Wikipedia

Trumpisme

amerikansk politisk bevegelse

Trumpisme er et samlebegrep for den amerikanske presidenten Donald Trumps politiske idéer og lederstil.[1][2]

Den 45 amerikanske presidenten, Donald J. Trump har gitt navn til begrepet Trumpisme.

Ideologi rediger

Trumpisme startet utviklingen som del av presidentvalgkampen før valget i 2016. Den har innslag av populistisk og nasjonalistisk ideologi og kjennetegnes av motstand mot globalisering og kritikk av det politiske etablissementet.[3] Trumpisme spiller på politiske motsetninger og verdsetter sterkt lederskap mer enn formelle demokratiske prosesser.[4] Trumpisme kombinerer velferdsstattenkingen med nasjonalisme og er blitt kalt for nasjonal-kollektivisme.[5]

Donald Trumps daværende sjefsstrateg Steve Bannon uttalte: «Alt president Trump gjør er for å forhindre en potensiell krise», der krisen er at den judeo-kristne vesten kollapser.[6] Trumpismen spiller på kontroversielle elementer og bygger opp under skepsis mot innvandring, frykt for terror eller frykt for påvirkning utenfra.[7] Dette kombineres med å skape sinne og mistillit mot det politiske etablissementet.

Trumpisme er individualistisk og opptatt av individets frihet, blant annet retten til å bære våpen. Individets frihet er forbundet med nasjonalitet, og derfor var det ikke ansett som problematisk å kreve at lovlydige mexicanere skulle betale for en mur, for slik å stenge ute ulovlige immigranter som kom til USA over grensen fra Mexico.[8]

Trumpisme er personfokusert og skiller ikke alltid mellom embete og person. I september 2020 tok justisdepartementet på seg forsvaret av Trump etter at forfatteren E. Jean Carroll saksøkte ham for ærekrenkelse da han påstod at hun løy om en voldtekt gjort på 1990-tallet.[9][10]

Trumpisme har vært omtalt som en form for kollektiv narsissisme. I 2016 omtalte senator Ted Cruz Trump som «narsissist på et nivå dette landet ikke har sett»,[11] og trumpister anser seg som ekte patrioter som fortjener å styre, men som blir behandlet urettferdig fordi alle andre er mot dem.[12][13] Mike Pence sa i 2021 han ville gjøre sin plikt og formelt godkjenne 2020-valget,[14] noe som av enkelte ble ansett som et svik mot Trump, og ett av slagordene som ble ropt under stormingen av den amerikanske kongressen i 2021 var: «Heng Mike Pence».[15]

Trumpisme har vært omtalt både som estetikk og psykologi mer enn som politisk ideologi.[16][17]

America first rediger

Valgspråket America first støtter opp om patriotisme, proteksjonisme og isolasjonisme,[18] og er sterkt mot globalisme.[19] Prinsipper om frihandel og stramme budsjetter, som tradisjonelt har vært viktig for republikanere,[20] er erstattet av bilaterale avtaler, tollbarrierer og en tro på at økt statlig pengebruk og lavere skatt vil gi økte inntekter i fremtiden.[21][22]

Usikkerhet rediger

Trumpisme utnytter usikkerhet og uforutsigbarhet slik at både venner og fiender aldri vet hva de kan vente seg. Det påvirker både utenrikspolitikken og finanspolitikken.[23][24] At president Trump tok klare beslutninger i en tid med usikkerhet skapte et bilde av presidenten som en handlekraftig person.[25]

Trumpismen legger liten vekt på personlig integritet, og tillater at man skylder på andre.[26] Trump vektlegger magefølelsen mer enn hjernene til sine rådgivere.[16]

Trump er blitt spurt om å ta avstand fra David Duke og rasistgrupper som Proud Boys. Trump sier han har tatt avstand fra disse og ikke behøver å gjøre det på nytt. I en presidentdebatt med Joe Biden bad han Proud Boys «stand back and stand by» (tre av og vær klar),[27] noe som fikk gruppen til å feire.[28] Senere bad Trump gruppen «stand down» (trekk dere tilbake).[29]

I november 2023 i New Hampshire uttalte Trump: «Vi vil luke ut kommunistene, marxistene, fascistene og de radikale venstre-bøllene som lever som skadedyr innenfor våre landegrenser».[30][31] Joe Biden kalte dette et ekko av nazistisk retorikk, og flere kommentatorer sammenlignet retorikken med fascisten Mussolini.[31] Trumps pressetalsmann Steven Cheung uttalte at «de som prøver å foreta denne latterlige sammenligningen er helt klart snøflak som griper etter hva som helst fordi de lider av et Trump-forstyrrelsessyndrom og deres eksistens vil bli knust når president Trump kommer tilbake til Det hvite hus».[32] Å gi nytt innhold til etablerte begreper, som å knytte fascisme sammen med sosialisme eller sosialdemokrati, har vært et kjennetegn innen Trumpismen, og en undersøkelse av Time viste at 76 % av republikanere i USA forbandt fascisme med venstresiden i politikken, derav 44 % som venstreradikal.[33]

