Wikipedia:Kandidatsider/Engelsk litteratur

Engelsk litteratur

En fin kraftprestasjon, som blir dessto mer imponerende når vi vet at en:wps artikkel faktisk er i dårligere stand enn denne artikkelen, og at hovedbidragsyter FinnB har skrevet flere relaterte artikler, og gitt noen av dem svært respektabel lengde også. Det er relativt få fotnoter her, men det må IMO tolkes som at dette er en generell, ukontroversiell gjennomgang av emnet, i tillegg er det vist til noen generelle verk som må oppfattes som hovedkilder. (Og ja, jeg vet at Finn har en tendens til å overlenke bl.a. årstall, men vær så snill å ikke la slike tekniske spørsmål bli hovedsak i denne kandidatvurderingen) MHaugen 27. aug 2009 kl. 23:51 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 27. aug 2009 kl. 23:51 (CEST)
2. For Trenger litt språkvask og færre røde lenker. Ellers er dette en svært oversiktlig og imponerende gjennomgang fra middelalderen til idag. Ranværing 29. aug 2009 kl. 15:05 (CEST)
3. For Bjoertvedt 29. aug 2009 kl. 21:13 (CEST)
4. For Erik 29. aug 2009 kl. 22:48 (CEST)
5. For Sandip90 30. aug 2009 kl. 20:35 (CEST)
6. For Haakon K 4. sep 2009 kl. 23:46 (CEST)
7. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 10. sep 2009 kl. 16:23 (CEST)

# Imot # For Kaitil 4. sep 2009 kl. 15:16 (CEST), solid faglig. Se kommentarer. Stemmen for var en beklagelig feilvurdering, jeg mener nå at artikkelen snarest bør trekkes fra hele nominasjonsprosessen til oversetter har arbeidet mer med den, se kommentar. Da er det blitt for strengt å stemme mot AA, så jeg trekker motstemmen. UA: jeg synes det lille ekstra en UA-artikkel bør ha fortsatt mangler og opprettholder motstemmen. Mvh Kaitil 13. sep 2009 kl. 19:04 (CEST)

Utmerket

1. For MHaugen 27. aug 2009 kl. 23:51 (CEST)
2. For Ranværing 29. aug 2009 kl. 15:05 (CEST)
3. For - det er denne type artikler som gjør at vi milevis distanserer SNL... Bjoertvedt 29. aug 2009 kl. 21:13 (CEST)
4. For Ctandes Kinesisk kirkehistorie inspirerte meg til å skrive Færøysk kirkehistorie, og nå har denne virkelig inspirert meg til å (på sikt) skrive Færøysk litteratur! Takk, det er slike artikler som løfter Wikipedia! Erik 29. aug 2009 kl. 22:48 (CEST)
5. For En utdypende artikkel som virkelig løfter Wikipedias kvalitet og troverdighet til nye høyder! Sandip90 30. aug 2009 kl. 20:35 (CEST)
6. For Ooo86 1. sep 2009 kl. 18:40 (CEST)
7. For Ctande 5. sep 2009 kl. 01:33 (CEST)

1. Imot Se kommentar under Haakon K 2. sep 2009 kl. 23:38 (CEST)
2. Imot Kaitil 8. sep 2009 kl. 11:06 (CEST) Se kommentarer i "Mot UA"

Kommentarer

Artikkelens lengde og dybde er imponerende, men vi bør jobbe mer med språket i denne artikkelen. Mye er bra og bedre enn bra, men iblant har jeg måttet gå til den engelske originalteksten for å forstå hva som menes. ... the games of confidence men and their gullies er for eksempel blitt til ... spillet til selvsikre menn og deres kloakk.. Confidence men oversettes best med bondefangere, mens gullies her betyr venner, kumpaner e.l. Guaca 28. aug 2009 kl. 00:58 (CEST)

