Veidekke

norsk selskap

Veidekke ASA (OSE: VEI) er en av Skandinavias største entreprenører. Virksomheten er konsentrert rundt befolkningssentra i Norge, Sverige og Danmark og omfatter alle typer bygg- og anleggsoppdrag, veivedlikehold og produksjon av asfalt, pukk og grus. Veidekke har[når?] rundt 8 200 ansatte, hvorav 5 500 i Norge, 2 200 i Sverige og 450 i Danmark.

Veidekke
Org.formAllmennaksjeselskap
Org.nummer917103801
BransjeByggebransjen, byggvirksomhet,
Etablert1936[1]
DatterselskapVeidekke Eiendom
HovedkontorOslo
LandNorge
StyrelederSvein Richard Brandtzæg
Antall ansatte 8 200[2] (2020)
Omsetning941 000 000 000 NOK (2019)
Resultat39 000 000 000 NOK (2019)
Nettstedwww.veidekke.com

Selskapet er en opplæringsbedrift med cirka 350 lærlinger i bygg- og anleggsfagene.

Per 31. desember 2019 eide 47 % av de ansatte aksjer i Veidekke, og ansattes eierandel utgjorde ca. 15 %.

Historie rediger

Veidekke ble stiftet 6. februar 1936 av Nico S. Beer og Gustav Piene d.y. Virksomheten startet med brolegging i Østfold og ble utvidet med veiforbedringskontrakter på Østlandet. Driften ble nedlagt etter krigsutbruddet i 1940 fordi stifterne ikke ønsket å ta oppdrag for okkupasjonsmakten. I 1947 ble driften gjenopptatt, og ett år senere fikk Veidekke et gjennombrudd med oppdraget med å bygge rullebaner på Stavanger lufthavn, Sola. Deretter drev Veidekke primært med veibygging inntil 1970-tallet, da selskapet begynte satsing på bygging av vannkraftverk.

Med de store strukturendringene i bygg- og anleggsbransjen på 1980-tallet, besluttet Veidekke å utvikle selskapet til en selvstendig, riksdekkende entreprenør. Veidekke ble notert på Oslo børs i 1986.

Siden er et stort antall selskaper lagt til gjennom overtakelser, fusjoner og nyetableringer. Kjøpet av Aker Entreprenør i 1991 doblet Veidekkes omsetning og innledet et tiår med sterk vekst. I 1998 startet Veidekke anleggsvirksomhet i Göteborg, og i 2000 etablerte  konsernet entreprenør- og eiendomsvirksomhet i Sverige og tok over Danmarks eldste entreprenør Hoffmann A/S. Veidekke er nå Norges største og Skandinavias fjerde største entreprenør.

Veidekke drev eiendomsutvikling i Norge fra 1990-tallet og i Sverige fra 2000-tallet. Denne virksomheten ble solgt i september 2020. [3]

Ulovlig prissamarbeid og markedsdeling rediger

Datterselskapet Kolo Veidekke ble i 2006 bøtelagt av Økokrim for ulovlig markedsdeling og prissamarbeid. [4]

I 2011 innrømmet en tidligere asfaltsjef i Midt-Norge at han hadde drevet med ulovlig prissamarbeid med sin største konkurrent NCC. [5]Fra 1996 til 2009 skal Kolo Veidekke og NCC Roads hatt hemmelige møter hvor de delte markedet mellom seg og ble enige om hvilke priser de skulle gi i anbudskonkurransene.

Resultatet var at staten ble svindlet for store beløp.[4][6][7][8][9][5]

Enheter rediger

  • Bygg Norge bygger boliger og private yrkesbygg, som kontorer, logistikkbygg og kjøpesentre og offentlige yrkesbygg, som skoler og helse- og servicebygg. Virksomheten er konsentrert om befolkningsrike områder rundt de store byene. Veidekke har blant annet oppført klimavennlige byggeprosjekter som Finansparken i Stavanger, Nye Horten videregående skole, Lysgården i Trondheim og ZEB Flexible Lab i Trondheim.
  • Veidekke Prefab (tidligere block berge bygg) er selskapets betongelementfabrikk i Norge som leverer alle slags typer betongelementer i hele landet.
  • Infrastruktur Norge driver anleggsvirksomhet, med blant annet samferdsel-, energi- og miljøprosjekter for offentlige og private kunder. Selskapet er også blant Norges største innenfor veivedlikehold og produksjon av asfalt, pukk og grus.
  • Sverige, som bygger boliger og yrkesbygg rundt de største svenske byene og driver anleggsvirksomhet innenfor samferdsel, energi og industri.  
  • Datterselskapet Hoffmann A/S i Danmark bygger private og offentlige yrkesbygg.

Veidekke har til enhver tid ca. 7–800 prosjekter på gang i Skandinavia. I Norge har selskapet blant annet bidratt i signalbygg som Munchmuseet, operahuset i Oslo ved siden av nye Holmenkollbakken og Hardangerbrua i Vestland fylke.

Konsernsjefer rediger

  • Jimmy Bengtsson (2019–)
  • Arne Giske (2013–2019)
  • Terje R. Venold (1989–2013)
  • Arne Haaland (1962–1989)
  • Arne W. Korsbrekke (1956–1962)

Styreledere rediger

  • Svein Richard Brandtzæg (2019–)
  • Martin Mæland (2009–2019)
  • Göte Dahlin (2004–2009)
  • Christian Bruusgaard (1991–2004)
  • Odd Espolin Johnson (1984–1991)
  • Jens Juell Wisløff (1973–1984)
  • Arne W. Korsbrekke (1962–1973)
  • Olaf Nygaard (1956–1962)

Referanser rediger

  1. ^ Research Organization Registry Data (ROR release v1.19)[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://mb.cision.com/Public/17348/3077225/b35e335bdcda4e84.pdf.
  3. ^ «Veidekke ASA: Selger eiendomsvirksomheten - Børsmeldinger - Veidekke ASA, Investor». veidekke.com. Besøkt 14. september 2020. 
  4. ^ a b Veum, Eirik (25. januar 2011). «Innrømmer prissamarbeid på asfalt». NRK. Besøkt 6. desember 2023. 
  5. ^ a b «Veidekke-ansatt innrømmer prissamarbeid». www.vg.no. 25. januar 2011. Besøkt 6. desember 2023. 
  6. ^ Winger, Alexander (25. januar 2011). «- Veidekke og NCC svindlet staten for millioner». Nettavisen (norsk). Besøkt 6. desember 2023. 
  7. ^ Velde, Per Fredrik (27. mai 2019). «Urimelig erstatning på Nøtterøy». Tønsbergs Blad (norsk). Besøkt 6. desember 2023. 
  8. ^ «Betalt med skattekroner - tiltalt for grovt heleri og svindel». www.aftenposten.no. 31. mars 2015. Besøkt 6. desember 2023. 
  9. ^ «Veidekke-sjef innrømmer prissamarbeid». TV 2. 26. januar 2011. Besøkt 6. desember 2023. 

«Det begynte med brostein». Veidekke ASA. Arkivert fra originalen 23. mars 2015. Besøkt 27. november 2013. 

Eksterne lenker rediger