Hugh MacDiarmid
Hugh MacDiarmid er forfatternavnet til Christopher Murray Grieve (født 11. august 1892, død 9. september 1978), en betydelig skotsk poet på 1900-tallet. Han var medvirkende i å skape en skotsk versjon av modernismen og var et førende fyrtårn i den skotske renessanse på 1900-tallet. Uvanlig for den første generasjonen modernister, var han også kommunist, og uvanlig for kommunister var han også engasjert skotsk nasjonalist. Han skrev både på engelsk og på litterært skotsk (også kalt for «lallans»).
| Hugh MacDiarmid (Christopher Murray Grieve) | |||
|---|---|---|---|
 Byste av MacDiarmid i South Gyle, Edinburgh | |||
| Født | Christopher Murray Grieve 11. aug. 1892[1][2][3][4]  Langholm | ||
| Død | 9. sep. 1978[1][2][3][4] (86 år) Edinburgh | ||
| Beskjeftigelse | Poet, politisk aktivist | ||
| Utdannet ved | Edinburgh College of Art Langholm Academy | ||
| Barn | Michael Grieve | ||
| Parti | Scottish National Party National Party of Scotland Det britiske kommunistpartiet | ||
| Nasjonalitet |  Storbritannia Skottland | ||
| Språk | Engelsk, skotsk | ||
| Pseudonym | Hugh MacDiarmid | ||
| Periode | Modernisme, skotsk renessanse | ||
| Debut | Annals of the Five Senses (1923) | ||
Liv og virke rediger
Tidlig liv og forfatterskap rediger
MacDiarmid ble født i Langholm i den skotske regionen Dumfries and Galloway.[5] Etter å ha forlatt skolen i 1911 arbeidet han som journalist i fem år. Han gikk deretter inn den britiske hærens medisinske korps under den første verdenskrig. Etter krigen giftet han seg og vendte tilbake til journalistikken. Hans første bok, Annals of the Five Senses (1923) var en blanding av prosa og poesi på engelsk, men han vendte seg deretter til skotsk for en rekke bøker, noe som kulminerte i hva som antagelig var hans beste verk, det boklange diktet «A Drunk Man Looks at the Thistle». Det er betraktet som det viktigste lange diktet i 1900-tallets skotske litteratur. Etter dette utga han flere bøker med dikt både på skotsk og engelsk.
Politikk og senere karriere rediger
I 1928 bidro MacDiarmid til å grunnlegge Det skotske nasjonalpartiet, skjønt han var allerede medlem av det britiske kommunistpartiet. I løpet av 1930-tallet ble han fordrevet fra nasjonalistpartiet for å være kommunist, og ble samtid utvist fra kommunistpartiet for være skotsk nasjonalist. Fra 1931, mens han var i London, og fram til 1943, etter at han hadde reist fra øya Whalsay på Shetland for vernepliktig krigsarbeid i Glasgow, ble han overvåket av den britiske etterretningstjenesten.[6] I 1949 satte George Orwell sammen en liste over kommunistsympatisører for etterretningsvesenet. Han inkluderte MacDiarmid på denne listen og i 1956 meldte MacDiarmid seg på nytt inn i kommunistpartiet.
Under navnet Christopher Grieve sto han til valg i valgkretsen Glasgow Kelvingrove som kandidat for det skotske nasjonalistpartiet i parlamentsvalget i Storbritannia 1950, og kom sist med 639 stemmer. Han sto også mot konservative Alec Douglas-Home i valgkretsen Kinross and Western Perthshire for kommunistpartiet ved valget i 1964 og fikk kun 127 stemmer. MacDiarmid listet opp «anglofobi» (frykt for England og engelskmenn) blant hans hobbyer i omtalen av seg i Who's Who. Han døde da han var 86 år gammel i Edinburgh.[7]
Senere skrifter rediger
Da hans interesse for vitenskap og lingvistikk økte vendte MacDiarmid mer og mer mot engelsk for uttrykke seg, noe som også påvirket hans poesi. Hans ambisjon var å leve opp til Rainer Maria Rilkes maksime at «dikteren må vite alt» og skrive poesi som inneholdt all kunnskap. Som et resultat er mange av diktene i Stony Limits (1934) og senere bind en form for poesi som gjenbrukte tekster fra et mangfold av kilder. På samme vis som han benyttet Jamesons dialektordbok for sine dikt i «syntetisk skotsk», benyttet han Chambers Twentieth Century Dictionary for dikt som «On a Raised Beach».[8] Andre dikt, inkludert «On a Raised Beach» og «Etika Preobrazhennavo Erosa» benyttet omfattende prosaavsnitt.[9][10]
