Åpne hovedmenyen

UEFA Super Cup er et årlig finaleoppgjør mellom vinnerne av Mesterligaen og Europaligaen, som fra 1998 til 2012 ble spilt ved Stade Louis II i Monaco i slutten av august måned. Fra og med 2013 arrangeres kampen på forskjellige stadion for hvert år. Turneringen ble opprettet i 1972 og arrangeres av UEFA. Turneringens mestvinnende er den italienske klubben AC Milan og den spanske klubben FC Barcelona, med fem titler hver.

UEFA Super Cup
UEFA Supercup logo.png
Region Europa
Forbund UEFA
Grunnlagt 1972
Flest titler FC Barcelona og AC Milan (5)
Regjerende mester Atletico Madrid (2018)

Innhold

HistorieRediger

Grunnlaget for formatet ble foreslått av sportsredaktør Anton Witkamp hos den nederlandske avisen De Telegraaf for å avgjøre hvilken klubb som var best i Europa. På denne tiden var for øvrig storklubben Ajax Amsterdam og nederlandsk Totalfotball dominerende i Europa. Ajax hadde vunnet både serievinnercupen og Intercontinental Cup, og som et ledd i å teste laget ytterligere ønsket man en kamp mellom de vinnende finalistene i serievinnercupen og tilsvarende i cupvinnercupen.

I 1972 gav Witkamp ideen videre til president Jaap van Praag i Ajax Amsterdam. Denne ble videresendt til UEFA i Zürich, men ble avslått av daværende president Artemio Franchi siden den regjerende mesteren i cupvinnercupen var Glasgow Rangers, som nettopp hadde blitt bannlyst i ett år fra europacupspill på grunn av tilskuerbråk.[1]

Finalen mellom Rangers og Ajax ble likevel spilt, men under påskudd av at Rangers feiret 100-årsjubileum, slik at den første supercupen i Europa blir regnet som uoffisiell av UEFA. Den første kampen ble spilt den 16. januar 1973 i Glasgow, mens den andre finalekampen ble spilt den 24. januar i Amsterdam. Ajax vant til slutt 6–3 sammenlagt etter å ha vunnet begge kampene.[2] For å legge til noe ekstra interesse, donerte avisen De Telegraaf et trofé, kalt «Super Cup of Europe», som skulle tildeles den samlede vinneren. Den eneste forbindelse finalen hadde med UEFA på den tiden var budskapet om gratulasjoner fra fungerende president i UEFA, som ble gjengitt i programmet for kampen.

Fra 1973-sesongen anerkjente UEFA turneringen og tok over organiseringen av den. Fram til 1999 var deltakerne vinnerne av Mesterligaen og cupvinnercupen, men fra 2000-utgaven ble cupvinnercupen avviklet og overtatt av UEFA-cupen og senere Europaligaen.

FormatRediger

Turneringen hadde til å begynne med to finalekamper som ble spilt på hjemmebanen til hver av finalelagene, dette grunnet muligheten til å fordele billettinntekter likt mellom klubbene. Med enkelte unntak ble det spilt to finalekamper fra og med 1972 til 1998. Finalene ble i begynnelsen valgt til et ugunstig tidspunkt i forhold til klubbenes øvrige terminliste, og resulterte i flere kanselleringer og kun én spilt kamp istedenfor to.

Etter omleggingen av formatet i 1998/1999, da Cupvinnercupen ble avviklet og delvis lagt inn under UEFA-cupen, ble Supercupen avholdt med én finale samtidig som tidspunktet deretter ble lagt til slutten av august i tråd med starten av terminlistene i europeiske serier. Arenaen ble i 1998 valgt til å være Stade Louis II i Monaco, som skulle være i tråd med nøytralitetsprinsippet, men fra og med 2013 skal UEFA rullere på finalearenaer. I 2016 ble finalen avholdt for første gang i Norge på Lerkendal stadion i Trondheim.[3]

Kampformatet er det samme som alle andre finaler arrangert av UEFA, hvor uavgjortresultat ved full tid gir to ekstraomganger på 15 minutter. Ved fortsatt uavgjortresultat på avblåsning av andre ekstraomgang går finalen til straffesparkkonkurranse for å kåre en vinner. Supercupen har for øvrig aldri blitt avgjort på straffesparkkonkurranse, men i 2000 ble finalen avgjort ved hjelp av golden goal i første ekstraomgang.[4]

VinnereRediger

 
AFC Ajax vinner 6–3 sammenlagt mot Glasgow Rangers i 1972.
 
