Vilhelm Fibiger
Christian Vilhelm Christoffer Fibiger (født 11. februar 1886 i Snedsted sogn i Thy, død 27. mars 1978 på Frederiksberg) var en dansk proprietær og konservativ politiker.
Vilhelm Fibiger | |||
---|---|---|---|
Født | 11. feb. 1886 Snedsted Årup | ||
Død | 27. mars 1978 (92 år) Frederiksberg | ||
Beskjeftigelse | Politiker, grunneier | ||
Embete |
| ||
Parti | Det Konservative Folkeparti | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Harring | ||
Utmerkelser | Kommandør av Dannebrogordenen (1949) |
Han var sønn av lærer Peter Nicolaj Frost Fibiger og hustru Mathilde Friedrichsen. Han gikk den private realskolen i Hurup og tenkte egentlig å gå latinskolen i Aalborg og ta ingeniørutdannelse, men ble overtalt av familievennen Christen Mortensen Nyby om å gå i lære hos ham på Øland hovedgård i Harring sogn i Thy. Moren hadde vært tjenestepike hos Nyby. Fibiger fortsatte i lære ved Skaarupgaard i Vendsyssel, hvor moren var født, på Støvringgård ved Randers, og på landbruksskolen i Malling ved Aarhus. Bare 19 år gammel ble Fibiger ansatt som Nybys forvalter på Øland hovedgård. I 1909 kjøpte han hele gården av Nyby, som var barnløs og blitt over 80 år gammel. Vilhelm Fibiger giftet seg samme år med Astrid Klindt Sørensen.[1][2]
Vilhelm og Astrid Fibiger hadde sterke religiøse interesser. Hans farsslekt var en presteslekt, og han hadde vokst opp i et grundvigiansk preget hjem. Han hadde en rekke verv i ytre- og indremisjon og diakonale stiftelser.[1][2]
Fibiger var medlem av Folketinget for Thisted amtskrets 1920–1957. Gårdsdriften på Øland ble derfor overlatt til en forvalter innen hans eneste barn, Steen, kunne kjøpe den i 1948. Politisk representerte Fibiger de agrare og kirkelige strømningene i Det Konservative Folkeparti. Han ble en stor beundrer og nær fortrolig med John Christmas Møller, som på sin side representerte den urbane middelklassen. Fibiger og Christmas Møller var sterkt medvirkende til at de konservative inngikk forlik med Stauning-regjeringen om krisehjelp til landbruket i 1931 og 1932. Da Christmas Møller gikk av som formann i Det Konservative Folkepartis hovedstyre i 1939, var Fibiger hans foretrukne etterfølger, og han ble sittende frem til 1948.[1][2]
I samlingsregjeringen ble utnevnt etter det tyske angrepet på Danmark i april 1940, ble Fibiger konsultativ minister tilknyttet Kirkeministeriet og Sosialministeriet. Da regjeringen ble omdannet i juli 1940, ble han kirkeminister, men måtte gå av for press fra den tyske okkupasjonsmakten i november 1942. Fibiger var senere medlem av nimannsutvalget for partiene i samlingsregjeringene 1943–1945 og minister for handel, industri og sjøfart i frigjøringsregjeringen i 1945. Han var også medlem av kommisjonen som forberedte grunnlovsforslaget av 1953, som avskaffet tokammersystemet og gav kvinner arverett til tronen.[1][2][3]
Fibiger ble tildelt Dansk Røde Kors' minnetegn for krigshjelpearbeid 1939–1945. Han ble utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen i 1949.[1]
Referanser
rediger- ^ a b c d e Kauffeldt, Carl. «Vilhelm Fibiger». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). denstoredanske.dk. Besøkt 15. juli 2019.
- ^ a b c d Sørensen, Svend (1998). «Familien Fibiger og Øland». Historisk Årbog for Thy og Vester Hanherred (PDF) (på dansk). Thy: Historisk Samfund.
- ^ Dall, Villy (29. desember 2008). «Den konservative bastion i Thy» (på dansk). Lokalhistorisk arkiv for Thisted kommune. Arkivert fra originalen 15. juli 2019. Besøkt 15. juli 2019.
Litteratur
rediger- Leegaard, Tage og Dall, Villy (red.) (1999). Med troen som ballast – et hyldestskrift til Vilhelm Fibiger i anledning af Grundlovens 150-års dag (på dansk). Utgitt av Det Konservative Folkeparti i Thistedkretsen. Koldby. ISBN 87-85137-23-5.