Du har rett i det. Dette var et eksempel på menneskelig svikt fra meg eller noen annen. Avsnittet er forøvrig blitt rettet opp. Artikkelen er faktisk blitt skrevet i to omganger, første del for en del tid tilbake siden, og da hovedsakelig med den engelske teksten som mal, og den andre halvparten i de siste ukene, og da nyskrevet. Finn Bjørklid 30. aug 2009 kl. 03:27 (CEST)

Artikkelen har god faglig dybde, og bruken av bilder ser ut til å forsterke leseopplevelsen. Jeg har også kommet over en rekke formuleringer som er vanskelige å forstå. Så jeg er derfor enig med Guaca om at artikkelen trenger noen omformuleringer. Selv har jeg ikke noe peiling på dette fagområdet, men jeg tror mer "fagkyndige" folk raskt vil fikse dette. I tillegg synes jeg at det generelt sett er litt for mange røde lenker. De fleste røde lenkene utgjør personer som til en viss grad var/er sentrale i engelsk litteratur. Spesielt fra Den karolinske og cromwellianske litteratur og nedover synes jeg det blir for rødt. Når dette blir fikset, vil jeg ikke ha noen problemer med å stemme for UA. Mvh Sandip90 28. aug 2009 kl. 10:05 (CEST)

Korrektur av flere er alltid av det gode. Jeg er klar over de røde lenkene og har gjort en god del for å dekke dem. Oppmerksomheten som blir gitt til enkelte forfattere framfor andre kan også diskuteres. Jeg har forsøkt å nevne alle vesentlige forfattere, også en del populære forfattere for helhetens skyld. Eksempelvis er mitt inntrykk at Lawrence Durrell var vurdert som en mer betydningsfull forfatter tidligere, for noen tiår siden, enn han er i dag. Det er også et spørsmål om total tekstmengde selvsagt. Finn Bjørklid 30. aug 2009 kl. 03:27 (CEST)

Jeg signerer de to foregående. Helhetsinntrykket er svært bra, en honnør til skribentene. Erik 28. aug 2009 kl. 11:14 (CEST)

Denne setningen:

«Denne artikkelen omhandler hovedsakelig den historiske litteratur fra Storbritannia som er skrevet på engelsk, blant annet til forskjell fra amerikansk litteratur.»

-historisk litteratur? Mulig jeg ikke tar poenget her, men en generell artikkel om engelsk litteratur er vel om mer enn historisk litteratur? mvh - Ulf Larsen 30. aug 2009 kl. 19:44 (CEST)

Litteratur i England har en historisk fortid i motsetning til amerikansk som oppsto i tidlig moderne tid. Finn Bjørklid 4. sep 2009 kl. 02:39 (CEST)

Denne setningen:

«Mye av de angelsaksiske vers i bevarte manuskripter, som sannsynligvis er en «mildere» tilpasning av tidligere norrøne (viking) eller germanske krigsdikt fra nord eller kontinentet.»

-halter litt, er noe som mangler her. mvh - Ulf Larsen 30. aug 2009 kl. 20:36 (CEST)

Noen andre har lagt til den unødvendige og upresise «viking» i setningen, som jeg nå har fjernet igjen. Og hvis jeg har gjort det selv bør noen slå meg hardt på hodet. Jeg synes setningen er klar, muligens fordi jeg forstår den, men jeg skal skrubbe litt på den. Finn Bjørklid 4. sep 2009 kl. 02:39 (CEST)

Denne setningen:

«Dikt hadde den hensikt å bli satt til musikk som sanger.»

-synes ikke helt klar, noe som mangler der. Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 18:31 (CEST)

Kanskje dette er bedre: «Den velklingende poesien ble også skrevet med den hensikt at de kunne bli sunget hvis det ble komponert musikk til dem.» Se også setningen som følger etter. Finn Bjørklid 4. sep 2009 kl. 02:39 (CEST)

Denne setningen:

«Senere på 1500-tallet var den engelske poesi karakterisert av en utarbeidet og tøying av språket og en utstrakt bruk av hentydninger til klassiske myter.»