I desember 2023 ble Trump spurt av Sean Hannity om han kunne love å ikke ta hevn over politiske motstandere dersom han ble gjenvalgt. Trump svarte at han ikke ville bli en diktator, unntatt dag én.[34][35] Trump gjentok dette på et møte i Iowa. [36] I februar 2024 uttalte Trump at NATO-land som ikke betalte 2 % av BNP ikke kom til å bli beskyttet, og at han ville oppfordre Russland til å gjøre hva de ville. [37] Selv om flere reagerte kraftig har usikkerheten som følge av Trumps uttalelser fått flere til å bruke mer på eget forsvar.[38]

Valget 2020 rediger

Etter presidentvalget i 2020 hevdet Trump han hadde vunnet, men at «de» forsøker å stjele valget. Trump ønsket å stoppe stemmeopptellingen og påstod at valget var rigget.[39][40] En rekke TV-nettverk stoppet sin sending av denne talen fordi den var full av usannheter og bidro til å skape usikkerhet og å undergrave valget.[41] Selv etter at 306 valgmenn hadde formelt stemt på Biden og nesten 60 rettssaker om valgfusk var tapt, tvitret Trump at USAs befolkning var blitt lurt.[42] 6. januar 2021 oppfordret Trump sine støttespillere til å demonstrere da kongressen formelt skulle godkjenne valget.[43][44] Demonstrantene brøt seg inn i parlamentsbygningen og førte til at godkjenningen av valget måtte avbrytes. Påtroppende president Joe Biden oppfordret Trump til å be mobben trekke seg tilbake, og Trump bad demonstrantene gå hjem, samtidig som han hevdet at valget var stjålet og sa til demonstrantene at: «Vi elsker dere. Dere er spesielle.»[45]

Offentlig uthenging rediger

Etter valgnederlaget i 2020 gikk Donald Trump hardt ut mot dem han mente ikke støttet ham slik de burde. Trump sa han ville støtte utfordrere til senatorene Mitt Romney, Liz Cheney, Pat Toomey og Adam Kinzinger [46][47][48] Visepresident Mike Pence ble holdt ansvarlig for at valget ikke ble vunnet.[49] Kommentatorer som støtter Trump anser dette som lederskap og opprydding i egne rekker, og at aksjonene mot de sittende senatorene ikke har noe Donald Trump eller ideologi å gjøre.[50] Flere tradisjonelle republikanske senatorer sa i begynnelsen av 2021 at de ikke ønsket gjenvalg, og ventes å bli erstattet av trumpister.[51] Liz Cheney ble etter votering 11. mai 2021 erstattet av Trump tilhenger Elise Stefanik i ledelsen for det republikanske partiet, etter at Cheney kritiserte Trump for å fremdeles påstå valgfusk.[52]

Vitenskap og fakta rediger

Trumpismen fremholder vitenskap som mindre viktig enn politisk lederskap.[53] Donald Trump fremstår retorisk som antivitenskapelig.[54] Unionen av bekymrede forskere (UCSSA) mener at presidentadministrasjonen per august 2020 stod bak 150 politiske angrep på vitenskapelige fakta eller vitenskapens integritet.[55][56] Trump selv har startet eller støttet en rekke konspirasjonsteorier, som at Obama ikke var født i USA, han startet Spygate, og han har spredt teorier fra QAnon. Alternative fakta ble lansert som begrep av Trumps administrasjon, og Trump selv har brukt begrepet "fake news" om anerkjente medier som CNN og Washington Post.[57]

Milliardæren Peter Theil har uttalt at mens journalistene i 2016 tok Trump bokstavelig og ikke alvorlig, tok velgerne Trump alvorlig, men ikke bokstavelig.[6][58]

Mottagelse rediger

Partiet Alliansen (Norge) har støttet Trump og Trumpisme fra starten.[59][60] I akademiske miljøer diskuteres det om Trumpisme er farlig for demokratiet.[61] Trumpisme kobles mot strømninger innen illiberale demokratier og nasjonalisme.

