Kinesisk keramikk

Kinesisk keramikk omfatter den keramiske produksjon i Kina fra de første primitive bruksgjenstander frem til det som man vanligvis forbinder med kinesisk porselen.

Rød krukke med drage-og-sjø-motiv fra Jiajing-perioden (1521–1567) av Mingdynastiet.

Kineserne utviklet tidlig en avansert keramisk produksjon basert på naturlige råstoffer og en avansert ovnsteknologi. På et meget tidlig tidspunkt, ca. 5-600 år f. Kr. fant de frem til den leiren som senere ble grunnlaget for porselensproduksjonen: kaolin. Brennteknologien var ikke så avansert at man kunne nå de høye temperaturene som kreves for å fremstille porselen, men steingods basert på kaolin ble produsert.

Det er noen kinesiske dynastier som har satt spesielle spor etter seg i keramikkproduksjonen:

  • Han – Keramikk fra Han-dynastiet er primært gjenstander fra graver, blyglasserte figurer og kar/skåler, uglasserte, men fint bemalte gjenstander.
  • Tang – Under Tang-dynastiet begynner de første gjenstander som kan defineres som porselen i europeisk forstand å bli produsert. Ellers er dynastiet spesielt kjent for sine gravfigurer, enten med trefarget blyglassur, eller uglassert.
  • Song – Song-dynastiet oppfattes av mange som høydepunktet for den kinesiske keramiske produksjon. På denne tiden ble porselenet raffinert til den høyeste kvalitet, samtidig som en del avanserte glasurer ble utviklet.
  • Yuan – Under Yuan-dynastiet begynner produksjonen av porselen med underglassurmaling av koboltblått å perfeksjoneres. Det er denne type porselen som Ming-dynastiet er spesielt kjent for.
  • Ming – Under Ming-dynastiet øker også produksjonen av porselen beregnet for eksport, både til andre land i østen og til Europa.
  • Qing – Eksportporselenet er det dominerende i vår oppfatning av porselenet fra Qing-dynastiet. Det såkalte «kompaniporselenet» eller «østindisk porselen» er typiske betegnelser på disse gjenstandene.

LitteraturRediger

  • Stephen W. Bushell: Chinese Pottery and Porcelain. Oxford University Press, Kuala Lumpur 1977, ISBN 0-19-580372-8.
  • Robert H. Blumenfield: Blanc de Chine. The Great Porcelain of Dehua. Ten Speed Press, Berkeley 2002, ISBN 978-1-58008-293-8.
  • Antony DuBoulay: Chinesisches Porzellan. Mundus-Verlag, Essen 1987, ISBN 3-88385-015-2.
  • Sven Frotscher: dtv-Atlas Keramik und Porzellan. Deutscher Taschenbuch-Verlag, München 2003, ISBN 3-423-03258-8.
  • Hubertus Günther: Chinesisches Porzellan (= Heyne-Bücher. Nr. 4552: Antiquitäten.). Heyne, München 1978, ISBN 3-453-41226-5.
  • Birgit Hahn-Woernle: Chinesisches Porzellan. Schuler, München 1974, ISBN 3-7796-5112-2.
  • He Li: Chinese Ceramics. The New Standard Guide. Thames and Hudson, London 1996, ISBN 0-500-23727-1.
  • Florian Hufnagl (Hrsg.): Porzellan aus China – Sammlung Seltmann. Edition Braus, Heidelberg 1994, ISBN 3-89466-119-4.
  • Suzanne Kotz (Hrsg.): Imperial Taste. Chinese Ceramics from the Percival David Foundation. Chronicle Books, San Francisco 1989, ISBN 0-87701-612-7.
  • Stacey Pierson: Earth, Fire and Water: Chinese Ceramic Technology. Percival David Foundation of Chinese Art, University of London 1996, ISBN 0-7286-0265-2.
  • Friederike Ulrichs: Die ostasiatische Porzellansammlung der Wittelsbacher. Bayerische Schlösserverwaltung, München 2005, ISBN 3-932982-63-0.
  • Ruoming Wu: The origins of Kraak porcelain in the Late Ming Dynasty. Bernhard A. Greiner, Weinstadt 2014, ISBN 978-3-86705-074-6.
  • Ernst Zimmermann: Chinesisches Porzellan. Seine Geschichte, Kunst und Technik. Klinkhardt & Biermann, Leipzig 1913.
    • 2. Auflage: Chinesisches Porzellan und die übrigen keramischen Erzeugnisse Chinas. Klinkhardt & Biermann, Leipzig 1926 (Digitalisat Band 1, Band 2).