Åpne hovedmenyen
Klassisk dreiskive i Erfurt, Tyskland
En grafisk fremstilling av en primitiv, roterende dreiskive med leire, basert på arkeolologiske funn i Romania
Grafisk fremstilling av dreieskive, foreslått av akeologen, Ștefan Cucoș, basert på funn i Valeni og Ghelăiesti i Romania

Dreieskive er et redskap som brukes av pottemakere for å forme runde kar, boller, vaser og lignende. Dreieskiven brukes også under prosessen med å trimme overflødig materiale fra tørkede varer og legge på dekorative, fargede ringer. Dreieskiven kom i utstrakt bruk i Den gamle verden, men var ukjent i den førkolumbiske tid i Den nye verden, hvor leirvarer ble håndlaget ved en metode som omfattet rulling og banking.

En dreieskive blir tidvis referert til som "pottemakerens dreiebenk", men det uttrykket passer bedre på maskiner slik som maskiner for bearbeiding av metall og trevarer.

HistorieRediger

Mange tidlige leirvarer ble laget for hånden ved hjelp av en enkel teknikk: ved å rulle leire ut i lange tråder som så ble banket og slått til det ble dannet et kar eller en krukke. Tidlige leirvarer fremstilt på denne måten ble vanligvis lagt på matter eller store blader for å tørke. Ved å legges på en matte eller et blad kunne det bli etterlatt et avtrykk under karet.

Tidlige leirvarerRediger

Den tidligste form for dreieskive ("tourneys" eller langsomme hjul) ble trolig utviklet som en forlengelse til denne teknikk. Tourneys var i bruk rundt år 4500 f.Kr. i Det nære østen hvor man dreide langsomt med hender eller føtter mens en formet et kar. Bare mindre kar kunne fremstilles på denne måten med en tourney.[1] Introduksjoen av dreieskiven økte effekttiviteten av håndlagde leirvarer.

Senere ble raske hjul utviklet som virket etter svinghjulsprinsippet. Det utnyttet energien lagret i den roterende masse av stenhjulet som i seg selv bevirket til å øke prosessen. Hjulet ble rullet opp og fikk kinetisk energi ved å slå med en kjepp eller banke. Det raske hjulet satte pottemakeren i stand til å utvikle en ny prosess, "throwing", hvor en klump leire ble plassert på hjulet og så klemt, løftet og formet mens hjulet roterte. Prosessen tenderte til å etterlate ringer på innsiden av krukken og det ble dannet tynnveggede krukker og vaser med en større variasjon, også kar for spesielle behov. Leirvarer dannet på en dreieskive kan lett kjennes fra en håndlaget. Leirvarer kunne nå produseres langt raskere, et første skritt mot industrialisering.

 
Pottemaker i Guatil, Costa Rica bruker et håddevet hjul, 2003

Tvil blant forskereRediger

I moderne tid har mange forskere fremsatt teorier om at dreieskiver ble først utviklet i Mesopotamia. En dreieskive i sten ble funnet i den mesopotanske byen Ur i dagens Irak og antatt å stamme fra tiden 3000 år f. Kr., men fragmenter av leirvarer laget på dreieskive av en ennå tidligere dato er funnet i samme område.[2] Likevel, i Sydvest-europa [3] og Kina [4] er også utpekt som mulige steder. Ikke desto mindre, leirvarer laget på dreiskiven var populære blant pottemakere så tidlig som 3500 år før Kristus i de store byer i Indusdalen, sivilisasjonens vugge i Sydasia, nemlig Harappa og Mohenjo-daro (ifølge Kenoyer, 2005). Andre ser på Egypt som stedet hvor dreieskiven først ble brukt.[trenger referanse]

 
En pottemaker former leirvarer med sine hender mens han dreier hjulet med føttene 1902

I jernalderen ble dreieskiven vanlig i bruk, plassert en meter over gulvet og forbundet med en lang asksel til hjulet på bakkenivå. Dette arrangementet gjorde pottemakeren i stand til å holde hjulet i gang med føttene mens begge hender var frie til å manipulere karet eller krukken han arbeidet med. Likevel, fra en fysioterpeuts synspunkt: å svinge føttene fra side til side mot den roterende aksel var heller plagsomt. En alternativ løsning var å erstatte akselen med en hendel som overførte opp-og-ned bevegelsen til rotasjon.

Teknikken med " throwing"Rediger

En rund, fuktig klump med leire legges i hjulets sentrum. Klumpen danderes til den blir jevn. Pottemakeren finner sentrum ved å holde tommelen inntil klumpen til den ikke møter motstand, og tommelen presses mot klumpens sentrum. stopper omtrent 5 mm fra toppen på hjulet. Innsiden av karet blir utvidet. Deretter blir sidene formet og gjort tynnere ved å klemme med begge hendene. Karet formes og gjøres glattere. Karet fjernes fra hjulet med en tynn ståltråd, ("ostetråd") og settes til side for å størkne. Tidvis, når karet er størknet, settes karet opp ned på hjulet og trimmes med et skarpt verktøy.

En øvet pottemaker kan lett bearbeide 15 kg. leire om dagen.[5] Alternativt, ved å kaste og legge på nye ruller med leire kan pottemakeren lage krukker opp til nesten halvannen meter høye. Varmen fra en blåselampe brukes til å tørke hver seksjon før en ny legges til. I kinesiske fabrikker lages meget store krukker ved at to pottemakere arbeider med samme krukke.

 
Demonstrasjon av dreiskive i Conner Prairie med utstyr fra 1836 i et historisk museum

Dreieskiven i myter og legenderRediger

I gammel egyptisk mytologi sies det at Guden Khnum hadde skapt det det første menneske på en dreieskive.

ReferanserRediger

  1. ^ Valentine Roux and Pierre de Miroschedji, Revisiting the History of the Potter's Wheel in the Southern Levant, Levant, Volume 41, Number 2 (Autumn 2009), pp. 155-173.
  2. ^ Peter Roger Stuart Moorey, Ancient Mesopotamian Materials and Industries: the archaeological evidence (1994), p. 146.
  3. ^ Cucoș, Ștefan (1999). «Faza Cucuteni B în zona subcarpatică a Moldovei» [Cucuteni B period in the lower Carpathian region of Moldova]. Bibliotheca Memoriae antiquitatis (BMA) (Memorial Library antiquities) (Romanian). Piatra Neamț, Romania: Muzeul de Istorie Piatra Neamț (Historical Museum Piatra Neamț). 6. OCLC 223302267. 
  4. ^ 萧山日报-数字报纸 Arkivert 7. juli 2011 hos Wayback Machine.
  5. ^ BFI | Film & TV Database | ISAAC BUTTON - COUNTRY POTTER (1965)

Eksterne lenkerRediger