-halter noe, forsøkte å se på tilsvarende på enwiki, men må melde pass. Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 19:09 (CEST)

Tja, mulig det er bedre med «en utarbeidet tøying av språket». Bortsett fra det er da setningen presis nok, mener jeg. Finn Bjørklid 4. sep 2009 kl. 02:39 (CEST)

Innledninga er ikke bra. Det eneste den gjør er å avgrense hva som regnes som engelsk litteratur. I en utmerka artikkel bør innledninga også gi en oppsummering på et par avsnitt av artikkelens virkelige innhold. Haakon K 2. sep 2009 kl. 23:38 (CEST)

Da hele artikkelen er en gjennomgang av tusen år med litteratur, synes jeg ikke det har noe for seg å gjenta forfatternavn i en ytterligere kortere Det beste-form i innledningen. Den er derimot benyttet for å sette premissene for artikkelen. Finn Bjørklid 4. sep 2009 kl. 02:39 (CEST)

Jeg er mest enig med HaakonK her: Vi har etterhvert fått en presedens for at ingressen skal være en sammenfatning av stoffet. (Det er selvsagt stor risiko for POV når man skal trekke linjene gjennom 1000 år i kortform, men det får så være). Avgrensing og artikkelpremisser passer nok egentlig like bra i en første fotnote, jfr løsningen i Liste over pattedyr i Norge. Mvh MHaugen 4. sep 2009 kl. 07:42 (CEST)

Har stor forståelse for Finn Bjøklids skepsis mot å komprimere ett tusen år ned til et par avsnitt i ingress, men samtidig er det noe som mange etterlyser, våre artikler er ofte ganske lange og da er det bra å ha en ingress som gir en viss oversikt over stoffet og som raskt kan fortelle en bruker om dette er hva hun/han trenger. Det er uten tvil en utfordring å skrive gode ingresser, men vi bør ta den utfordringen - alternativet er å korte ned vesentlig på artiklene og det synes jeg er en dårlig vei å gå. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 10:17 (CEST)

Her må jeg si meg enig med Finn Bjørklid. En slik ingress er ikke lett å skrive. I denne tettpakkede mengden med forfattere og stilarter, vil det være vanskelig å gi et resumé av alt. Noen navn skiller seg riktignok ut som ruvende skikkelser i verdenslitteraturen. Kanskje kunne ingressen også nevne ulike sjangrer. Eller tidsepoker. Et slikt resumé blir uansett svært selektivt, og hvilken seleksjon er i så fall «korrekt»? Vi snakker jo om 1000 år med forfattere. Ranværing 4. sep 2009 kl. 18:31 (CEST)

Jeg ble litt overvelda da jeg skulle lese artikkelen uten å få en grov oversikt i innledninga. Det bør gå an å få til en skisse av de viktigste epokeskillene og trekke fram noen av de aller største navna, selv om jeg er helt enig i at det ikke er lett. Det er tungt å starte rett på å lese artikkelen, slik det er nå. Haakon K 4. sep 2009 kl. 23:54 (CEST)

Jeg forstår godt behovet for en ingress i et såpass omfattende materiale. Og prøvde å klekke ut noen idéer. Kanskje kunne man skille mellom stilarter?

Det er innlysende at eventyr som Frankenstein, Harry Potter, Gullivers reiser og Tolkien (eller barnefortellinger ! – tenk bare på Det suser i sivet) ikke er av samme kategori som samfunnskritikken i Oliver Twist av Chales Dickens (denne er ikke nevnt, og det ser jeg ikke før nå). Salman Rushdies tragiske motgang i vår samtid, hører ikke hjemme blant rosenrøde kjærlighetshistorier i ukebladsromaner.

Eller tidsepoker ... bortsett fra dette har tankegangen min «gått helt i stå». Det er ikke lett å komme med facitsvar til en slik ingress. Ranværing 5. sep 2009 kl. 16:00 (CEST)

Kommentarer som ikke har noe med motstemmen å gjøre:

• Setninga «Engelsk litteratur er like mangfoldige som det engelsk språket er skrevet og snakket i variasjoner og dialekter verden over.» Denne må forbedres.

