Åpne hovedmenyen

Ulrich Wilhelm Schwerin von Schwanenfeld

tysk politiker
Ulrich Wilhelm Schwerin von Schwanenfeld
Schwerin Ulrich-Wilhelm mit 34 Jahre (1936) in Zoppot.jpg
Født21. desember 1902[1][2][3]
København[4]
Død8. september 1944[1] (41 år)
Plötzensee
Gravlagt Waldfriedhof Dahlem
Utdannet ved Technische Universität München
Beskjeftigelse Politiker, militær, motstandskjemper
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland

Ulrich Wilhelm greve von Schwerin von Schwanenfeld (født 21. desember 1902 i København, henrettet 8. september 1944 i Plötzenseefengselet) var en tysk storgodseier, offiser og antinazist.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Ulrich Wilhelm Schwerin var sønn av diplomaten Ulrich Graf von Schwerin. Han levde frem til han var tolv nesten uavbrutt utenlands med sine foreldre og søsken. Først da fikk faren som preussisk sendemann en stilling i Dresden i hjemlandet. Foreldrene var svært politisk interesserte, grunnet farens yrke og at moren Freda (von Bethmann Hollweg) var nært beslektet med Det tyske rikes femte Reichskanzler, Theobald von Bethmann Hollweg. Han var hennes fetter. Miljøet var sterkt konservativt, oppdragelsen kristelig og streng.

Familien von Schwerin har etter 1100-tallet oppkalt seg etter byen Schwerin, der de i middelalderen tjenestegjorde som ministerialerSchweriner Schloss. En direkte forfader, Otto Reichsfreiherr von Schwerin, Oberpräsident av Mark Brandenburg under storfyrst Friedrich Wilhelm, kjøpte i 1670 godskomplekset Wolfshagen i Uckermark. Ulrich Wilhelms oldefar forøket besittelsene med det tilgrensende godset Göhren (som senere er blitt ortsteil i Woldegk) i Mecklenburg-Strelitz. Der ble Ulrich Wilhelms far født.

Han avsluttet skolegangen i Kloster Roßleben i Thüringen i 1921 og fortsatte med studier i agronomi ved Münchens tekniske universitet. Som vitne til ølkjellerkuppet i 1923 fikk han avsmak for nazismen; selv var hans overbevisninger kristendemokrati og sosialkonservative (han rettsjustitiar i den protestantiske johannitterordenen dom han var blitt opptatt i i 1933[5]).

Schwerin avsluttet sin utdannelse i Breslau i 1926.

KarriereRediger

Han administerte så familiens gods i Göhren og Sartowicz (nær dagens Świecie i det polske Vestpommern). I 1928 giftet han seg med Marianne Sahm, en datter av Heinrich Sahm, da president av Fristaden Danzig.

KarriereRediger

Den kristne Schwerin avviste nasjonalsosialismen og mente allerede i 1935 at Hitler måtte drepes for å styrte hans regime. Fra 1938 tilhørte Schwerin sammen med sine personlige venner grev Peter Yorck von Wartenburg og Fritz-Dietlof von der Schulenburg en engere krets av antinazister, og senere den såkalte Kreisau-kretsen.

Han tjenestegjorde i hæren fra utbruddet av krigen og ble i 1932 tilknyttet Abwehr.

Grev Schwerin deltok i 20. juli-attentatet og var aktiv i konspiratorenes hovedkvarter i Bendlerblock (generalstaben for øverstkommanderende for reservehæren), selv om han i ukene før hadde gitt uttrykk for at sjansen for å lykkes var liten.

Natt til 21. juli ble han arrestert og 21. august dømt til døden i Folkedomstolen av Roland Freisler. Han ble hengt 8. september (eller etter andre kilder på dagen for domsavsigelsen) i fengselet Plötzensee.

LitteraturRediger

  • Detlef Graf von Schwerin, Die Jungen des 20. Juli 1944. Brücklmeier, Kessel, Schulenburg, Schwerin, Wussow, Yorck; Berlin 1991
  • Hans-Joachim Ramm: ... stets einem Höheren verantwortlich. Christliche Grundüberzeugungen im innermilitärischen Widerstand gegen Hitler; Neuhausen u, Stuttgart (Hänssler) 1996 (ISBN 3-7751-2635-X)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Ulrich-Wilhelm Graf Schwerin Von Schwanenfeld, 3167252
  3. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Ulrich Wilhelm Graf Schwerin Von Schwanenfeld, 3064297
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  5. ^ Robert M. Clark, Jr., The Evangelical Knights of Saint John; Dallas, Texas: 2003; p. 46.