Vase

For tømmervase, se Tømmerfløting.

En vase er et åpent kar eller en beholder som kan være laget av en rekke materialer. Disse inkluderer krystallglass, porselen, fajanse, keramikk og plast, men også metaller som sølv, kobber, messing, aluminium og rustfritt stål. Det finnes også vaser i tre, for eksempel av teak, men også av andre typer tre. Vaser av andre tresorter enn teak, er lakkert eller malt innvendig med beskyttende lag for å unngå råte. Det finnes til og med vaser av papir.

Kinesisk vase

Vaser er ofte dekorative og ment som en interiørdetalj, enten alene, med avskårne blomster i vann, eller med tørkede blomster. Forskjellen mellom ulike beholdere som en vase, flaske, bolle og urne handler ikke så mye om form, som hvordan beholderen brukes.

Vaser er vanligvis runde og sylindriske, men kan også ha andre former. Noen ganger har nemlig vasen en tydelig definert fot. Vasens kropp er hoveddelen av vasen, og denne blir gjerne utbedret med midje, hals, håndtak eller (sjeldnere) lokk. Vaser med lokk kalles som oftest urner.

Historie

Vasen har en lang historie med form og funksjon i nesten alle utviklede kulturer, og ofte er keramiske gjenstander de eneste kunstneriske bevisene som er igjen fra forsvunne kulturer. I begynnelsen av keramikkens historie, var viklingsmetoden den mest brukte for å lage keramikk. Viklingsmetoden er at man bearbeider leire til lange sylindriske strimler, som legges oppå hverandre slik at de danner grunnformen. Etterpå glattes disse ut, slik at vasen blir tett og får en penere form.

Når dreieskiven ble oppfunnet, sannsynligvis i Mesopotamia 3000 år f. Kr., spredte den seg over nesten hele Eurasia og store deler av Afrika. Denne ble sentral i senere keramikkarbeid.

Vaser fikk en lang rekke stiler og typer, som utviklet seg forskjellig over hele verden gjennom forskjellige tidsepoker. Vasenes distinkte form i forskjellige kulturer kan man se i for eksempel kinesisk keramikk, eller i keramikken til indianerne. Blant pottemakerne i antikkens Hellas var det også vanlig å male keramikk, inkludert scener fra gresk mytologi. Denne typen brent leirkar kalles ofte i arkeologien for vaser, uansett form.

Kineserne utviklet tidlig en avansert keramisk produksjon basert på naturlige råstoffer og en avansert ovnsteknologi.