Vitenskapsåret 1780
Vitenskapsåret 1780 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1780.
Vitenskapsåret 1780 |
1778 | 1779 | 1780 | 1781 | 1782 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
Ledere Statsledere |
Astronomi
rediger- William Herschel oppdaget den første dobbeltstjernen.
Biologi
rediger- Clément-Joseph Tissot fikk utgitt «Gymnastique médicinale et chirurgicale, ou, essai sur l'utilité du mouvement, ou des différens exercices du corps, et du repos dans la cure des malades» i Paris, den første teksten om de terapeutiske fordelene av fysisk aktivitet.
- Lazzaro Spallanzani fikk utgitt «Dissertationi di fisica animale e vegetale», første tolkningen av fordøyelsen til dyr som en kjemisk prosess i magen, som følge av virkningen av magesyre. Han forsket også på dyrebefruktning.
Kjemi
rediger- Carl Wilhelm Scheele identifiserte laktose som et sukker.[1]
Fødsler
redigerMåned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
---|---|---|---|---|---|---|---|
September | 5. | Clarke Abel | engelsk | botaniker og kirurg | 46 | 1826 | [2] |
- 10. januar - Martin Lichtenstein (død 1857), tysk lege, oppdager og zoolog.
- 14. februar - Johann Friedrich Naumann (død 1857), tysk forsker, ornitolog og redaktør.
- 11. mars - August Leopold Crelle (død 1855), tysk matematiker og arkitekt.
- 26. april - Édouard de Villiers du Terrage (død 1855), fransk ingeniør.
- 1. oktober - Göran Wahlenberg (død 1851)], svensk naturhistoriker.
- 13. desember - Johann Wolfgang Döbereiner (død 1849), tysk kjemiker.
- 26. desember – Mary Somerville (død 1872), skotsk matematiker, astronom, fysiker og vitenskapsforfatter.
Dødsfall
rediger-
Clarke Abel
(1780-1826)
Referanser
rediger- ^ Scheele, Carl Wilhelm (1780). "Om Mjölk och dess syra", Kongliga Vetenskaps Academiens Nya Handlingar, 1 : side 116-124. Fra side 116: "Det år bekant, at Ko-mjölk innehåller Smör, Ost, Mjölk-såcker, … " "Om Mjölk-Såcker-Syra", Kongliga Vetenskaps Academiens Nya Handlingar , 1 : side 269-275. Fra side 269–270: "Mjölk-Såcker år et sal essentiale, som uti Mjölken finnes uplöst, och som, för dess sötaktiga smak skull, fått namn af såcker."
- ^ Clarke Abel (1789-1826) i Bibliothèque nationale de France