Unneland
Unneland er en jordbruksbygd som ligger mellom Gullfjellet/Livarden og ned mot Haukelandsvatnet i Arna i Bergen. Unneland har lang historie som jordbruksbygd, med drift fra før år 1000.
| Unneland | |||
|---|---|---|---|
 Unneland, Haukeland og Haukelandsvatnet sett fra Nesheia med Livarden som høyeste fjell i bakgrunnen. Nesvika til venstre. Foto: Svein Harkestad | |||
| Land |  Norge | ||
 Unneland 60°21′41″N 5°28′52″Ø | |||
Natur rediger
Området rundt Haukelandsvatnet er dannet på morenemasser fra siste istid. Jordbrukslandet på Unneland består av tykke morenemasser og store elveavsetninger.[1] Grunnforholdene har gjort Unneland godt egnet for jordbruk. I dag er et areal på 800 DA innmark dyrket.[2]
Kulturlandskapet som er skapt gjennom 1000 år med jordbruk er et viktig område for fugl. NNI har registrert 104 fuglearter i området.[3] 21 rødlistede arter er observert, blant annet vipe, storspove, bergand, vannrikse og gresshoppesanger. 8 rødlistede arter hekker på Unneland, blant annet vipe, sivspurv og storspove.
Nesvika rediger
Nesvika naturreservat ble opprettet i 1995. Reservatet ligger i nordenden av Haukelandsvatnet og består av en grunn vegetasjonsvik knyttet til Haukelandsvatnet gjennom en smal kanal. Naturreservatet er vernet som et viktig område for våtmarksfugl, blant annet grasender og dykkender. Nesvika har og en funksjon for overvintrende sangsvaner. I tillegg til våtmarksartene er Nesvika viktig for fugl som lever i omkringliggende områder. Det er et mål i forvaltningsplanen om at Nesvika skal opprettholde sin verdi som leve- og hekkeområde for fugl knyttet til våtmark. Forvaltningsplanen fremhever at dagens jordbruk på de omkringliggende arealene er med på å øke Unnelands verdi for fugl gjennom vedlikehold av kulturlandskapet.[4]
Flomskredvifter rediger
Tusener av år med avsetninger fra store flomskred har formet det unike landskapet som utgjør dagens Unneland. [5]
Sport og friluftsliv rediger
Unneland er porten til Bergens største friluftsområde - Gullfjellsplatået og de omkringliggende fjellområdene.[6]
Siden sommeren 2015 har Bergen kommune - Grønn etat jobbet med å kartlegge og verdisette alle områder som brukes til rekreasjon og friluftsliv i Bergen kommune.[7] Friluftsområder kategoriseres i 4 kategorier:
- A - svært viktig
- B - viktig
- C - registrert
- D - ikke klassifisert friluftslivsområde
Alle turområdene som er tilknyttet Unneland er nå kategorisert som svært viktige (kat. A) friluftsområder.[8] Også rekreasjonsområdet ved Nygårdsviken på Haukeland, ved Haukelandsvatnet er klassifisert som svært viktig (kat. A).
Turvegen rundt Fagerhaugen[9] er foreløpig kategorisert som viktig (kat. B).
Vinteraktiviteter rediger
I vinterhalvåret er dette blant de mest brukte bynære skiområdene for de som ikke ønsker å gå i opptråkkede løyper. Austlirinden er målet for mange toppturentusiaster. Man følger fjellryggen opp fra Osavatnet, eller ruten mot Redningshytten for så å ta av opp mot toppen.
Nygårdsviken er et av de første stedene isen fryser på. Dalens topografi og mangel på sol i vintermånedene gjør dette området til et av de kaldeste i Bergen.
Turstier rediger
I tillegg byr de bygdenære fjellsidene og inmarksområdene på varierte turmuligheter, alt fra rusletur med barnevogn på merket tursti rundt Fagerhaugen til krevende turer på bratte stier. Mange av stiene er allerede merket, og det jobbes kontinuerlig med nymerking og reetablering av gamle stier.[10]
Hang- og paragliding rediger
Bergen Hanggliding og Paragliding Klubb (BHPK) har holdt til på Unneland i over 40 år. Over 180 flygere i idrettslaget bruker dette området hver uke. I tillegg kommer det gjesteflygere fra andre land og andre landsdeler for å oppleve dette stedet. Her flyr de fra fjellene Vemånen, Skåldalsnipa og Sletteggen som ligger ved innfallsporten til Gullfjellet.
