Vitenskapsåret 1715
Vitenskapsåret 1715 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1718.
| Vitenskapsåret 1715 |
| 1713 | 1714 | 1715 | 1716 | 1717 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Astronomi rediger
- 3. mai – Total solformørkelse over sørlige England, Sverige og Finland (siste totale synlige solformørkelse i London på nesten 900 år).
- Edmond Halley foreslår at stjernetåke er skyer av interstellar gass.
- Utgivelsen i London av David Gregorys The elements of astronomy, physical and geometrical... Done into English, er første gang på engelsk at ordet Physics (fysikk) er benyttet i en moderne vitenskapelig betydning[1] og første gang det nevnes en serie som likner Titius–Bodes lov om himmelbaneer.
Oppdagelser rediger
- Mine La Motte, i Madison county, Missouri, blir oppdaget av De la Motte Cadillac.
- "Mirakelkilder" blir oppdaget i Cheltenham, England, en liten landsby i Cotswold på den tiden.
Geologi rediger
- Edmund Halley foreslår bruk av saltholdighet og fordampning av saltsjøer for å bestemme Jordens alder.[2]
Matematikk rediger
- Brook Taylors Methodus Incrementorum Directa et Inversa legger til en ny grein av høyere matematikk, nå benevnt som "matematisk analyse av differensoperatorer", og introduserer Taylors teorem og Taylor serier.
- Taylor utgir også sin Essay on Linear Perspective, som diskuterer prinsippene for perspektiv og forsvinningspunktet.
Medisin rediger
- Den franske anatomen Raymond Vieussens' Traité nouveau de la structure et des causes du mouvement naturel du coeur blir publisert i Toulouse, som gir den første beskrivelsen av sykdom forbundet med hjerteklaffer.
Teknologi rediger
- Det første kjente brannslokningsapparat blir oppfunnet.
- Byggingen av Brod festning starter.
- omtrentlig år – Urmakeren, George Graham finner opp sin variant av dødpunkt i hemverk og eksperimenter med kompenserende pendeler.[3]
Fødsler rediger
- 3. april – William Watson, engelsk lege, botaniker og fysiker (død 1787)
- 22. september – Jean-Étienne Guettard, fransk lege og vitenskapsmann (død 1786)
- 8. oktober – Michel Benoist, fransk jesuittmisjonær og forsker (død 1774)
- 13. november – Dorothea Erxleben, tysk lege (død 1762)
- 23. november – Pierre Charles Le Monnier, fransk astronom (død 1799)
Dødsfall rediger
- 29. januar – Bernard Lamy, fransk matematiker, filosof og fysiker (født 1640)
- 18. februar – Antoine Galland, fransk arkeolog (født 1646)
- Mars – William Dampier, engelsk oppdager, hydrografisk landmåler og som gjorde tre Jorden rundt-reiser (født 1651)
- Mai – Thomas Savery, engelsk ingeniør, oppfinner av en damppumpe (født ca. 1650)
- 21. mai – Pierre Magnol, fransk botaniker (født 1638)
- 19. juni – Nicolas Lémery, fransk farmasøyt og kjemiker (født 1645)
- 16. august – Raymond Vieussens, fransk anatom (født ca. 1635)
- 24. september – Wilhelm Homberg, nederlandsk kjemiker som arbeidet i Frankrike (født 1652)
- 15. oktober – Humphry Ditton, engelsk matematiker (født 1675)
- 1. november – Shibukawa Shunkai, japansk akademiker og astronom (født 1637)
Referanser rediger
- ^ «physics, n.». Oxford English Dictionary online version. Oxford University Press. September 2011. Besøkt 2. november 2011.
- ^ "A Short Account of the Cause of the Saltness of the Ocean, and of the Several Lakes That Emit no Rivers; With a Proposal, by Help Thereof, to Discover the Age of the World". Jackson, Patrick Wyse (2006). The Chronologers' Quest: The Search for the Age of the Earth. Cambridge University Press. s. 61. ISBN 0-521-81332-8.
- ^ Britten, F. J. (1894). Former Clock & Watchmakers and their Work. London: E. & F.N. Spon. s. 89–97.