Joda, det var mulig å putte inn et ord til her. Finn Bjørklid 4. sep 2009 kl. 02:39 (CEST)

• Noen må ta en runde og endre til norske anførselstegn.

Haakon K 3. sep 2009 kl. 21:59 (CEST)

Jeg er faktisk en av de som konsekvent bruker norske anførselstegn, og hvis det tilfeldig skulle ha sneket inn ett som jeg ikke var klar over eller lagt inn av en annen bruker, da hadde det vært bedre at du rettet det selv der og da. Ellers har jeg benyttet de siste dagene til å fjerne røde lenker ved å legge inn nye artikler. Finn Bjørklid 4. sep 2009 kl. 02:39 (CEST)

Ja, jeg hadde sett noe tidligere som jeg ikke likte, men alt ser bra ut nå i hvert fall. Haakon K 4. sep 2009 kl. 23:46 (CEST)

• Dette er en solid artikkel rent innholdsmessig som etter mitt syn oppfyller kravene til UA med ett unntak, kravet om at en UA artikkel må «ha et feilfritt språk, med god flyt». Jeg sitter sannsynligvis i glasshus, men jeg kaster likevel: Dette var artikkelen nest siste setning (jeg har endret den nå):

«I 1993 ble «Bookerprisens Booker» tildelt Salman Rushdie, i forbindelsen til prisens 40 års jubileum, for Midnattsbarn som den beste roman som vant prisen i dens første 25 år i eksistens.»

• ...fant jeg så uklart formulert at jeg måtte undersøke nærmere, og det er vanskelig å tolke meningen slik at dette blir riktig rent saklig - selv om det må medgis at to ulike jubileer blir nevnt.
• Begrepsavklaringen i innledningen har jeg også problemer med: dersom begrepet «engelsk litteratur» skal brukes om litteratur fra landet England (slik jeg forstår det er ment) må det dras et klarere skille mot «engelskspråklig litteratur». Noen av de forfatterne som i ingressen nevnes som forfattere av engelsk litteratur (Robert Burns, James Joyce, Dylan Thomas, Edgar Allan Poe) skrev ikke engelsk litteratur i snever forstand etter den avgrensingen som er forberedt under avsnittet «Se også». Tysk wp regner skotsk, irsk og walisisk litteratur under engelsk litteratur i snever forstand, men selv synes jeg det er bedre å skille mellom engelsk, walisisk, irsk og skotsk, og har skrevet et utkast til ny ingress. Siden jeg ikke er sikker på om jeg har fått det faglig riktig tok jeg ikke sjansen på å legge det inn i artikkelen:

Engelsk litteratur forstås i denne artikkelen som litterære tekster skrevet i England på engelsk språk slik det fortonet seg på forfatterens tid, som for eksempel gammelengelsk, mellomengelsk, moderne engelsk.

Engelskspråklig litteratur i videre forstand er skrevet av forfattere over hele kloden som skriver på en av det engelsk språks varianter, eksempelvis scots. Dermed vil engelskspråklig litteratur avspeile det engelske språket i alle dets tallrike varianter og dialekter verden over, mens engelsk litteratur i snever forstand gjenspeiler det engelske språket slik det brukes i England.

Forstått på denne måten hører eksempelvis Robert Burns' produksjon inn under engelskpråklig, skotsk litteratur fordi han bodde i Skottland og dessuten skrev på scots, James Joyce bodde og virket i Irland, og tekstene hans hører følgelig inn under irsk litteratur og waliseren Dylan Thomas skrev walisisk litteratur. Den halvt engelske Edgar Allan Poe var født og bodde i USA, likeens den halvt norske Siri Hustvedt, og litteraturen deres hører derfor inn under amerikansk litteratur. Også russiskfødte Vladimir Nabokovs engelskspråklige tekster hører til amerikansk litteratur selv om han bare bodde ti år i USA, og selv om han også skrev russisk litteratur.