På Unneland ligger innflygingssonen mot Flesland høyere enn ved Ulriken. For øving opp mot distansekonkurranser vil en på Unnland kunne utnytte og fly i oppadstigende varmluft helt til 1067 meters høyde. Denne høyden er nok for å gli videre, og forbi neste fjell. På denne måten har det vært flydd distanser helt fra Unneland til Voss!
Epona rideklubb rediger
Epona rideklubb ble opprettet i 2003 etter at rideklubben måtte forlate sine lokaler i Sædalen der klubben ble drevet under navnet Roligheten ridesenter. Gjennom dugnadsarbeid ble stall og ridebane opparbeidet. Klubben eier hester og utstyr selv og har ca 200 aktive medlemmer, i alle aldersklasser.
I 2010 ble området klubben benytter omregulert til idrettsformål og reguleringsplan for en ridehall vedtatt. Våren 2016 startet arbeidet med å reise ridehallen. Ridehallen blend reist i 2018.
Historie rediger
Bosetning på Unneland rediger
Å tidsfeste eksakt når de første bosetterne slo seg ned på Unneland er ingen lett oppgave. En undersøkelse av lendmannsgårder på Vestlandet viser at det kan være en sammenheng mellom eiendomsforhold og graver. Det kan se ut som om de som var frie og selveiende bønder gravla sine bønder. Det gjorde ikke de som styrte gårdene for store jordeiere.[11]
Gårdsnavnene er noe av det eldste kildestoffet vi har. Navneforskere har kommet nærmere en tidsangivelse på en mengde gårdsnavn som har felles endelse, for eksempel - heim, -vin,-land m.fl. På Sørvestlandet, der man har grunnlag for å sammenligne med arkeologiske dateringer finner man at gårder med endelsen -land kan være fra eldre jernalder. Navnet ble også brukt i vikingtiden. Store gårder er ofte også de eldste gårdene.[11]
Unnelang gård var en stor gård. I forbindelse med skatteinnkreving i 1647 ble det satt opp skattelister med datidens verdisetting uttrykt i landskyld. Dette er en årlig avgift som leilendinger betalte til jordeieren for bygslet jord og utgjorde omtrent en sjettedel av det gården kunne produsere. I 1647 ble landskylden oppgitt i naturalia; kuskinn, smør, sauer, korn, mel eller malt. Et vanlig mål var smørlaup, dette tilsvarer 15,43 kg. Unneland gård hadde i 1647 en landskyld på 6,33 lauper smør, noe som var svært mye på den tiden. Dette var også den største gården i utstrekning, med klare grenser også i utmarken. Både størrelse og gårdsgrenser peker langt bakover i tid, men siden den er en -landgård er sannsynligvis området i begynnelsen ryddet av en av de eldre gårdene, enten Haugo eller Borgo. Gårdsnavnet er skrevet på forskjellige måter fra 1323. Selv om det mangler håndfaste bevis, tyder både navn og størrelse på at gården alt var bosatt i folkevandringstiden.[11]
Unneland er nevnt første gang i 1323; da solgte Jonsklosteret 12 månadsmatbol jord i gården for 18 merker brent sølv til Munkeliv kloster. I 1427 satt klosteret med i alt 37 månadsmatbol i Unneland og eide trolig mesteparten av jorden. I jordbøker fra 1590 og 1610 finner vi to tun; Unneland og Øver Unneland. Unneland ble trolig delt i to tungårder i mellomalderen. Innenfor Unneland sitt gårdsområde ligger flere bruk med egne navn; Ramsdalen, Bjørndalen, Minna og Unnelandsneset. Disse var husmannsplasser på 1700-tallet og ble ikke matrikulert som egne bruk før i 1839.[11]
Danmark-Norge var innblandet i flere kriger fra 1620-årene frem til 1660. Krigene kostet penger og staten opparbeidet seg etterhvert stor gjeld. I 1661 lånte Adelus Pedersdotter Krag kongen penger og fikk Unneland i pant. Senere ble mye av krongodsene solgt. Kjøperne var som oftest danske adels- og embetsmenn.[11]
