Vigeland hovedgård

Vigeland hovedgård ligger i Vennesla kommune i Agder, ved elven Otra. Den nåværende bygningen ble oppført i 1847, på grunnmurene av den gamle hovedbygningen som ble revet. Bygningen er oppført i tre i både empire og sveitserstil, og er i dag fredet. Den består av en hoveddel og en fløybygning.

Vigeland hovedgård
Vigeland Hovedgård i Vennesla
Land		Norge
Sted		Vennesla kommune
Kart
Vigeland hovedgård 58°14′58″N 7°57′17″Ø

Historie

Vigeland Hovedgård ble bygd av sveitseren Caspar Wild, for å kunne bo der om sommeren. Firmaet han eide i Kristiansand hadde kjøpt gården og sagbruket i 1833. Caspar Wild døde i 1855 og etter det var det andre medlemmer i familien Wild som eide gården. Den ble da bare brukt til selskapslokale. Det nåværende uthuset ble oppført omkring år 1900. I 1894 ble gården solgt til engelskmannen John Clarke Hawkshaw. Han solgte gården til sitt aksjeselskap A/S Vigeland Bru. Familien Hawkshaw beholdt derimot bruksretten for hovedgården fram til omkring 1960. Deretter ble bygningen stående ubrukt.

På 1980-tallet ble det ny interesse for bygningen og Vennesla kommune fikk i stand en avtale med Vigeland Brug. Bedriften skulle påta seg ytre vedlikehold, mens stiftelsen Vigeland Hovedgård skulle stå for innvendig restaurering og vedlikehold. Deretter ble også uthuset restaurert. Hovedbygningen ble etter restaureringen ofte benyttet som selskaps- og møtelokaler.

24. august 2017 ble Løa på Vigeland Hovedgård påtent, og den påfølgende brannen totalskadet selskapslokalene bygningen inneholdt. Brannvesenet klarte å stoppe brannen fra å spre seg til Hovedgårdens resterende bygninger, men Løa ble totalskadet, og ble kort tid etter brannen revet. I de påfølgende ukene og månedene ble det ferdigstilt planer for å gjenoppbygge den nedbrente bygningen, i et modernisert design. Byggearbeidet med den nye løa, ble ferdigstilt september 2019, og det er denne bygningen som står idag.

Kongebesøk

I 1891 besøkte kong Oscar II Kristiansand i anledning byens 250-årsjubileum. Da spiste han middag i den store salen i 2.etasje på hovedgården. Salen blir kalt Kongesalen. Under restaureringen ble den gamle, håndmalte tapeten avdekket og restaurert, slik at salen igjen fremstår som den gang. Under kongebesøket ble det holdt fest hvor også arbeidsfolkene på gården var innbudt. De måtte sitte ute på tunet. Samtidig tok kongen også de første spadestikk ved igangsettingen av arbeidet med Setesdalsbanen. Han besøkte også Hunsfos Fabrikker, på veien inn dit står fortsatt en minnestein som ble reist i forbindelse med besøket.

Gamle Vigeland gård

Opprinnelig var hele Vigeland én gård, på østsiden av Otra, og grenset mot Kvarstein i sør og Vennesla i nord. På 1600-tallet ble gården delt i to parter: Øvre og Nedre Vigeland. Husene på Nedre Vigeland lå der hvor hovedgården er i dag. Husene til Øvre Vigeland lå på Høgevollane, sør for Bakhei. Øvre Vigeland ble etter hvert oppstykket. I tillegg hadde gården fosserettighetene til Vigelandsfossen og retten til laksefisket. Omkring 1780 hadde gården 265 mål dyrket jord og ca. 3000 mål skog østover mot Ålefjær. Vigelandsfossen som kraftkilde ga mulighet for sagbruk og mølleindustri. I 1639 var Jørgen Clausen eier av Nedre Vigeland. I 1776 var eieren Peder Mørch, forretningsmann fra Kristiansand. Han utvidet og moderniserte sagbruket på Vigeland.Han anla også Vigeland Jernverk i 1792.

Eksterne lenker

• (no) «Vigeland hovedgård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.