Vitenskapsåret 1651

Vitenskapsåret 1651 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1651.

Vitenskapsåret 1651
1649 | 1650 | 1651 | 1652 | 1653
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige
Ledere
Statsledere
Ricciolis tegning av Venus

AstronomiRediger

  • William Gilbert får publisert verket «De Mundo Nostro Sublunari Philosophia Nova» (En ny filosofi for vår verden under månen) posthumt. Han framsetter en hypotese om at fiksstjernene ikke har samme avstand til Jorda, og at magnetiske krefter holder planetene i omløp omkring sola.
  • Giovanni Battista Riccioli får publisert oppslagsverket «Almagestum Novum» (Ny almagest), med et kart over Månen der mange terrengdetaljer har fått navn.
  • Christoph Scheiner får publisert «Prodromus pro sole mobili et terra stabili contra … Galilaeum a Galileis» (Historien om solens bevegelse og den faste jord mot − Galileo Galilei) posthumt, et motskrift til Galileis idéer. Praha.[1].

KjemiRediger

  • Johann Glauber får publisert «Opera omnia chymica» (Fullsetndige arbeider i kjemi), en beskrivelse av ulike teknikker anvendt i kjemi.

BiologiRediger

  • William Harvey får publisert avhandlingen «Exercitationes de Generatione Animalium» (Øvelser om dyrs tilblivelse), med beskrivelse av hvordan organene formes i utviklingen av embryo. Han konkluderer at alle dyr, inkludert pattedyr, utvikler seg fra egg, og at spontan utvikling av et dyr fra leire eller avføring er en umulighet.

FødslerRediger

DødsfallRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «IMSS Digital Library». Arkivert fra originalen 6. april 2012. Besøkt 20. april 2019.