Nasjonalgarden (USA)
Nasjonalgarden utgjør en betydelig del av USAs militære reserve. Nasjonalgarden ble etablert ved militsloven av 1903, som samlet de forskjellige delstatsmilitsene i en nasjonal struktur. Nasjonalgarden styres av hver enkelt delstat, med mindre militsene kalles inn til føderal tjeneste. Den må ikke forveksles med reservestyrkene til hver av de føderale forsvarsgrenene.
| Nasjonalgarden (USA) | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Aktiv | 1903 – nå | ||
| Motto | Always Ready Always There | ||
| Land | USA | ||
| Etablert | 1903[1] | ||
| Type | Milits | ||
| Størrelse | 467 587 (2009) | ||
| Nettside | Nasjonalgarden (USA) | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Oppdrag | Militær reserve | ||
| Rolle | Føderal/delstatlig | ||
Nasjonalgarden består av to grener. Arménasjonalgarden inngår i den amerikanske armeen og utgjør omkring halvparten av dens kampstyrker og en tredel av støtteorganisasjonen. Flynasjonalgarden inngår i det amerikanske flyvåpenet. Begge administreres på nasjonalt nivå av Nasjonalgardebyrået, som er en felleskommando for Armédepartementet og Flyvåpendepartementet. Sjefen for Nasjonalgardebyrået har generals grad og er siden 31. desember 2011 medlem av Den militære sjefsnemnd.[2]
Nasjonalgarden er kjent for sitt slagord i annonser: «Én helg i måneden, to uker i året». Dette henviste til tiden en person måtte tilbringe aktivt i Nasjonalgarden for å kunne være nasjonalgardist, med de ytelser det medfører. Slagordet ble imidlertid forkastet under krigen i Irak da det ble klart at nasjonalgardister nå tilbrakte betydelig mer tid i aktiv tjeneste.
Før terrorangrepet 11. september 2001 var det etablert praksis at gardister ikke trengte å tjenestegjøre mer enn seks måneder i utlandet til enhver tid. På grunn av påkjenningen på aktive avdelinger etter angrepet ble tjenestetiden utvidet til 18 måneder. Ytterligere belastninger på militære styrker som resultat av invasjonen av Irak medførte at den mulige tjenestetiden i utlandet ble utvidet til 24 måneder.
Avdelinger i Nasjonalgarden kan mobiliseres til enhver tid på presidentens ordre for å supplere de regulære militære styrkene, og ved erklæring av unntakstilstand av guvernøren i delstaten der avdelingen hører hjemme. I motsetning til vanlige reservister kan nasjonalgardister ikke mobiliseres individuelt (unntatt ved frivillig overføring), men kun som del av deres respektive avdeling.
Historie rediger
Gjennom hele det 19. århundre var den regulære armeen liten, og militsene utgjorde brorparten av styrkene under den meksikansk-amerikanske krig, starten på den amerikanske borgerkrigen og den spansk-amerikanske krig. I 1903 ble deler av militsen organisert som en reservestyrke for den amerikanske armeen, under navnet Nasjonalgarden. I første verdenskrig utgjorde Nasjonalgarden 40 prosent av de amerikanske divisjonene i Frankrike. I andre verdenskrig dannet Nasjonalgarden 19 divisjoner. 140 000 nasjonalgardister ble mobilisert i koreakrigen og over 63 000 for gulfkrigen.
Etter andre verdenskrig – da flyvåpenet ble utskilt fra armeen – ble flyavdelinger i Nasjonalgarden organisert som Flynasjonalgarden. Det er ingen marinenasjonalgarde på grunn av en forordning i grunnloven som forbyr delstatene å ha krigsskip i fredstid.
Referanser rediger
- ^ (på lt) Visuotinė lietuvių enciklopedija, Science and Encyclopaedia Publishing Centre, Visuotinė lietuvių enciklopedija-ID nacionaline-gvardija, Wikidata Q494622, https://www.vle.lt/
- ^ Guard Bureau Chief Joins Joint Chiefs of Staff