysningene og sette dem inn i tabellen med referanse til programheftet. Eller jeg kunne anta at om jeg ber info-avdelinga ved Rogaland Teater gi meg nøkkelopplysninger om teaterets Hamlet-oppsetninger, så er de faktisk riktige. Dette har vært diskutert rett som det er, og om vi skal fortsette, foreslår jeg flytting av debatten til et mer generelt sted. Hilsen GAD 25. aug 2009 kl. 09:05 (CEST)
- Beklager, men det å samle inn data fra primærkilder og sammenstille dem for å presentere en konklusjon er selve definisjonen på original forskning. Hvor er verifiserbarheten i «Send et brev til teaterets info-avdeling»? --Xover 25. aug 2009 kl. 08:22 (CEST)
- Utgangspunktet mitt er at en god artikkel på no-wp blir enda bedre om den har en viss relevans til norske forhold, og her svikter dessverre dagens versjon litt. Det kan godt være at en tabell som den jeg har begynt på, er litt voldsom, men den viser at stykket de siste 100 år er spilt jamnlig på de store teatrene og er oppsatt på nesten alle profesjonelle scener i Norge. Og ettersom Hamlet og Ofelia er blant kremrollene i dramatikken, gir opplysningene om disse rollene en god innfallsvinkel til «viktige» norske skuespillere – og dermed god blålenking videre. Jeg synes derfor opplysningene gir artikkelen atskillig merverdi uten at en trenger å legge særlig mer tolkning inn i rådataene. Lista er ellers på ingen måte kopiert fra NB-basen. Det er tvert imot henta stoff fra både her og der, og skulle en få fylt ut rubrikkene, ville det enkleste være å sende en epost til teatrenes info-avdelinger (noe jeg godt kan gjøre, om vi vil ha opplysningene med). Slik sammenstilling av data kan nok sees på som original forskning, men det er ikke mi tolkning av begrepet. Hilsen GAD 24. aug 2009 kl. 23:32 (CEST)
- Røde lenker
Flere har påpekt at artikkelen inneholder nokså mange røde lenker, ca. 40-45 i alt, tror jeg. De aller fleste av disse er navn på regissører, skuespillere og teatre i avsnittet om #Visningshistorie, og dertil er det noen britiske litteratur- og teaterhistorikere lenger oppe. Det er den enkleste sak i verden å fjerne disse rødlenkene, ved å skrive navnene uten [[internlenke]]. Da jeg gikk gjennom språkvasken, fjernet jeg lenking ved navnene til 4-5 japanske teaterregissører, og jeg kunne selvsagt ha fjernet enda flere. Dette er en løpende vurdering som jeg (og sikkert flere andre gjør) når jeg oversetter/vasker en wp-artikkel fra et annet språk: hvilke av disse navnene/begrepene er det a) absolutt nødvendige for meg å opprette artikler om for å utdype artikkelen jeg jobber med nå, hvilke er b) sannsynlig at «noen andre» en gang i rimelig framtid kommer til å opprette, og c) hvilke er det lite sannsynlig at jeg eller noen annen vil prioritere å lage artikkel om? Vurderingen av dette kan variere fra bidragsyter til bidragsyter, og Bruker:Xover og jeg drøftet det her for noen uker siden. Selv ville jeg ha eliminert mange av de røde lenkene til ulike teaterselskap, og jeg tror heller ikke at noen kommer til å lage artikkel om Melvilles roman Pierre med det første, men jeg lot en del slike lenker stå, av respekt for andre som har jobbet med artikkelen og tenker annerledes om det. I det store og hele mener jeg at det er få av disse røde lenkene som ville gitt avgjørende ny informasjon om stykkets historie og innhold.