Derimot klassifiseres produksjonen til indiskfødte Salman Rushdie og polskfødte Joseph Conrad til engelsk litteratur i snever forstand, og faller følgelig inn under denne artikkelen.

Formalt deles litteraturen i poesi (engelsk poesi) og prosa (engelsk prosa). De viktigste uttrykksformene er lyrikk, drama og epikk.

Ooops, Kaitil 4. sep 2009 kl. 15:15 (CEST)

Denne setningen:

«Spesielt under regimet til Karl I (1625 – 1642) erfarte det engelske renessanseteateret sitt konkluderende forvitring.»

-tok jeg sjansen på å erstatte med denne:

«Særlig under regimet til Karl I (1625 – 1642) kulminerte og forvitret det engelske renessanseteateret.»

-om det ikke synes å være en forbedring og/eller ikke er dekkende så bare tilbakestill. mvh - Ulf Larsen 5. sep 2009 kl. 20:17 (CEST)

Tror dette var uheldig oversatt:

«Som med hans arbeid for forståelse flyttet Locke seg fra den meste grunnleggende enigheter i samfunnet til det mer utpenslede og, som Thomas Hobbes, fremhevet han sosiale kontrakters plastiske egenskaper.»

-og erstattet det med dette:

«Som med hans arbeid om erkjennelse forflyttet Locke seg fra de mest grunnleggende enheter i samfunnet til det mer utviklede og, som Thomas Hobbes, fremhevet han den elastiske siden ved den sosiale kontrakten.»

Bør sjekkes av noen med kjennskap til emnet. mvh - Ulf Larsen 6. sep 2009 kl. 17:38 (CEST)

Denne setningen:

«Puritanske forfattere som John Milton ble tvunget til å trekke seg tilbake fra offentlig liv eller tilpasse seg, og forfattere knyttet til bevegelser som «diggere», «femte monarkiets menn», «levellers» (utjevnere), kvekere, og anabaptister, som alle hadde skrevet mot monarkiet og som hadde deltatt direkte på kongemordet av Karl I, ble delvis undertrykket.»

-kvekerne som bevegelse ble vel stiftet etter Karl I ble henrettet, så de kan vel vanskelig ha deltatt i det. mvh - Ulf Larsen 6. sep 2009 kl. 19:02 (CEST)

Denne setningen:

«Swifts A Tale of a Tub (Fortellingen om en tønne) viste hans skepsis til den moderne verden og hans senere prosaverker, som hans kamp mot astrologen John Partridge, og mest av alt hans latterliggjøring av stolthet og hovmot i Gullivers reiser.»

-er ufullstendig, forsøkte å se på tilsvarende på enwiki men den synes ufullstendig der også, mulig den bør skrives helt om. Ulf Larsen 10. sep 2009 kl. 17:02 (CEST)

Mot UA

Jeg er sterkt i mot å gi denne artikkelen UA-status slik den framstår, kanskje er AA også litt tidlig. Språket er en ting, men verre er at det er introdusert feil pga av unøyaktig oversettelse.

På den annen side er grunnlaget bra, og det er bare å gå gjennom om igjen og om igjen til artikkelen er klar til å presenteres (les: klar for kandidatvurdering). Etter at jeg oppdaget at Huxleys Brave New World ble omtalt som "en relativ positiv framtidsfabel" gikk jeg nyere tids litteratur nøyere etter i sømmene tilbake til Joseph Conrad hvor jeg er kommet til min "End of the Tether", og håper at noen - fortrinnsvis hovedbidragsyteren - tar over stafettpinnen.

Her er to oversettelsesfeil, og senere noen språkkonstruksjoner som det bør arbeides med (dette er et hurtig sammenrasket utvalg, det finnes nok mer):

«... og benyttet metafysisk poesi og ukonvensjonelle eller «upoetiske» figurer som et kompass eller en mygg for å oppnå overraskende effekter.»