Etter fire år som president i USA var tilliten blant europeere til at Trump ville gjøre det rette (16 %) lavere enn tilliten til Vladimir Putin (23 %) og Xi Jinping (18 %).[62]

Referanser rediger

  1. ^ «Trumpism | meaning in the Cambridge English Dictionary». dictionary.cambridge.org (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  2. ^ Das Problem heißt nicht Donald Trump,Peter J. Katzenstein
  3. ^ https://www.degruyter.com/view/journals/sirius/1/2/article-p109.xml
  4. ^ Drutman, Lee; Diamond, Larry; Goldman, Joe (15. mars 2018). «Opinion | Is Trump Giving Authoritarianism a Bad Name?». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. september 2020. 
  5. ^ «Hva er egentlig Trumpisme?». Liberaleren. 22. august 2020. Besøkt 2. september 2020. 
  6. ^ a b https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/1350508419870901
  7. ^ Ball, Story by Molly. «Donald Trump and the Politics of Fear». The Atlantic. ISSN 1072-7825. Besøkt 2. september 2020. 
  8. ^ Team, The Paris Globalist (6. april 2016). «Understanding Donald Trump: A Look at American Individualism». The Paris Globalist (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  9. ^ «Trump is getting sued over rape allegations. The Federal Government is stepping in to defend him». www.abc.net.au (engelsk). 9. september 2020. Besøkt 10. september 2020. 
  10. ^ «DOJ asks to defend Trump in rape accuser's defamation suit». AP NEWS. 8. september 2020. Besøkt 10. september 2020. 
  11. ^ CNN, David Wright, Tal Kopan and Julia Manchester. «Cruz: Trump 'is a pathological liar'». CNN. Besøkt 18. januar 2021. 
  12. ^ «Study: Trump Tuned in to America’s Collective Narcissism». Psychology Today (engelsk). Besøkt 18. januar 2021. 
  13. ^ «Trump supporters who won’t accept the election result are suffering from collective narcissism». The Independent (engelsk). 20. november 2020. Besøkt 18. januar 2021. 
  14. ^ Mason, Jeff (6. januar 2021). «Despite Trump pressure, Pence will not block Biden's election certification: advisers». Reuters (engelsk). Besøkt 28. januar 2021. 
  15. ^ Baker, Peter; Haberman, Maggie; Karni, Annie (13. januar 2021). «Pence Reached His Limit With Trump. It Wasn’t Pretty.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. januar 2021. 
  16. ^ a b «Column: Trumpism isn't an ideology. It's a psychology». Los Angeles Times (engelsk). 6. mars 2018. Besøkt 2. september 2020. 
  17. ^ «Trumpism is an aesthetic, not an ideology — and it will survive Donald Trump». Salon (engelsk). 19. juli 2020. Besøkt 2. september 2020. 
  18. ^ Allott, Daniel (24. september 2019). «Donald Trump and the New Isolationism». TheHill (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  19. ^ Oprysko, Caitlin; Kumar, Anita. «Trump pushes aggressive ‘America First’ message to world leaders». POLITICO (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  20. ^ Parker, Ashley; Post, The Washington (24. mars 2018). «The GOP platform's ruling plank: Trumpism». Laredo Morning Times. Arkivert fra originalen 11. oktober 2018. Besøkt 2. september 2020. 
  21. ^ «What has Donald Trump actually achieved on trade?». BBC News (engelsk). 19. januar 2020. Besøkt 2. september 2020. 
  22. ^ https://www.thebalance.com/trump-plans-to-reduce-national-debt-4114401
  23. ^ «Why President Trump Values Being Unpredictable». Time. Besøkt 2. september 2020. 
  24. ^ «Why “Uncertainty Shocks” Are Part of the Trump-Era Economy». Stanford Graduate School of Business (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  25. ^ https://www.worldpoliticsreview.com/articles/25117/how-trump-could-make-uncertainty-a-permanent-feature-of-u-s-foreign-policy
  26. ^ https://thehill.com/opinion/white-house/489670-donald-trump-plays-his-blame-game
  27. ^ https://www.youtube.com/watch?v=qIHhB1ZMV_o
  28. ^ https://www.nytimes.com/2020/09/29/us/trump-proud-boys-biden.html
  29. ^ https://www.bbc.com/news/election-us-2020-54359993
  30. ^ Liptak, Kevin (15. november 2023). «Biden assails Trump’s ‘vermin’ remark and compares it to Nazi rhetoric | CNN Politics». CNN (engelsk). Besøkt 15. november 2023. 
  31. ^ a b Gold, Michael (13. november 2023). «After Calling Foes ‘Vermin,’ Trump Campaign Warns Its Critics Will Be ‘Crushed’». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. november 2023. 
  32. ^ LeVine, Marianne (13. november 2023). «Trump calls political enemies ‘vermin,’ echoing dictators Hitler, Mussolini». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 15. november 2023. 
