Verdensmesterskapet i skiskyting
| Verdensmesterskapet i skiskyting | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forkortelse | VM i skiskyting | ||
| Idrett | Skiskyting | ||
| Første sesong | 1958 | ||
| Forbund | IBU | ||
 VM i skiskyting 2021 | |||
Verdensmesterskapet i skiskyting er årlige arrangement som kårer verdens beste skiskyttere i en rekke øvelser for menn og kvinner. Mesterskapene arrangeres av International Biathlon Union (IBU) på ulike anlegg rundt om i verden.
Det første VM ble arrangert i 1958[1], med en individuell øvelse og en lagkamp. I den første lagkampen ble tiden til de fire beste utøverne fra hver nasjon lagt sammen og fra VM i 1959 til VM i 1965 var det de tre beste utøvernes tider som var tellende. Under VM i 1966 ble denne formen for lagkamp erstattet med stafett. I VM i 1974 ble det arrangert sprint for første gang, jaktstart kom på programmet i VM i 1997 og fellesstart ble ny øvelse i VM i 1999. Lagkonkurranse (patruljeløp) ble arrangert fra VM i 1989 til VM i 1998, mens miksstafett og miksstafett singel (også kalt parstafett) debuterte som øvelser i henholdsvis VM i 2005 og VM i 2019.
_1967,_MiNr_1251.jpg)
Skiskytterriflene som ble benyttet fra 1958 til 1977 var grovkalibrede .30-06 Springfield, før overgangen til finkaliber (.22 Long Rifle) i 1978. I de første mesterskapene ble skyting gjennomført på fire forskjellige standplasser med variasjon på avstanden til blinkene – fra 100 til 250 meter, noe som etter hvert ble standarisert til 150 meters avstand på én standplass. Med byttet til finkaliber ble avstanden til blinkene endret til 50 meter.[2] Fra og med 1984 fikk kvinnene sitt eget VM[3], og siden 1989 har begge kjønn deltatt i felles verdensmesterskap[3].
Tyskland, Norge, Russland/Sovjetunionen og Frankrike er de landene som har vunnet flest gullmedaljer i mesterskapene gjennom tidene. Per 2022 er Ole Einar Bjørndalen og Magdalena Neuner de mestvinnende utøverne.
VM-arrangørerRediger
.jpg)
Verdensmesterskapet blir arrangert i februar eller mars. Enkelte år har det vært nødvendig å arrangere deler av mesterskapet på en annen arena enn hovedarenaen, på grunn av vær- eller snøforholdene. I noen OL-sesonger ble det også arrangert VM, men bare med øvelsene som ikke inngikk i OL-programmet.
MennRediger
Normaldistanse (20 km)Rediger
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1958.
Sprint (10 km)Rediger
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1974.
Jaktstart (12,5 km)Rediger
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1997.
Fellesstart (15 km)Rediger
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1999.
Stafett (4 x 7,5 km)Rediger
Denne øvelsen ble første gang arrangert uoffisielt på Elverum i 1965 og offisielt fra Garmisch-Partenkirchen 1966.
LagkampRediger
Medaljer utdelt fra 1958 til 1965. Tidene på normaldistansen ble lagt sammen for de fire beste fra hver nasjon i 1958, fra 1959 til 1965 var sammenlagttiden for de tre beste fra hver nasjon tellende. Ut fra dette ble det delt ut medaljer for lag.
LagRediger
Lagkonkurransen ble utført som patruljeløp med en skyting per utøver. Øvelsen ble arrangert fra 1989 til 1998.
KvinnerRediger
Normaldistanse (15 km)Rediger
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1984. Til og med 1988 var distansen 10 km.
- (¹ endret nasjonalitet fra Ukraina til Hviterussland i 2002)
- (² gift med badmintonspilleren Petr Koukal i 2016)
Sprint (7,5 km)Rediger
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1984. Til og med 1988 var distansen 5 km.
- (¹ gift med skiskytteren Henrik Forsberg i 1996)
- (² gift med skiskytteren Raphaël Poirée 2000–2013)
Jaktstart (10 km)Rediger
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1997.
Fellesstart (12,5 km)Rediger
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1999.
Stafett (4 x 6 km)Rediger
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1984. Til og med 1991 gikk man 3 x 5 km. I 2004 ble etappelengden endret fra 7,5 km til 6 km.