Fra:

«... metaphysical poetry uses unconventional or "unpoetic" figures, such as a compass or a mosquito, to reach surprise effects.»

«en av konsekvensene var trykking av skrifter i undergrunnen og i utlandet»

fra

«with the consequence of foreign or underground printing»

Det bemerkelsesverdige er at de kommer fra alle deler av livet, noe som er like mye reflektert i språket som i innholdet av deres fortellinger. Selv om Chaucer var en engelsk forfatter, var han inspirert av den litterære utvikling andre steder i Europa, spesielt i Italia.

Italiensk renessanse hadde gjenoppdaget det antikke greske og romerske teateret, og dette var instrumentalt i utviklingen av det nye dramaet som da hadde begynt å løsrive seg fra middelalderens gamle mirakel- og mysteriespill. Italienerne var spesielt inspirert av Seneca den yngre og Plautus, men italienske tragedier omfavnet et prinsipp som sto i motsetning til Senecas etikk ved å vise blod og vold på scenen.

William Shakespeare står ut fra denne perioden som en poet og dramatiker som fortsatt er uten sidestykke. Shakespeare var ikke en forfatter av profesjon i den forstand at han ikke var lærd, kanskje hadde han kun gymnaset bak seg, og ikke var han en advokat eller en aristokrat, som var bakgrunnen til de som dominerte de engelske teatrene, da han begynte å skrive.

hans dramaer ble møtt med stor suksess

Litteraturforskerne har vist at dette mesterverket kan bli sett på som et dramatisk verk i sin egen rett, skrevet for kong Jakobs hoff, om ikke direkte for kongen selv.

Den velklingende poesien ble også skrevet med den hensikt at de kunne bli sunget hvis det ble komponert musikk til dem.

Hadde Marlowe (1564–1593) ikke blitt stukket i hjel i en alder av 29 år i et slagsmål i et vertshus, ville hans poetiske begavelse, mener Anthony Burgess, ha vært likestilt Shakespeares.

Senere på 1500-tallet var den engelske poesi karakterisert av en utarbeidet tøying av språket og en utstrakt bruk av hentydninger til klassiske myter.

Det ledet Jonson til å belyse sine figurer ved eksempler i en sådan grad at han skapte typer eller klisjer.

Komedien drev gjøn med den voksende middelklassen og spesielt de nyrike som lot som de dikterte den litterære smak uten at de hadde større kunnskap om det.

De besto av ondskapsfulle personlige angrep og polemikker og alle former for propaganda, men også av abstrakte planer til emner for å omdanne nasjonen.

Mvh Kaitil 8. sep 2009 kl. 11:06 (CEST)

Jeg kommer ikke til å stemme for denne artikkelen nå, av samme grunner som Kaitil angir, er for mye arbeide som gjenstår før den kan passere. Jeg er ingen ekspert på litteratur, men har sett endel på tekst på tilsvarende artikkel på enwiki som den vel dels er oversatt fra og det er endel som synes upresist eller feil oversatt (og jeg har ikke kommet lenger enn til Augustansk litteratur). Oppfordrer de som har stemt for til å bidra til en ekstra runde gjennomlesning så artikkelen kan passere til utmerket med god margin. mvh - Ulf Larsen 8. sep 2009 kl. 19:11 (CEST)

Mot AA

Ok, siden ingen har reagert, her er et forsøk på korreksjon av den første feiloversettingen som jeg nevnte i et innlegg over (mine uthevinger).

Foreliggende artikkeltekst:

«...Påvirket av den kontinentale barokken, førte han sitt emne mot kristen mystikk og erotikk, og benyttet metafysisk poesi og ukonvensjonelle eller «upoetiske» figurer som et kompass eller en mygg for å oppnå overraskende effekter. Eksempelvis i ett av Donnes Sanger og sonetter representerte pilene på kompasset to elskede, kvinnen som er hjemme, ventende, senteret, den lengste strekningen som hennes elskede seiler unna henne: atskillelsen får kjærligheten til å vokse seg mer øm.»

