Trondhjem Gassverk
Trondhjem Gassverk var et gassverk i Trondheim som ble grunnlagt i 1851 av de britiske ingeniørene James Malam og James Small som byens første store energileverandør. Malam og Small fikk konsesjon på drift av gassverk i 1849 med en varighet på 25 år. Gassverket lå opprinnelig på Kalvskinnet i Midtbyen før det ble flyttet til området øst for Nyhavna. Trondhjem Gassverk ble etter flere år med underskudd vedtatt nedlagt i 1954 og de siste leveransene fra verket fant sted i 1957.
Historie rediger
Gassverket ble bygget på Kalvskinnet og kom i drift i januar 1853 som et privat aksjeselskap under navnet Trondhjems Gascompagnie.[1] Gassen som ble produsert var kullgass, som ble utvunnet ved oppvarming av kull og var et biprodukt etter produksjon av koks til brensel. Gassen som ble produsert ved gassverket ble levert til byens hovedgater som belysning og til private bedrifter og husholdninger.[2] I 1862 ble Bakklandet koblet på gassnettet og samme år ble verket utvidet. Fabriken ved Nidelven på Bakklandet hadde for øvrig gasskraftverk til eget bruk, men la ned dette i 1871 og koblet seg deretter på gassnettet.
I 1878 gikk den private konsesjonsperioden ut og gassverket hjemfalt deretter til Trondheim kommune som tok over verket etter takst.[3][4] I 1882 ble gassnettet utvidet, hvor det blant annet ble lagt rørledning frem til den da nyoppførte Trondheim sentralstasjon på Brattøra. Gassverket fikk en sterkt konkurrent i etableringen av private elektrisitetsanlegg fra 1880-årene og deretter fra åpningen av den første kommunale elektrisitetsverket i 1901. Gass var likevel godt etablert og i 1906 var over 720 gatelykter i byen drevet med gass. I tillegg ble det fra 1908 anlagt gassledninger kostnadsfritt til husholdninger, samt at kostnaden for gass var rimeligere enn elektrisitet.[5] Utover 1910-årene ble det klart at gassverket på Kalvskinnet manglet arealer for utvidelse av verket. Dette førte til at det ble planlagt flytting til en mer egnet eiendom øst i byen.
Et nytt gassverk ble oppført i perioden 1914–1920 ved Jarlheimsletta, som ligger mellom Lilleby, Lade og Nyhavna. Dette nye anlegget var tegnet av arkitekt Sverre Pedersen og ble gradvis tatt i bruk fra 1916, mens verket på Kalvskinnet ble tatt ut av drift og lagt ned i 1917.[6] Ledningsnettet hadde en samlet lengde på 85 kilometer og i 1935 var gassverket tilknyttet rundt 9 600 kunder. Fra mellomkrigstiden ble gassverket drevet med underskudd, men med drifttilskudd fra kommunen.[7] Under andre verdenskrig ble gassverket totalskadet gjennom bombingen av Nyhavna i juli 1943. Verket ble vedtatt gjenoppbygd, men kom ikke i normal drift før i 1946 og gikk med påfølgende underskudd gjennom etterkrigstiden. Trondhjem Gassverk ble vedtatt nedlagt i 1954, men avviklingen gikk over flere år og de siste gassleveransene ble gjennomført i 1957.[8]
Gjenværende bygninger rediger
.jpg)
Den såkalte Gassverktomta for det første gassverket på Kalvskinnet ligger mellom Sverres gate, Elvegata, Gunnerus gate og Erling Skakkes gate. Trondheim kommune hadde utsalg av kull og koks på denne eiendommen både før og etter gassverkets driftstid i perioden 1853–1917. Etter at gassverket flyttet til Jarlheimsletta ble tomta bebygget til ulike undervisningsinstitusjoner. I 1918 ble det bygget en paviljong for Adolf Øiens skole på en del av tomten, og i 1930 flyttet Trondhjems tekniske Mellemskole og senere Trondheim ingeniørhøgskole inn i et nybygg på tomta tegnet av arkitekt Claus Hjelte.
Gassverkets retortbygning fra 1899 ble tatt i bruk til undervisningsformål med laboratorier og tegnesaler. Både retortbygningen og den tidligere administrasjons- og direktørboligen fra 1860-årene i Sverres gate 12 er gjenstående spor fra gassverket og er begge vernet.[9] Fra anlegget ved Jarlheimsletta er administrasjonsbygningen langs Jarleveien 8 den eneste gjenstående bygning og benyttes i dag av flere bedrifter.
Referanser rediger
- ^ O. Phil. Norges gassverker. «Trondheim gassverk» s. 4
- ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Gassverket» s. 195
- ^ SSB.no – Historisk statistikk, Gassverk i de største byene etablert mellom 1848 og 1913 (Besøkt 11. november 2022)
- ^ O. Phil. Norges gassverker. «Trondheim gassverk» s. 5
- ^ Stig Kvaal (2000). En spenningshistorie: Trondheim energiverk gjennom et århundre. Trondheim energiverk. s. 89. ISBN 8299574900.
- ^ Wilhelm K. Støren (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 99–100. ISBN 82-7028-471-8.
- ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Gassverket» s. 196
- ^ Håkon Odd Christiansen (red.) (1973). Trondheim bys historie. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 275. ISBN 8271750011.
- ^ Bygg.no – Teknologibygget (Av Ole-Einar Andersen. Publisert 15. november 2016, besøkt 12. november 2022)
Litteratur rediger
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 195–196. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Neumann, T. (1883) (1953). Trondheim gassverk 1853–1953. Trondheim: Adresseavisens boktrykkeri.
- Pihl, O.A.L. (1948). Norges gassverker og de til samme knyttede gassteknikere. Kristiansund: Norske gassverkers forening.