Hybridkrigføring
Hybridkrigføring (sammensatt[1] krigføring) karakteriseres av en kombinasjon av tradisjonelle militære, irregulære og sivile metoder, og som utnyttes mot ett felles mål i alle ulike kjeder av en konflikt. Den kjennetegnes av et svært bredt spekter av virkemidler, alt fra økonomi og IT til cyber, kriminalitet og voldsbruk.[2]
Begrepets bruk
redigerBegrepet hybridkrigføring fikk større spredning utenfor militærstrategiske kretser etter konflikten i det østlige Ukraina brøt ut i 2014. Mange NATO-land, spesielt de med russiskspråklig befolkning, uttrykte i forbindelse med dette uro for selv å bli utsatt for hybridkrigføring fra Russland. Disse landene mente at NATO må bli bedre på å forsvare seg mot hybridkrigføring.[3]
Det er blitt hevdet at hybridkrigføring i bunn og grunn ikke er et nytt fenomen innen krigføring, men at begrepet hybridkrigføring, eller «hybride trusler», er anvendbart for å poengtere en økt kompleksitet i trusselbildet i forbindelse med konflikter.[4] Andre forskere har derimot hevdet at begrepet bygger på manglende kunnskap og leder til unødvendig forvirring.[5]
Referanser
rediger- ^ «hybrid - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 16. januar 2025.
- ^ «Forsvarets bistand til politiet : rapport fra arbeidsgruppen for utarbeiding av forslag til ny bistandsinstruks». www.nb.no. Forsvarsdepartementet. 2016. Besøkt 16. januar 2025.
- ^ Deterring hybrid warfare: a chance for NATO and the EU to work together?, NATO Review, 2014
- ^ National Defense: Hybrid Warfare, Government Accountability Office, GAO-10-1036R, 2010-09-10
- ^ (4). 2017 http://journals.lub.lu.se/index.php/st/article/view/16443/14897.