Unneland gård ble før dette drevet som en avlsgård. Avlsgårder skulle produsere varer til eigeren eller til den som satt med bruksretten. Når eieren drev gården selv ansatte de en rådsmann eller pakter med tjenestefolk. Ofte la avlsgårdene under seg andre gårder som underbruk. Etter eierskiftet ble ikke driftsmåten endret, men Unneland ble nå et proprietærgods for eierne. Hensikten var fremdeles å tjene penger, men i tillegg skulle gården være et «fristed på landet» for eierne hvor de kunne bo i kortere eller lenger perioder. På et kart over Unneland fra 1805 skimter vi bygningene på gården. De store bygningene lå rundt et åpent firkantet tun og må ha skilt seg mye ut fra de andre gårdene i Arna.[11]
Skolestedet rediger
I 1741 kom det første statlige påbudet om at alle barn på landsbygden skulle gå på skole. Ordningen ble revidert i 1741 og i 1749 ble skolekretsene for gårdene på Unneland og Li opprettet. Sammen med syv andre gårder i området utgjorde disse skolekrets nummer seks i Haus prestegjeld. Det var to lærere i prestegjeldet som skulle dekke området Osterøy, Trengereid, Ytre Arna og sør til Haukeland. Lærerne hadde delt området mellom seg, slik at den ene hadde området nord for fjorden, den andre området sør for fjorden. Lærerne drev omgangsskole og reiste fra gård til gård. Man regner med ar hver gård fikk besøk av lærerne et par dager, to ganger i året. I 1810 ble de seks skolekretsene i Haus omgjort til tre skoledistrikt, hvert distrikt med egen lærer . I 1827 ble de tre distriktene delt inn på nytt i 12 skolekretser. I hver krets ble alle gårdsbrukerne pålagt å gi læreren husrom og mat og ha skole i sine hjem et visst antall dager i året, uansett om de hadde barn eller ikke. Barna som tilhørte samme skolekrets gikk på skole sammen på den gården som til enhver tid huset læreren.
I 1828 fikk barna på Unneland 59,5 dager skole i året. Dette var litt mindre enn i de andre skolekretsene i Haus, men skolekommisjonen turde ikke pålegge brukerne lengre skoletid da de fleste i denne kretsen var fattige.[11]
Etterhvert ble kravene til undervisningslokaler større. Det var for eksempel ikke lenger lov for andre enn læreren og elevene å oppholde seg i rommet under undervisningen. Dette gjorde det vanskelig å opprettholde ordningen med omgangsskoler. I 1875 ble det gitt fylkestilskudd til bygging av skolehus på Unneland. Skolekretsen måtte selv dekke fjerdeparten av byggekostnadene og vedlikeholdet. Etter stor strid i skolekretsen om hvor skolen skulle plasseres stilte Lars L. Unneland tomt gratis til skolehuset dersom han fikk bruke gjødselen fra skolens utedo til åkrene sine. Skolen ble dermed bygd på oversiden av Unnelandsvegen, tvers over elven fra Ottogården. Skolehuset hadde ett klasserom, en liten gang og et lærerrom.[12] Skolehuset er etter mange års forfall nå i ferd med å bli tilbakeført til opprinnelig stand.
Det første skolehuset ble raskt for lite for alle barna i Unneland skolekrets. Et nytt skolehus ble bygget i 1940. Skolen hadde fire klasserom, sløydsal/gymsal med dusjanlegg i kjelleretasjen, lærerom og rom til rektor.Ettersom den tyske okkupasjonsmakten var i ferd med å opprette en veterinærleir på Unneland, ble kjelleretasjen, med bad og gymnastikksal straks tatt i bruk av soldatene.Skolen fikk bruke to av klasserommene.
