Waco CG-4A

militært glidefly

Waco CG-4A var det mest brukte amerikanske militære glidefly i andre verdenskrig. Det ble benevnt  CG-4A av United States Army Air Forces og kalt Hadrian (etter at den romerske keiseren) i britisk tjeneste.

Waco CG-4A
Waco CG-4A
Informasjon
RolleGlidefly
ProdusentWaco Aircraft Co.
Designet avA. Francis Arcier
Første flyvningmai 1942
Introdusert1942
StatusPensjonert
Brukt avUnited States Army Air Forces
Royal Air Force
Antall produsert13 903
Videreutviklet tilWaco CG-15

Det var konstruert av Waco Aircraft Company. Testing startet i mai 1942, og til slutt var mer enn 13 900 CG-4A blitt bygget.

Design og utvikling rediger

CG-4A ble bygget av tre og metall kledd med stoff og var bemannet med pilot og co-pilot. Det hadde to faste hovedhjul og halehjul.

CG-4A kunne frakte 13 soldater med utstyr. Lasten kunne være en 4 tonns truck (dvs. en Jeep), en 75mm haubits, eller en 4 tonns trailer som ble lastet inn gjennom et oppover-hengslet neseparti. Douglas C-47 ble vanligvis brukt som slepefly. Et par C-46 slepefly ble brukt under og etter Operasjon Plunder.

Slepeline var av nylon om lag 20 mm i diameter og opp til 100 meter lang.

Produksjon rediger

De nesten 14 000 glidefly ble bygget ved 17 forskjellige fabrikker mellom 1942-1945 med Ford Motor Company i Kingsford, Michigan som bygget fjerdeparten, 4 190 enheter

Operativ historie rediger

 
Under Operasjon Market Garden var Waco seilfly stilt opp på en britisk flyplass under forberedelse til tauing til Nederland.
 
Tyske soldater undersøke en forlatt Waco, Normandie i juni 1944

CG-4 ble tatt i bruk første gang i juli 1943 under Invasjonen av Sicilia. De ble fløyet 450 Km over Middelhavet fra Nord-Afrika for nattangrgrep, slik som Operasjon Ladbrooke. Uerfarenhet og dårlige forhold bidro til tunge tap. De deltok under invasjonen i Normandie 6. juni 1944 og i andre viktige luftbårne operasjoner i Europa og i Kina, Burma og India. Selv om det ikke var intensjonen måtte seilfly bli forlatt eller ødelagt etter landingen. Mens utstyr og metoder for å trekke ut flyvedyktige seilfly ble utviklet ble halvparten forlatt utilgjengelig. Til tross for denne mangelen på et system ble flere seilfly slept ut fra Normandie og enda flere under Arnhem-operasjonen i Nederland og fra Wesel i Tyskland.

CG-4As relativt lille størrelse var en fordel. De større Britiske Airspeed Horsa kunne frakte mer (28 soldater og en jeep eller en mindre stridsvogn), og den britiske General Aircraft Hamilcar som kunne frakte 7 tonn, men CG-4A kunne lande på mindre områder. I tillegg, ved hjelp av et ganske enkelt gripesystem, kunne en C-47 utstyrt med en halekrok og tau bremsing «plukke opp» en CG-4A fra bakken.[1] Dette systemet ble brukt i 1945 i en redningsaksjon av overlevende i en fjell-dal i Ny-Guinea.[2]

CG-4A ble også brukt til å sende forsyninger til partisanene i Jugoslavia.

Etter andre verdenskrigs slutt ble de fleste gjenværende CG-4A erklært overflødige og nesten alle ble solgt. Mange ble for konvertering til campingvogner. Vingene og halen ble kuttet av og blir slept og andre ble solgt til jakthytter og feriehytter og plassert ved en innsjø.

Den siste kjente bruk av CG-4A var tidlig på 1950-tallet av USAF med en arktisk avdeling som hjalp et vitenskapelig forskningsteam. CG-4A ble brukt for å få personellet ned og opp fra et flytende isflak. Glideflyet ble slept, landet og deretter plukket opp senere av samme type fly med krok og line, etter en metode utviklet under andre verdenskrig. Den eneste endring på CG-4A var montering av brede ski i stedet for hjul for landing på det arktiske isflak.[3]

Operatører rediger

 
En Britisk Hadrian
  Canada
  Tsjekkoslovakia
  England

Ulykker og hendelser rediger

  • Den 1. august forulykket en CG-4A, bygget av Robertson Aircraft Corporation,[4]. Det mistet høyre ving og like etter at det ble sluppet fra slepeflyet over Lambert-St. Louis internasjonale lufthavn i St. Louis, Missouri, USA. Flere tusen tilskuere hadde samlet seg for den første offentlige demonstrasjon av et St. Louis-bygget glidefly, som ble fløyet USAAF. Nesten alle 10 ombord omkom i ulykken.[5]

Spesifikasjoner rediger

 
Tekniske data[6]
Mannskap 2
Lengde 14,73 m
Vingespenn 25,50 m
Høyde 3,84 m
Vingeareal 79,15 m²
Vekt (uten last) 1 680 kg
Vekt (maksimalt) 3 405 kg
Ytelser
Tauing hastighet 240 km/t
Skli fart 193 km/t
Glide ratio 6 når 15

Referanser rediger

  1. ^ "Silent Partner of the Plane."
  2. ^ "Glider rescue from New Guinea Shangril-la."
  3. ^ "Ice Cube Airport."
  4. ^ Gero 2010, pp. 24-25.
  5. ^ Associated Press, "Mayor and 9 Die in St. Louis Glider Crash", The Dallas Morning News, Dallas, Texas, Monday 2 August 1943, Number 306, page 1.
  6. ^ Němeček, Václav. Waco CG-4A Haig. Letectví a kosmonautika. 1996, kull LXXII., tall 16, s. 46.

Eksterne lenker rediger