Tveita

strøk i Oslo

Tveita er et boligstrøk i bydelen Alna (tidligere Hellerud bydel), i Groruddalen øst i Oslo. Området blir avgrenset i øst og sør av Tvetenveien og i vest av den bratte Hellerudskrenten som går ned mot Alnaelva og Alnadalen. Nordøst for Tveita ligger boligområdet Haugerud som ble bygd ut i samme periode, i øst og sør ligger de eldre villaområdene Hellerud og Godlia, og i vest og nord ligger Alnaelva med industriområder på begge sider.

Høyblokkene i Nåkkves vei på Tveita.

Utbyggingen av Tveita fant sted i årene 196369, med bygninger tegnet av blant andre Frode Rinnan. Den opprinnelige reguleringsplanen bestod av tre 20-etasjes blokker med bare 15 meters mellomrom. Byrådet sørget for å skjære ned høyden til 14 etasjer og øke avstanden mellom blokkene til 50 meter.[1] Imidlertid stilte OBOS krav om samme antall leiligheter.[2] De økte i bredden og fikk ensidig belyste leiligheter på hver sin side av en midtkorridor. 506 av 803 bilparkeringsplasser ble anlagt i kjellergarasje og mellom blokkene. Betongdekket ble brukt til grøntanlegg. Skrått terreng gjorde det mulig å innrette søndre del av sokkeletasjen til bibliotek og barnehage. I 1970 kom det opp et butikksenter på 6 600 m² + kafeteria med 1 000 m².[3]

Boligstrøket er organisert i seks borettslag, og boligene ligger i boligblokker og rekkehus:

  • Lønnealleen borettslag ligger lengst sørøst på Tveita i Sigrid Undsets vei 1–5, og er nærmest Hellerud stasjon. Husene stod ferdige i 1965, og ble tegnet av arkitekten John Engh (1915–1996). Borettslaget har 204 husvære fordelt på tre 11-etasjers blokker.
  • Sørhellinga borettslag befinner seg på sørsiden av Tveita i Simon Darres vei 1–75. Husene stod ferdige i 1965, og ble tegnet av arkitekten Alex Christiansen (1925–2010). Borettslaget har 75 husvære, fordelt på 19 rekkehus.
  • Lohøgda borettslag befinner seg på vestsiden av Tveita i Erlends vei 2–72/1–29 og Kristins vei 2–42/1–43. Husene stod ferdige i 1966, og ble tegnet av arkitekten Odd Brochmann (1909–1992). Dette er det nest største borettslaget med 777 husvære, fordelt på 15 lavblokker med 3 og 3 1/2 etasjer.
  • Smalvollskogen borettslag befinner seg i den nordlige delen av Tveita i Gunnulvs vei 2–36 og Lavrans' vei 1–21/2–36. Husene stod ferdige i 1965, og ble tegnet av arkitektene Preben Krag (1912–1980) og Jens Selmer (1911–1995). Borettslaget har 376 husvære, fordelt på 20 blokker med 4 etasjer.
  • Luren borettslag befinner seg i den nordvestlige delen av Tveita i Ragnfrids vei 2–94. Husene stod ferdige i 1968, og ble tegnet av arkitekten Alex Christiansen. Borettslaget har 47 husvære i rekkehus. Borettslaget ligger rett ovenfor Alna med gåavstand til Alna senter.
  • Tveita borettslag befinner seg på østsiden av Tveita i Nåkkves vei 1–11. Det består av tre 13-etasjers høyblokker som stod ferdige i 1967-69. Blokkene ble tegnet av arkitekten Hans Backer Fürst d.y.,[4] og er synlige fra det meste av Groruddalen i det østlige Oslo. På dager med ideelle forhold kan man fra den sørligste blokka se helt til Drøbak. Dette er det største borettslaget med 819 husvære – 273 i hver blokk. Vest for blokkene ligger Tveitaparken.

Ved siden av boligene har området barneskole, videregående skole, flere barnehager, gård, stall, et industriområde, kjøpesenteret Tveita senter med bl.a. vinmonopol og Tveita T-banestasjon.

Tveita senter

Kollektivtransport som passerer Tveita, er:

Ved folketellingen i 2001 bodde det ca. 3 800 personer på Tveita, fordelt på grunnkretsene Lohøgda, Tveita og Tveita senter. Navnet på området kommer av Tveten gård som i dagligtale ble kalt Tveita. Kjente landemerker på Tveita er Tveitablokkene, statuene «Tor med hammeren» og «Sigrid Undset», Tveitajordet.

Flyfoto av Tveita. I forgrunnen til venstre sees lavblokkene i Sigrid Undsets vei, Kristins vei, Erlends vei og Lavrans' vei, mens høyblokkene i Nåkkves vei sees midt i bildet. Til høyre for disse ligger Tveita senter, Tveita t-banestasjon og Hellerud videregående skole. I nedre høyre del av bildet sees rekkehusbebyggelse, noen mindre høyblokker og Tvetenveien.

Referanser rediger

  1. ^ «Tveita», Byggekunst nr 2/1979 (s. 141)
  2. ^ Anita Hanken: «Tveita-blokkenes far», Nettavisen 14. mars 2008
  3. ^ «Tveita», Byggekunst nr 2/1979 (s. 141)
  4. ^ Anita Hanken: «Tveita-blokkenes far», Nettavisen 14. mars 2008

Se også rediger

Eksterne lenker rediger