Whalsay
Whalsay (norrønt: Hvalsey, «Hvaløya»)[1] er den sjette største øya i Shetlandsøyene. Det største tettstedet er Symbister hvor øyas fiskeflåte er basert. Fergeforbindelse Laxo og Vidlin på Mainland. Øya har også en flystripe. I henhold til folketellingen av 2011 har øya en befolkning på 1 061 personer.[2]
| Whalsay | |||
|---|---|---|---|
| Hvalsey | |||
 Brei Wick på Whalsay | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Nordsjøen | ||
| Øygruppe | Shetland | ||
| Areal | 19,70 km² | ||
| Lengde | 8 kilometer | ||
| Bredde | 3 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Ward of Clett (119 meter) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 1 061 (2011) | ||
| Posisjon | |||
 Whalsay 60°22′N 0°58′V | |||
Geografi rediger
Whalsay er også kjent som «The Bonnie Isle»,[3] bonny er et skotsk ord for «vakker»,[4] og isle betyr «øy». Whalsay ligger øst for Mainland og har et område på 20 km2. Hovedbosetningen er Symbister,[5] hvor fiskeflåten er basert. Flåten er sammensatt av både pelagisk skip og bunnfartøy. Andre hovedbosetninger er Clate, Isbister, Sandwick, Saltness, Huxter, Challister, Marrister, North Park og lengst nord ligger Skaw.
Øya er fruktbar dekket av torv og små innsjøer (loch), og er ganske tett befolket, med smågårdsdrift på andreplass etter fiske som de viktigste lokale næringene. De fleste av øyas fasiliteter er å finne rundt Symbister, selv om det er en golfbane med 18 hull ved Skaw, den nordligste i Storbritannia.[3]
Historie rediger
De eldste sporene etter menneskelig bosetting kommer fra neolittisk tid, yngre steinalder, ytterligere funn fra bronse- og jernalder. Bemerkelsesverdige er de stående steinene (bautasteiner) ved Yoxie, på nordøstkysten, ikke langt fra de bratte klippene ved Yoxie Geo.[6] Det er mulig at steinene samlet utgjorde en bygning med flere rom.[7] Det er også en megalittisk grav på samme sted.[8] Det er lignende steinaldermonumenter ved The Gairdie og Broch ved Loch of Huxter, Benie Hoose og Burnt Mounds ved Loch of Sandwick.
Øyas historie har vært preget av fiske, også i norrøn tid, hvilket øyas navn indikerer. Handel med Hansaforbundet var av økonomisk betydning for Whalsay, først omtalt i et dokument i 1557. Først via kontoret i Bergen i Norge, senere direkte med Hamburg og Bremen. Tørrfisk, særlig torsk og lange, ble eksportert i bytte av frø, tøy, jernredskaper, alkohol og diverse luksusvarer. Etter en gradvis nedgang, endte denne fasen i 1707 med vedtakelsen av unionsloven hvor Skottland og England ble forent, og nye skattebestemmelser gjorde den gamle handelen uattraktiv. Et minne fra 1500- eller 1600-tallet i havnen i Symbister er handelsstasjonen som tidligere var kjent som Bremen Booth (tysk: Bremer Bude).[9] Dette lageret ble bare benyttet i sommermånedene, sammen med den nærliggende omlastningsbygningen på brygga.[10][11]
I perioden som fulgte ble fokuset skiftet til fangst av sild, og den høyeste verdien av fiskfangsten var i 1832. Ytterligere store faser var på slutten av 1800- og midten av 1900-tallet, vekslende med betydelige nedganger i de mellomliggende årene.
Fra midten av 1500-tallet var familiemedlemmer av godseierene Bruce av Symbister lairdene på Whalsay, og de overtok raskt eiendomsretten til landet både her og i Dunrossness.[12] Kostnadene for Symbister House, som de bygde som et herskapshus i 1832, regnes som årsaken til deres tilbakegang, og familien døde ut i 1944.[13]
.jpg)
Forfatteren Hugh MacDiarmid (1892-1978) var bosatt på Sudheim på 1930- og tidlig på 1940-tallet.[14][15] Hans egentlige navn var Christopher Murray Grieve, og Grieve House er nå en av Shetland Amenity Trusts Böds[16] som tilbyr økonomisk, selvbetjent innkvartering i en tradisjonell bygning. Hugh MacDiarmid bodde ni år dette bondehuset hvor han skrev flere av sine beste verker. Det er fortsatt uten elektrisitet.[17]
Fiske fortsatte å være en betydelig inntektskilde for øya. Et lite antall enorme supertrålere skrapte havet for fisk og gjorde enkelte svært rike på utnyttelse av havressursene. Det ble sagt at på 2000-tallet hadde Whalsay flere millionærer per innbygger enn noe annet sted i Storbritannia.[3] En skandale rammet øya i 2012 da flere lokale fiskere ble dømt for «kynisk og avansert» fiskesvindel[18] ved at flere fiskere ble dømt for å ha underrapportert fangstene sine i strid med EUs kvoter og ulovlig fangst av fisk verdt millioner av pund.[3]
Referanser rediger
- ^ «Area guides – Whalsay», Visit Shetland
- ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
- ^ a b c d «Whalsay», Gazetteer for Scotland
- ^ bonny (adj.), Online Etymology Dictionary
- ^ Haswell-Smith (2004), s. 454–55
- ^ «Whalsay, Standing Stones of Yoxie», Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland
- ^ Wainwright, Frederick Threlfall (1962): The Northern Isles. Nelson; s. 32.
- ^ Norwich, John Julius (30. desember 2002): Treasures of Britain: The Architectural, Cultural, Historical and Natural Heritage of Britain. W. W. Norton & Company. ISBN 978-0-393-05740-9; s. 650.
- ^ Schiefer, Paula (2022): «Immer weiter — Die Hanse im Nordatlantik». Deutsche Schiffahrt, 2, s. 21.
- ^ «Listed Building, Whalsay, Symbister, Harbour View (Formerly Bremen Booth)», Historic Environment Scotland.
- ^ «Listed Building, Whalsay, Symbister, Pier House and Hem Dock», Historic Environment Scotland.
- ^ «Bruce of Symbister», Shetland Museum and Archives
- ^ «History of Symbister House», Whalsay School
- ^ Ordnance Survey. OS Maps Online (Map). 1:25,000. Leisure.
- ^ Haswell-Smith (2004), s. 454–455
- ^ «Shetland Camping Böds»
- ^ ««Grieve House Böd»». Arkivert fra originalen 26. november 2022. Besøkt 7. desember 2022.
- ^ «Thirteen Shetland fishermen fined £470,000 for 'cynical and sophisticated' black fish scheme», The Shetland Times. 24. februar 2012
Litteratur rediger
- Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
Eksterne lenker rediger
(en) Whalsay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Lydopptak av en som snakker skotsk på Whalsay, University of Edinburgh
- Ytterligere eksempel på skotsk-talere fra Whalsay, BBC Voices 2004