FC Barcelona vant Super Cup i 2015 med seier over Sevilla FC.
Detaljer Vinner Tapende finalist
1972[5]   Ajax Amsterdam   Glasgow Rangers
1973   Ajax Amsterdam   AC Milan
1974[6] Ingen Ingen
1975   Dynamo Kiev   Bayern München
1976   RSC Anderlecht   Bayern München
1977   Liverpool FC   Hamburger SV
1978   RSC Anderlecht   Liverpool FC
1979   Nottingham Forest   FC Barcelona
1980[7]   Valencia CF   Nottingham Forest
1981[8] Ingen Ingen
1982   Aston Villa   FC Barcelona
1983   Aberdeen FC   Hamburger SV
1984[9]   Juventus   Liverpool FC
1985[10] Ingen Ingen
1986[11]   Steaua București   Dynamo Kiev
1987   FC Porto   Ajax Amsterdam
1988   KV Mechelen   PSV Eindhoven
1989   AC Milan   FC Barcelona
1990   AC Milan   UC Sampdoria
1991[12]   Manchester United   Røde stjerne Beograd
1992   FC Barcelona   Werder Bremen
1993   Parma FC   AC Milan
1994   AC Milan   Arsenal
1995   Ajax Amsterdam   Real Zaragoza
 
Detaljer Vinner Tapende finalist
1996   Juventus   Paris Saint-Germain
1997   FC Barcelona   Borussia Dortmund
1998[13]   Chelsea   Real Madrid
1999   Lazio   Manchester United
2000   Galatasaray SK   Real Madrid
2001   Liverpool   Bayern München
2002   Real Madrid   Feyenoord
2003   AC Milan   FC Porto
2004   Valencia CF   FC Porto
2005   Liverpool   CSKA Moskva
2006   Sevilla   FC Barcelona
2007   AC Milan   Sevilla
2008   Zenit St. Petersburg   Manchester United
2009   FC Barcelona   Sjakhtar Donetsk
2010   Atletico Madrid   Internazionale
2011   FC Barcelona   FC Porto
2012   Atletico Madrid   Chelsea
2013   Bayern München   Chelsea
2014   Real Madrid   Sevilla
2015   FC Barcelona   Sevilla
2016   Real Madrid   Sevilla
2017   Real Madrid   Manchester United
2018   Atletico Madrid   Real Madrid

Norsk deltagelse i UEFA Super CupRediger

Fotnoter og referanserRediger

  1. ^ UEFA.com – History, Club competition winners do battle (Besøkt 26. desember 2011)
  2. ^ UEFA.com – 1973: Ajax enjoy early success (Besøkt 26. desember 2011)
  3. ^ TV2.no – Supercupen til Lerkendal i 2016. (Av Sturla Johannessen. Publisert 18. september 2014)
  4. ^ UEFA.com – Competition format (Besøkt 27. desember 2011)
  5. ^ Ikke regnet som offisiell av UEFA grunnet europeisk utestengelse av Glasgow Rangers. Ble likevel spilt som en prøvekamp for konseptet, under påskudd av at Rangers feiret 100-årsjubileum. Se for øvrig UEFA.com – History, Club competition winners do battle (Besøkt 27. desember 2011)
  6. ^ UEFA Super Cup 1974 var i utgangspunktet en finale mellom FC Bayern München og 1. FC Magdeburg, men denne ble ikke spilt da man fikk problemer med å sette en kampdato.
  7. ^ Sammenlagtresultatet mellom Valencia og Nottingham Forest ble 2–2 på to kamper, men Valencia ble tilkjent seieren på bortemålsregelen. Se UEFA.com – 1980: Valencia profit from Felman's fortune (Besøkt 27. desember 2011)
  8. ^ UEFA Super Cup 1981 var i utgangspunktet en finale mellom Liverpool FC og Dinamo Tbilisi, men denne ble ikke spilt da Liverpool fikk problemer med å sette en kampdato grunnet tett kampprogram. Se UEFA.com – 1982: Villa victorious in Europe (Besøkt 27.desember 2011)
  9. ^ Finalen mellom Juventus og Liverpool FC inneholdt kun én finalekamp grunnet Liverpools tette kampprogram under 1984/1985-sesongen. Se UEFA.com – 1984: Juve buoyed by Boniek (Besøkt 27. desember 2011)
  10. ^ UEFA Super Cup 1985 skulle i utgangspunktet være en finale mellom Juventus og Everton FC, men denne ble ikke spilt grunnet utestengelse av engelske lag fra all europeisk fotball som et resultat av Heysel-tragedien.
  11. ^ Ble spilt som én finale mot normalt to, grunnet at lagene ble enige om å kun spille én kamp på nøytral bane valgt ut av UEFA. Se UEFA.com 1986: Hagi style stirs Steaua (Besøkt 27. desember 2011)
  12. ^ Finalen mellom Manchester United og Røde stjerne Beograd ble spilt som én finale i Manchester på grunn av politisk uro i Beograd i denne perioden, noe som gjorde at UEFA valgte å kansellere finalens andre oppgjør. Se UEFA.com – 1991: McClair makes United's day (Besøkt 27. desember 2011)
  13. ^ Første sesong med kun én finalekamp, spilt på nøytral bane (Stade Louis II) i Monaco. Kamptidspunktet ble også flyttet permanent til slutten av august for å tilpasses terminlistene i Europa. Se UEFA.com – 1998: Poyet strikes late for Chelsea (Besøkt 27. desember 2011)
  14. ^ Sammen med assistentdommerne Steinar Holvik og Ole Hermann Borgan, samt fjerdedommer Tom Henning Øvrebø.
  15. ^ Aftenposten.no – Lerkendal er tildelt Supercup-finalen (Av Martin K. Andersen. Publisert 18. september 2014, besøkt 4. september 2016)

Eksterne lenkerRediger