Fra 1964 til 1972 hadde Unneland skole bare småskole - 1.-3. klasse. 4.-6.klasse gikk på Lone skole. Fra skoleåret 72/73 fikk skolen tilbakeført storskolen.
I 1983 startet bygging av et tredje skolehus på Unneland, rett ved skolen fra 1940. I byggeprosjektet inngikk og ombygging av bygget fra 1940. Arbeidet ble fullført sommeren 1984. Som et resultat av diskusjon om skolestruktur i Arna ble skolen på Unneland nedlagt i 1997 og elevene overført til Lone skole.[12]
Skolen har gjennom årene vært samlingssted for bygden på merkedager og viktige begivenheter. 17.maifeiringene har hatt en særstilling i dette, med folketog, taler, kransenedlegging ved monumentet over Eivind Viken og leker for barna. Da skolen ble nedlagt fortsatte bygdefolket og andre som har hatt tilknytning til skolen denne tradisjonen.
Etter skolenedleggelsen rediger
Unneland barnehage flyttet sin drift til 1940-bygget etter skolen ble nedlagt. Byantikvaren i Bergen vurderer bygget å være verneverdig på grunn av byggets kvaliteter og bevarte detaljer fra oppføringstidspunktet.
Bergen kommune solgte i 2004 det nyeste skolebygget til Losje St.Olav, som leide ut deler til ulike arrangement og hadde deler av bygget til eget bruk.
I 2010 hadde barnehagen behov for tilleggsareal i forbindelse med opprettelse av en tredje avdeling og leide lokaler til dette i bedehuset på Unneland.
I 2012 lyktes det Unneland grendalag å kjøpe bygget tilbake. Barnehagen flyttet nå avdelingen fra bedehuset over i dette bygget. Bygget fikk navnet Huset og drives som kultur- og aktivitetshus for hele Arna. På ettermiddagstid drives en rekke aktiviteter for alle aldersgrupper - både dansekurs, teatergruppe og kor. Over 200 brukere er nå i ukentlig aktivitet på Huset.
Krigshistorie rediger
Eivind Viken var fra gården Viken som ligger like ved Espeland Fangeleir. Han opererte på kysten av Vestlandet og greide å holde seg skjult under hele krigen. Etter krigen reiste han til Australia og ble der til han døde i 1999.[13]
Referanser rediger
- ^ «Kart min kommune». geo.ngu.no. Besøkt 4. april 2016.
- ^ NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi Kart fulldyrket jord
- ^ NNI. «NNI». www.nni.no. Besøkt 4. april 2016.
- ^ Fylkesmannen i Hordaland (2015). «Forvaltningsplan for Nesvika naturreservat» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 16. april 2016.
- ^ Mangerud, Jan (1976). «Fra istid til nåtid» (PDF): 145–147. Arkivert fra originalen (PDF) 16. april 2016. Besøkt 5. april 2016.
- ^ Anne Rudsengen, Finn Loftesnes (2007). «24». Opptur Hordaland. Bergen: Selja Forlag/Bergen Turlag. s. 464–474. ISBN 978-82-91722-75-7.
- ^ Grønn etat - friluftsområder Grønn etat - friluftsområder Arkivert 16. august 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Grønn etat Friluftslivsområder kartlegging Bergen
- ^ UT.no Fagerhaugen rundt[død lenke]
- ^ Turstier UG Prosjekter Arkivert 2016-04-16, hos Wayback Machine.
- ^ a b c d e f g Andersen, Randi (1999). Arna Bygdebok 1. Bergen: Alma Mater. ISBN 82-419-0256-5.
- ^ a b Skulen i Arna - Ei historisk reise. Indre Arna: Arna Sogelag. 2003. ISBN 82-996623-0-3.
- ^ Bergens Tidende 18 feb. 2001 Av hensyn til konsekvensene
Litteratur rediger
- Andersen, Randi (1999). «Arna bygdebok, Band 1 (frå dei eldste tider til 1840)». Alma Mater forlag. ISBN 9788241902567.
Eksterne lenker rediger