Alternativ oversetting. Legg merke til at selve nøkkel-linja er fjernet i artikkelteksten over, sannsynligvis fordi den blir meningsløs med den ukorrekte oversettelsen:

«Metafysisk poesi var påvirket av den kontinentale barokken, og emneområdet var både kristen mystikk og erotikk. Denne poesien tok i bruk ukonvensjonelle eller «upoetiske» bilder, som for eksempel en passer eller en mygg for å oppnå overraskende effekter. I «A Valediction: Forbidding Mourning», en av Donnes Sanger og sonetter, representerer passerbeina to elskende. Kvinnen som venter hjemme er sirkelens senter, mens det andre passerbeinet er hennes elskede som seiler vekk fra henne. Men desto større avstanden er, desto mer lener passerbeina seg mot hverandre: atskillelsen får kjærligheten til å vokse seg øm.»

Fortsatt i tvil? Her er to av versene i Donnes dikt tatt fra Fra http://www.luminarium.org/sevenlit/donne/mourning.php etter et enkelt Google-søk:

If they be two, they are two so
As stiff twin compasses are two ;
Thy soul, the fix'd foot, makes no show
To move, but doth, if th' other do.

And though it in the centre sit,
Yet, when the other far doth roam,
It leans, and hearkens after it,
And grows erect, as that comes home.

Dette er bare et tilfeldig eksempel, så faren for at det finnes flere slike feil er overhengende: artikkelen må ryddes mye grundigere enn vi har klart de siste dagene, ellers bør nominasjonen trekkes. For meg ser det ut som om et et lovende, men rått førsteutkast ble lagt fram for nominasjon. Oversetteren bør gjøre som alle oversettere må, gå flere runder til alt blir forståelig og på flytende norsk. Fryktelig hard dom dette, jeg håpet å slippe å være så direkte, men slik artikkelen framstår nå ville det være flaut om den skulle bli et eksempel på "det ypperste Wikipedia har av artikler".

Jeg skal selvsagt rydde opp hele avsnittet som er nevnt over når jeg først er i gang.

Mvh Kaitil 10. sep 2009 kl. 20:15 (CEST)

Jeg synes den holder til anbefalt, men det er fremdeles en god del jobb å gjøre med å gå over teksten og håper flere vil bidra til dette da det jo er en viktig artikkel. mvh - Ulf Larsen 11. sep 2009 kl. 09:32 (CEST)

Det er påpekt en del feil og mangler ved teksten, og jeg tråkket selv pent og grundig i salaten når jeg skulle rette opp Kaitils feil-liste punkt for punkt, uten at jeg hadde sett at det var levert et godt forslag i et avsnitt nedenfor. Jeg synes likevel at det er for strengt å stenge denne fra UA; det er en omfattende tekst, og det er fylt ut en lang rekke røde lenker her, slik at denne artikkelteksten langt på vei bare er én del av del vi vurderer. De påpekte feilene er rettet opp, og jeg har for min del vasket, strammet og fikset meg gjennom de aller fleste avsnittene. Argumentet at det kan finnes enda flere feil, som jeg foreløpig ikke har funnet synes jeg på dette stadiet er litt hypotetisk. Jeg kommer imidlertid ikke til å bruke mye mer energi på dette nå, men tenker å avrunde kandidatvurderingen med konklusjonen {{KAavsluttet|aa|~~~~}} i løpet av et døgn eller så. MHaugen 13. sep 2009 kl. 20:32 (CEST)

Det har vært en lang helg og jeg har sjekket det aller meste mot originalteksten, og forhåpentligvis korrigert korrekt..., så for min del er argumentet det kan finnes enda flere feil, som jeg foreløpig ikke har funnet nå borte. Men tro meg: den artikkelen trengte en kontroll mot originalteksten. AA er sannsynligvis rett nivå. Mvh Kaitil 13. sep 2009 kl. 21:17 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 14. sep 2009 kl. 01:58 (CEST)

---