Ulrich Wilhelm Schwerin von Schwanenfeld

Ulrich Wilhelm greve von Schwerin von Schwanenfeld (født 21. desember 1902 i København, død 8. september 1944 i Plötzenseefengselet) var en tysk storgodseier, agronom, offiser og motstander av nazi-regimet.

Ulrich Wilhelm Schwerin von Schwanenfeld
Schwerin Ulrich-Wilhelm i 1936
Født		21. des. 1902 København
Død		8. sep. 1944 (41 år) Plötzensee
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell, motstandskjemper
Utdannet ved		Technische Universität München
Far		Ulrich Graf von Schwerin
Mor		Freda von Schwerin
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Det tyske riket
Gravlagt		Waldfriedhof Dahlem
Ulrich Wilhelm Schwerin von Schwanenfeld på Commons

Ulrich-Wilhelm forann Folkedomstolen i 1944

Han ble i 1944 dømt til døden og henrettet for sin rolle i attentatetsforsøket mot Hitler.

Liv og virke

Bakgrunn

Ulrich Wilhelm Schwerin var sønn av diplomaten Ulrich Graf von Schwerin. Han levde frem til han var tolv nesten uavbrutt utenlands med sine foreldre og søsken. Først da fikk faren som prøyssisk sendemann en stilling i Dresden i hjemlandet. Foreldrene var svært politisk interesserte, grunnet farens yrke og at moren Freda (von Bethmann Hollweg) var nært beslektet med Det tyske rikes femte Reichskanzler, Theobald von Bethmann Hollweg. Han var hennes fetter. Miljøet var sterkt konservativt, oppdragelsen kristelig og streng.

Familien von Schwerin har etter 1100-tallet oppkalt seg etter byen Schwerin, der de i middelalderen tjenestegjorde som ministerialer på Schweriner Schloss. En direkte forfader, Otto Reichsfreiherr von Schwerin, Oberpräsident av Mark Brandenburg under storfyrst Friedrich Wilhelm, kjøpte i 1670 godskomplekset Wolfshagen i Uckermark. Ulrich Wilhelms oldefar forøket besittelsene med det tilgrensende godset Göhren (som senere er blitt ortsteil i Woldegk) i Mecklenburg-Strelitz. Der ble Ulrich Wilhelms far født.

Karriere

Han avsluttet skolegangen i Kloster Roßleben i Thüringen i 1921 og fortsatte med studier i agronomi ved Münchens tekniske universitet. Som vitne til ølkjellerkuppet i 1923 fikk han avsmak for nazismen; selv var hans overbevisninger kristendemokrati og sosialkonservative (han rettsjustitiar i den protestantiske johannitterordenen dom han var blitt opptatt i i 1933).

Schwerin avsluttet sin utdannelse i Breslau i 1926.

Han administerte så familiens gods i Göhren og Sartowicz (nær dagens Świecie i det polske Vestpommern). I 1928 giftet han seg med Marianne Sahm, en datter av Heinrich Sahm, da president av Fristaden Danzig.

Schwerin meldte seg inn i NSDAP på begynnelsen av 1930-tallet av pragmatiske grunner, men fikk stadig flere motforestillinger overfor partiet og ideologien. Etterhvert tok han helt avstand fra nasjonalsosialismen, og allerede i 1935 mente han at Hitler måtte drepes for å styrte nazi-regime. Fra 1938 tilhørte Schwerin, sammen med sine personlige venner grev Peter Yorck von Wartenburg og Fritz-Dietlof von der Schulenburg, en engere krets av antinazister, og senere den såkalte Kreisau-kretsen.

Han tjenestegjorde i hæren fra utbruddet av krigen og ble tilknyttet Abwehr.

I 1944 deltok han i 20. juli-attentatet og var aktiv i konspiratorenes hovedkvarter i Bendlerblock (generalstaben for øverstkommanderende for reservehæren), selv om han i ukene før hadde gitt uttrykk for at sjansen for å lykkes var liten.

Natt til 21. juli ble han arrestert og 21. august dømt til døden i Folkedomstolen av Roland Freisler. Han ble hengt 8. september i fengselet Plötzensee.

Litteratur

• Detlef Graf von Schwerin, Die Jungen des 20. Juli 1944. Brücklmeier, Kessel, Schulenburg, Schwerin, Wussow, Yorck; Berlin 1991
• Hans-Joachim Ramm: ... stets einem Höheren verantwortlich. Christliche Grundüberzeugungen im innermilitärischen Widerstand gegen Hitler; Neuhausen u, Stuttgart (Hänssler) 1996 (ISBN 3-7751-2635-X)