LagRediger
Lagkonkurransen ble utført som patruljeløp med en skyting per utøver. Øvelsen ble arrangert fra 1989 til 1998.
Mixed-stafetterRediger
Mixed stafettRediger
Denne øvelsen ble arrangert for første gang i 2005 under World Cup-finalene i Khanty-Mansijsk. Fra og med 2007 har mixed stafett blitt innlemmet i øvelsesprogrammet i det ordinære verdensmesterskapet.
- I 2005 og 2006 var distansen 4 x 6 km og hver nasjon kunne delta med to lag.
- Fra 2007 til 2019 var distansene 2 x 6 km + 2 x 7,5 km, og fra og med 2007 kan hver nasjon kun stille ett lag.
- I 2020 var distansen 4 x 6 km.[4]
- Fra 2021 er distansen 4 x 7,5 km samt at den starter med to etapper for menn og avslutter med to etapper for kvinner.[5]
Mixed stafett singel (6 km + 7,5 km)Rediger
Denne øvelsen ble arrangert for første gang under VM i skiskyting 2019 i Östersund.
Hvert lag består av én kvinnelig og én mannlig utøver som går to etapper hver, annenhver gang. På hver etappe skytes det liggende og stående. Distansene er til sammen 6 km for kvinner og 7,5 km for menn, og hver nasjon kan kun stille ett lag.
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 2019 |  Norge |
 Italia |
 Sverige |
| 2020 | Norge |
 Tyskland |
 Frankrike |
| 2021 | Frankrike |
Norge |
Sverige |
Medaljefordeling, nasjonsvisRediger
- Oppdatert per VM i skiskyting 2021 i Pokljuka.
- Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
| Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Norge |
84 | 72 | 66 | 222 |
| 2 | Tyskland |
63 | 52 | 36 | 151 |
| 3 |  Sovjetunionen |
44 | 29 | 21 | 94 |
| 4 | Frankrike |
37 | 37 | 39 | 113 |
| 5 |  Russland |
28 | 41 | 28 | 97 |
| 6 |  Øst-Tyskland |
19 | 12 | 10 | 41 |
| 7 | Sverige |
14 | 15 | 25 | 54 |
| 8 |  Finland |
10 | 10 | 16 | 36 |
| 9 | Italia |
10 | 8 | 13 | 31 |
| 10 |  Ukraina |
7 | 10 | 21 | 41 |
| 11 |  Belarus |
6 | 9 | 14 | 29 |
| 12 |  Tsjekkia |
6 | 6 | 9 | 21 |
| 13 |  Østerrike |
3 | 7 | 11 | 21 |
| 14 | Vest-Tyskland |
2 | 4 | 7 | 13 |
| 15 |  Slovenia |
2 | 2 | 1 | 5 |
| 16 |  Polen |
1 | 6 | 7 | 14 |
| 17 |  USA |
1 | 4 | 1 | 6 |
| 18 |  Canada |
1 | 2 | 1 | 4 |
 Slovakia |
1 | 2 | 1 | 4 | |
| 20 |  SUS |
1 | 1 | 0 | 2 |
| 21 |  Bulgaria |
0 | 4 | 4 | 8 |
| 22 |  Kina |
0 | 3 | 0 | 3 |
| 23 | Tsjekkoslovakia |
0 | 1 | 3 | 4 |
| 24 |  Romania |
0 | 1 | 0 | 1 |
| 25 |  Latvia |
0 | 0 | 2 | 2 |
| 26 |  Kroatia |
0 | 0 | 1 | 1 |
 Estland |
0 | 0 | 1 | 1 | |
 RBU |
0 | 0 | 1 | 1 | |
| Totalt | 340 | 338 | 340 | 1018 | |
Mestvinnende utøvereRediger
- Oppdatert per VM i skiskyting 2021 i Pokljuka.
- Tabellen angir to tall: totalt antall medaljer (hvorav individuelle medaljer).
- Fremdeles aktive utøvere
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Se ogsåRediger
- Liste over topp-nasjoner i skisport
- Verdenscupen i skiskyting
- Liste over olympiske medaljevinnere i skiskyting
- IOKs landskoder
ReferanserRediger
- ^ Biathlonworld.com - 1958–1972 Arkivert 28. februar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ «A QUICK LOOK AT BIATHLON THROUGH THE YEARS». biathlonworld.com. Besøkt 30. april 2022.
- ^ a