Wikipedia

Vendelbomål

dansk dialekt

Vendelbomål er en dansk dialekt fra Vendsyssel.

Fonetikk og fonologi rediger

Vendelbomålets fonologi har mange særegenheter. Vokalene har fire åpningsgrader i motsetning til vokalsystemet i riksdansk som har tre åpningsgrader. Vendelbomålet har et av de rikeste vokalsystemene blant verdens språk. En stor del av fonologien er felles med hanherredmål og thybomål.

Konsonantene rediger

Vendelbomålets konsonantsystem skiller seg radikalt fra det riksdanske. Noen av forskjellene kan forklares ved at vendelbomålet tales i et ytterområde og derfor dels har bevart noen uttaleformer som forlengst er forsvunnet i de øvrige danske dialektene, dels har nyutvikla egne særtrekk. Dette er muligens forklaringa på at man kan gjenfinne for eksempel vendelbomålets bruk av j- i stedet for riksdansk g- i blant annet bornholmsk og i svensk.

Blød -d- er falt bort rediger

Man unnlater å uttale "blød d" i mellomlyd på vendelbomålet.

dj rediger

Denne uttalen forekommer oftest i de nord- og sørøstlige delene av Nordjylland. Se j.

h rediger

Den velkjente jyske uttalen av h- foran j og v (som i øymålene og på sønderjysk er forsvunnet), finnes også i vendelbomålet:
hwitj "hvid"

g i forlyd blir j rediger

I stedet for riksdansk g- finner man ofte j- på vendelbomål:
jik "gik"
ji:l "gilde"
jæs "gæs"
I de nord- og sørøstlige delene finner man som sagt ofte dj-:
djik "gik"
dji:l "gilde"
djæs "gæs"
Skriftspråkets -nd, som i de øvrige jyske dialektene og en del øymål uttales nj er i vendelbomål blitt palatalisert videre til j:
spaj' "spand", Sjællaj "Sjælland"
Dette er noe ganske karakteristisk for vendelbomålet.

Klusiler rediger

Lydene p, t og k, som i innlyd er svekka til b, d og g på riksdansk, er ikke svekka på vendelbomål og i de andre nordjyske dialektene:
kåppi "koppen" (riksdansk kåbben)
sokker "sukker" (riksdansk sogger)

Lydene b, d og g, som i riksdansk er ustemte, har bevart en delvis stemthet på vendelbomål og i de andre nordjyske dialektene, akkurat som på svensk.

Uttalen av t i forlyd er dental (med tungespissen på tennene), i motsetning til i det øvrige Danmark, hvor den er alvæolær (med tungespissen på tannkjøttsranden) og i københavnsk, hvor den er en ts-lyd.

tj rediger

Vendelbomålets tj-lyd er en palatal klusil (i lydskrift [c]), der forekommer der riksdansk har k i forlyd foran fortungevokaler:
tjön' "køn"
tje:j "kende"
tje:rk "kirke"
. Her har de øvrige jyske dialektene en kj-lyd.
tj-lyden forekommer også i utlyd etter konsonantene n og l:
tentj "tænkt"
såltj "salt"
we:ntj "vente"

Lyden forekommer også i stedet for riksmålets stød i mange ord og også i stedet for skriftspråkets -gt:
fritj "fri". Dette kalles klusilspring eller parasittlyd og finnes også i de andre nordjyske dialektene.

Lyden forekommer også i utlyd, der riksdansk skriver -gt: knætj "knægt"

w rediger

Vendelbomålet og de øvrige nordjyske dialektene har alltid w i forlyd, og v finnes ikke:
wæ: "vide"
war: "var"

Grammatikk rediger

Vendelbomålet har bevart den gamle oppdelinga av navneorda i tre kjønn, men artiklene er annerledes enn de vi finner på norsk. I det jyske område er Vendsyssel, Samsø og Djursland aleine å ha bevart tre kjønn, men dette finnes også i visse danske dialekter på øyene.

Artikler rediger

Artiklene i entall heter på de tre kjønna (riksdansk i parentes etterpå):

Hankjønn Hokjønn Intetkjønn
Ubestemt i kat ("en kat") en skåwl ("en skovl") e træj' ("et træ")
Bestemt katti ("katten") skåw'len ("skovlen") träj'je ("træet")

Eksempler på bestemt artikkel i pluralis: -en-former og sammentrukne former (markert med *):

Pluralis
Bestemt ål* ("ålene")
Bestemt drängen ("drengene")
Bestemt hyw'len ("hjulene")
Bestemt bön* ("børnene")
Bestemt bjän* ("benene")

Talord rediger

Hankjønn Hokjønn Intetkjønn
jej' jän' jet

Eiendomspronomener rediger

Med min som eksempel:

Hankjønn Hokjønn Intetkjønn
mej' kat ("min kat") mi'n skåw'l ("min skovl") met longkläj ("mit lomme(tør)klæde")

Språkprøve rediger

Utsnitt av Livet i Sognegaarden (av Jens Thise) på vendelbomål med riksdansk oversettelse:

Vendelbomål Riksdansk
Dæ war saa travlt i Saawnfogorri som i non Myjrtuw. Mett Maritj ha nok tit hat møj aa bestill; men de ha ilywal oller wat i dæhæe Synn. Oll sammel kam de pøeli aa spovr etter, hvar de aa de loe. Hwant skul hon ku haaw de, ettesom dæ wa bløwen ry op dihæe Daw. Di fæk saamæj da siel aa sitj etter e helle ta jenting ontj i Stee. Stadi jawe hon aapaa Kokkekvon. "Trowe do, do blywe faere te Tijn? Trowe do no, der er nok aa oll Slav? For hellens." Der var så travlt i sognefogedgården som i nogen myretue. Mette Marie havde nok tit haft meget at bestille; men det havde alligevel aldrig været på den måde. Alle sammen kom de farende og spurgte efter, hvor det og det lå. Hvordan skulle hun kunne huske det, eftersom der var blevet ryddet op disse dage. De fik såmænd selv se efter det eller tage noget andet i Stedet. Stadig jagede hun på kogekonen. "Tror du, du bliver færdig til tiden? Tror du nu, der er nok af enhver slags? For ellers."

Litteratur rediger

På vendelbomål:

Om vendelbomål:

  • Bidrag til Vendelbomålets fonologi (1984) af Bent Jul Nielsen (Lydsystemet for dialekten på Hirtshals-egnen)
  • Et vendelbomåls lyd- og formlære (1903) af J.M.Jensen (Bøjningssystemet for dialekten på Brønderslev- egnen)
  • Saltumdialektens bøjningssystemer (1987) af I.C.Højensgård
  • Vendsysselsk ordbog I-V (1972–86) af Arne Espegaard
  • Nogle Nordjyske Mål I-II (1995) af Arne Espegaard (Sammenligning af samtlige nordjyske dialekters lydsystem, set i et historisk perspektiv)

Kilder rediger

  • Ord & Sag (Peter Skautrup Centret for Jysk Dialektforskning)
  • Livet i Sognefogedgaarden I-II (1922–23) af Jens Thise

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vendelbomål&oldid=21815538»