Denne litterære praksisen, særlig i diktet «Perfect», førte til beskyldninger om plagiat[11] fra tilhengerne av den walisiske poeten Glyn Jones. MacDiarmids svar var «Jo større plagiat, jo støtte kunstverk».[12] Den største bragden til denne senere poesien er forsøket på å fange ideen om en verden uten en gud i en episk skala og hvor poesiens fakta er vitenskapelig beviselig. I hans kritiske verk Lives of the Poets slo Michael Schmidt fast at Hugh MacDiarmid «hadde tegnet opp kartet for skotsk poesi på nytt og påvirket hele konfigurasjonen til engelsk litteratur».[13]
Bibliografi rediger
- Annals of the Five Senses (1923)
- Sangschaw (1925)
- Penny Wheep (1926)
- A Drunk Man Looks at the Thistle (1926)
- The Lucky Bag (1927)
- To Circumjack Cencrastus (1930)
- First Hymn to Lenin and Other Poems (1931)
- Second Hymn to Lenin (1932)
- Scots Unbound and Other Poems (1933)
- Scottish Scene (1934) (i samarbeid med Lewis Grassic Gibbon)
- Stony Limits and Other Poems (1934)
- The Birlinn of Clanranald (1936)
- Second Hymn to Lenin and Other Poems (1937)
- Scottish Eccentrics (1938)
- The Islands of Scotland (1939)
- The Golden Treasury of Scottish Poetry (1940)
- Lucky Poet (1943)
- Speaking for Scotland (1946)
- Poems of the East-West Synthesis (1946)
- A Kist of Whistles (1947)
- In Memoriam James Joyce (1955)
- Three Hymns to Lenin (1957)
- The Battle Continues (1958)
- The Kind of Poetry I Want (1961)
- Collected Poems (1962)
- Poems to Paintings by William Johnstone 1933 (1963)
- The Company I've Kept (1966)
- A Lap of Honour (1967)
- Early Lyrics (1968)
- A Clyack-Sheaf (1969)
- More Collected Poems (1970)
- Selected Poems (1971)
- The Hugh MacDiarmid Anthology (1972)
- Dìreadh (1974)
- The Complete Poems of Hugh MacDiarmid i 2 bind (1978)
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hugh-MacDiarmid, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0038914[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bold, Alan Norman (1990): MacDiarmid: Christopher Murray Grieve, a Critical Biography. Revi. utg. London: Paladin, s. 35.
- ^ Lyall, Scott (2007): «‘The Man is a Menace’: MacDiarmid and Military Intelligence», i: Scottish Studies Review 8.1, s. 37-52.
- ^ Bold, Alan Norman (1990): MacDiarmid. London: Paladin, s. 493.
- ^ Whitworth, M. H. (2008): «Hugh MacDiarmid and Chambers’s Twentieth Century Dictionary» i: Notes and Queries, 55, s. 78-80.
- ^ Whitworth, M. H. (2007): «Three Prose Sources for Hugh MacDiarmid’s ‘On a Raised Beach’» i: Notes and Queries, 54, s. 175-177
- ^ Whitworth, M. H. (2009): «Forms of Culture in Hugh MacDiarmid’s ‘Etika Preobrazhennavo Erosa’» i: International Journal of Scottish Literature, no.5.
- ^ Hugh Gordon Porteus, letter, TLS (4. februar 1965), 87
- ^ Originalsitat: «The greater the plagiarism the greater the work of art.»
- ^ Schmidt, Michael (2007): Lives of the Poets, Wiedenfeld and Nicolson, s. 643
Litteratur rediger
- Glen, Duncan (1964): Hugh Macdiarmid (Christopher Murray Grieve) and the Scottish Renaissance, Chambers, Edinburgh et al.
- Grieve, Michael & Scott, Alexander (1972): The Hugh Macdiarmid Anthology: Poems in Scots and English, Routledge and Kegan Paul, London
- Wright, Gordon (1977): MacDiarmid: An Illustrated Biography, Gordon Wright Publishing
- Bold, Alan (1983): MacDiarmid: The Terrible Crystal, Routledge & Kegan Paul
- Bold, Alan (1984): Letters, Hamish Hamilton
- Bold, Alan (1988): MacDiarmid A Critical Biography, John Murray
- Baglow, John (1987): Hugh MacDiarmid: The Poetry of Self (criticism), McGill-Queen’s Press
- Lyall, Scott (2006): Hugh MacDiarmid's Poetry and Politics of Place: Imagining a Scottish Republic, Edinburgh University Press
- Junor, Beth (2007): Scarcely Ever Out of My Thoughts: The Letters of Valda Trevlyn Grieve to Christopher Murray Grieve (Hugh MacDiarmid), Word Power
- Riach, Alan (1991): Hugh MacDiarmid’s Epic Poetry, Edinburgh University Press
Eksterne lenker rediger
- Portrett av Hugh MacDiarmid hos Carcanet Press]
- Hugh MacDiarmid leser sin poesi[død lenke] hos Poetry Archive]