  33. ^ «Why Trump and His Supporters Keep Calling Democrats 'Fascists'». TIME (engelsk). 22. august 2023. Besøkt 15. november 2023. 
  34. ^ Nast, Condé (11. desember 2023). «Donald Trump’s “Dictator” Promise Is No Joke». Vanity Fair (engelsk). Besøkt 21. februar 2024. 
  35. ^ Ewing, Giselle Ruhiyyih (5. desember 2023). «Trump: I won’t be a dictator ‘except for day one’». POLITICO (engelsk). Besøkt 21. februar 2024. 
  36. ^ «Trump's vow to only be a dictator on 'day one' follows growing worry over his authoritarian rhetoric». AP News (engelsk). 8. desember 2023. Besøkt 21. februar 2024. 
  37. ^ McGraw, Meridith (14. februar 2024). «Trump reiterates to NATO allies: If you don’t pay up, ‘I'm not going to protect you’». POLITICO (engelsk). Besøkt 21. februar 2024. 
  38. ^ Gimse, Lars Martin (14. februar 2024). «Punger ut av Trump-frykt». borsen.no (norsk). Besøkt 21. februar 2024. 
  39. ^ Dorman, Sam (5. november 2020). «Trump's voter-fraud remarks draw criticism from some Republicans». Fox News (engelsk). Besøkt 6. november 2020. 
  40. ^ CNN, Daniel Dale. «Fact check: Trump delivers most dishonest speech of his presidency as Biden closes in on victory». CNN. Besøkt 6. november 2020. 
  41. ^ «Networks Cut Away, CNN Calls Trump 'Pathetic' After Speech Falsely Claiming He's Been Cheated». TheWrap (engelsk). 6. november 2020. Besøkt 6. november 2020. 
  42. ^ Peters, Cameron (12. desember 2020). «Trump attacks the Supreme Court for rejecting Texas’s election lawsuit». Vox (engelsk). Besøkt 16. desember 2020. 
  43. ^ «Capitol riots: Congress certifies Joe Biden's victory after violent disruption». BBC News (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 7. januar 2021. 
  44. ^ «Pro-Trump mob storms the US Capitol, touting 'Stop the Steal' conspiracy». au.finance.yahoo.com (engelsk). Besøkt 7. januar 2021. 
  45. ^ «‘Go home. We love you’: Trump to protesters - YouTube». www.youtube.com. Besøkt 7. januar 2021. 
  46. ^ «So nice to see RINO Mitt Romney booed off the stage at…». www.donaldjtrump.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. mai 2021. Besøkt 7. mai 2021. 
  47. ^ «Trump attacks "dour" leader Mitch McConnell». BBC News (engelsk). 17. februar 2021. Besøkt 7. mai 2021. 
  48. ^ Renshaw, Steve Holland, Jarrett (1. mars 2021). «Trump targets disloyal Republicans, repeats election lies and hints at 2024 run». Reuters (engelsk). Besøkt 7. mai 2021. 
  49. ^ «Warmonger Liz Cheney, who has virtually no support left…». www.donaldjtrump.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mai 2021. Besøkt 7. mai 2021. 
  50. ^ Wulfsohn, Joseph (6. mai 2021). «Ruthless podcast says media uses Liz Cheney to push 'GOP civil war' narrative: CNN needs this to fill airwaves». Fox News (engelsk). Besøkt 7. mai 2021. 
  51. ^ «Opinion | A wave of Republican Senate retirements is bad news for all of us». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 7. mai 2021. 
  52. ^ CNN, Alex Rogers. «Liz Cheney loses House Republican leadership post over feud with Trump». CNN. Besøkt 12. mai 2021. 
  53. ^ Friedman, Lisa; Plumer, Brad (28. april 2020). «Trump’s Response to Virus Reflects a Long Disregard for Science». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. september 2020. 
  54. ^ «Is Donald Trump anti-science? The data says yes». phys.org (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  55. ^ «Attacks on Science | Union of Concerned Scientists». www.ucsusa.org (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  56. ^ «150 Attacks on Science and Counting: Trump Administration’s Anti-Science Actions Hurt People and Communities Nationwide». Common Dreams (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  57. ^ Moreno, J. Edward (23. april 2020). «Trump hits CNN and Washington Post reporters as 'fake news' during briefing». TheHill (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  58. ^ Sopel, Jon (20. januar 2018). «What is Trumpism?». BBC News (engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  59. ^ VIGGEN, KNUT (23. november 2016). «Nytt parti vil ha Norge ut av EØS». frifagbevegelse.no. Besøkt 26. oktober 2020. 
  60. ^ «Om oss». Alliansen. Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 26. oktober 2020. 
  61. ^ Browning, Christopher R. «The Suffocation of Democracy» (engelsk). ISSN 0028-7504. Besøkt 26. oktober 2020. 
  62. ^ «US election 2020: How Trump has changed the world». BBC News (engelsk). 23. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trumpisme&oldid=24339269»