Valvata piscinalis

bløtdyrart

Valvata piscinalis er et bløtdyr, og hører til en gruppen fjærgjellesnegler som lever i ferskvann.

Valvata piscinalis
Valvata piscinalis
Nomenklatur
Valvata piscinalis
(O.F. Müller, 1774)
Populærnavn
-
Hører til
fjærgjellesnegler,
Valvatoidea,
lavere Heterobranchia,
Heterobranchia,
Orthogastropoda,
snegler
Økologi
Habitat: limnisk, ferskvann
Utbredelse: ?
finnes i Norge
Inndelt i
  • V. p. alpestris
  • V. p. antiqua
  • V. p. piscinalis

Utseende rediger

Valvata piscinalis er en liten snegl. Skallbredden er bare noen millimeter. Sneglehuset har en rund form. Den hører til gruppen av bakgjellesnegler, som kjennes på at de har gjellene på høyre side eller bak hjertet. Skallet består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3). Det har en åpning, hvor sneglen kan strekke ut en gjelle. Gjellen kan minne om en fjær, som hos fugler, og dette har gitt gruppen fjærgjellesnegler sitt navn. Åpningen i skallet, for gjellen, kan tettes med et skallokk (operculum).

Bare hodet og foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Hodet har tentakler, øyne og munn. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk.

Levevis rediger

Valvata piscinalis lever i ferskvann, og finnes på steder der det er mudder. Den foretrekker helst rennende vann, men finnes også i stillestående vann. Den tåler også ganske surt vann.

Valvata piscinalis er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig. De legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene.

Systematisk inndeling rediger

Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005.

Treliste

Kilder rediger

  • Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. (J. Fryda, B. Hausdorf, W. Ponder, A. Valdés og A. Warén ) 2005. Classification and Nomenclator of Gastropod Families. Malacologia (vol. 47) 1-2. side 1-397.

Eksterne lenker rediger