Med andre ord: de kan godt stå, eller de kan fjernes, men det forandrer ikke artikkelen som sådann - det hadde vært annerledes hvis f.eks. Ur-Hamlet hadde vært en rød lenke. Mvh MHaugen 24. aug 2009 kl. 15:31 (CEST)
- Enig med MHaugen, samme kan en se i andre artikler, hvem vil f.eks skrive artikkelen om Peik sjokoladefabrikk som står rød i artikkelen om Oslo? I en god del tilfelle tror jeg bare vi lager arbeide for admin og patruljører ved å ha en rekke røde lenker, samtidig er jeg, som MHaugen - forsiktig med å fjerne de av respekt for hovedbidragsyter... Ulf Larsen 24. aug 2009 kl. 15:36 (CEST)
- Ikke egentlig sikker på hvorfor arbeidsmengden til patruljørene skulle være en relevant faktor i dette spørsmålet: dette er et teknisk / meta-hensyn, og ikke relevant for spørsmålet om rødlenker (all ære til patruljørene, men deres arbeidsbyrde må nødvendigvis være sekundær til andre hensyn). Derimot er rødlenker en helt naturlig, nødvendig, og positiv del av Wikipedia. Hva som skal lenkes og hva som ikke skal lenkes avgjøres ikke av fargen på lenkene, men av hvilke emner som oppfyller de generelle notabilitetskravene: dersom Peik sjokoladefabrikk oppfyller kravene til notabilitet så skal navnet også lenkes. Det er dog selvfølgelig en vurdering om hvilke lenker som har høyest verdi der tettheten av lenker ellers ville bli så stor at det påvirker lesbarheten; men her er det lenkenes tetthet, og hvilken farge de tilfeldigvis får i brukerens valgte "skin", som er avgjørende. Lenker til undersider (da typisk i form av {{Utdypende artikkel}} og ikke tilfeldige lenkede ord i teksten) kan selvfølgelig vurderes, men viktigst må det være (i denne sammenhengen) hvorvidt artikkelen selv dekker alle aspekter av emnet i tilstrekkelig dybde; hvorvidt, e.g., Liste over Shakespeares skuespill er komplett eller ikke burde ikke ha noen avgjørende betydning for vurderingen av Hamlet. --Xover 24. aug 2009 kl. 16:34 (CEST)
- Har kurset endel i Wikipedia og har ennå til gode å møte noen ferske brukere som har forstått hva rødlenker er eller noen mindre ferske som har klikket på de og skrevet noe. Så jeg bruker de ikke, men stort sett så lar jeg også andres stå - om noen vil male artikkelen sin med rød tekst så skal ikke jeg stoppe de. Ulf Larsen 24. aug 2009 kl. 19:19 (CEST)
- Ikke egentlig sikker på hvorfor arbeidsmengden til patruljørene skulle være en relevant faktor i dette spørsmålet: dette er et teknisk / meta-hensyn, og ikke relevant for spørsmålet om rødlenker (all ære til patruljørene, men deres arbeidsbyrde må nødvendigvis være sekundær til andre hensyn). Derimot er rødlenker en helt naturlig, nødvendig, og positiv del av Wikipedia. Hva som skal lenkes og hva som ikke skal lenkes avgjøres ikke av fargen på lenkene, men av hvilke emner som oppfyller de generelle notabilitetskravene: dersom Peik sjokoladefabrikk oppfyller kravene til notabilitet så skal navnet også lenkes. Det er dog selvfølgelig en vurdering om hvilke lenker som har høyest verdi der tettheten av lenker ellers ville bli så stor at det påvirker lesbarheten; men her er det lenkenes tetthet, og hvilken farge de tilfeldigvis får i brukerens valgte "skin", som er avgjørende. Lenker til undersider (da typisk i form av {{Utdypende artikkel}} og ikke tilfeldige lenkede ord i teksten) kan selvfølgelig vurderes, men viktigst må det være (i denne sammenhengen) hvorvidt artikkelen selv dekker alle aspekter av emnet i tilstrekkelig dybde; hvorvidt, e.g., Liste over Shakespeares skuespill er komplett eller ikke burde ikke ha noen avgjørende betydning for vurderingen av Hamlet. --Xover 24. aug 2009 kl. 16:34 (CEST)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 6. sep 2009 kl. 21:21 (CEST)