Trefningen ved Oversø
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Trefningen ved Oversø den 24. april 1848 mellom de danske forpostene og den tyske fortroppen fra forbundsdivisjonen i treårskrigen var en mindre trefning som fikk store strategiske konsekvenser.
Trefningen ved Oversø | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Første slesvigske krig 1848-1851 | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
De tyske forbundstropper fra Hannover og Mecklenburg | Danmark | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
General Halket | Uklart | ||||||
Styrker | |||||||
Fortroppene for den tyske forbundsdivisjonen på 10 000 mann | Det 2. danske jegerkorpset og det 5. dragonregimentet med 2 kanoner | ||||||
Tap | |||||||
Små tap | 4 døde og 26 sårede Ca. 300 tatt til fange |
Første slesvigske krig | |
---|---|
Bov – Slesvig – Oversø – Nybøl – Dybbøl – Eckernförde Fjord – Dybbøl – Kolding – Gudsø – Århus – Dybbøl – Helgoland – Fredericia – Isted Hede – Jagel – Mysunde – Friedrichstadt – Lottorp |
For den danske befolkningen ble dagen etter deres «strålende nederlaget» i slaget ved Slesvig ansett som den «katastrofale 24» fordi overkommandoen i den danske hæren trodde tyskerne var for utslitt etter et hardt slag til å marsjere etter den danske retretten.
Den tyske overgeneral Wrangel hadde sendt de uthvilte kontingentene fra Hannover og Mecklenburg i forbundsdivisjonen på 10 000 mann nordover i forfølgelse, denne deltok ikke i full styrke under det større slaget dagen før. Den danske baktroppen som bestod av det 2. danske jegerkorpset og det danske 2. dragonregimentet var for svak mot de tyske fortroppene som i ettermiddag kom overraskende på forpostene ved Oversø.
De danske jegerne forsvarte seg lenge mot overmakten, men de tyske eskadronene klarte å utmanøvrere og omringet to kompanier som ble tatt til fange etter all ammunisjon var oppbrukt. De tyske infanteribataljonene som fulgt etter eskadronene, hadde blitt oppholdt i hele ettermiddag og måtte gå til et bajonettangrep for å tvinge danskene til overgivelse.
Under kampene hadde en ryttereskadron kommet over en dansk eskadron fra det 5. dragonregimentet som ble tatt til fange. 50 dragoner ble tatt til fange sammen med regimentsfanen, men noen dragoner klart å unnslippe og flyktet til Flensborg.
Disse dragonene som var skrekkslagne over begivenhetene ved Oversø der de hadde vært overrasket av overlegne tyske styrker, red gjennom gatene med ropet: «Prøysserne er her!». Som et resultat kom de trette soldatene sammen med deres overraskende offiserer ut i panikk, dette spredt seg gjennom hæren som strømmet ut av byen i uorden.
Det tok tid for offiserer å få orden i troppene, men skaden var gjort. Overkommandoen hadde ikke annet valg enn å føre hoveddelen av hæren til Als 25. april ettersom Wrangel hadde store uthvilte styrker som fortsatte fremrykkingen mot nord. Resten, det danske kavaleriet samt en bataljon og et batteri fortsatte videre mot Kongeåen.
Wrangel fornøyd med resultatet ved Oversø lot forbundsdivisjonen rykket etter den danske hæren til Sundeved mot Als. Selv gikk han med de prøyssiske og de slesvig-holstenske styrkene mot Kongeågrensen mellom det danske kongeriket og hertugdømmene.
Slaget ved Slesvig, overraskelsen ved Oversø og forvirringen i Flensborg startet en rykteflom som raskt spredte seg til København om hærens oppløsning, om at tyskerne hadde vunnet en avgjørende seier f.eks.
Krigministeriet under ledelse av krigsminister Tscherning kom i tvil om generalenes evne. Dette startet en ledelseskonflikt mellom krigsministeriet og hærens overkommandoen som uten avbrytelse fortsatte gjennom hele krigen.
Det 2. danske jegerkorpset mistet sin øverstbefalende som falt under kampene, 3 andre døde og 26 sårede samt 250 tatt til fange. De tyske tapene var relativt små, bare seks ryttere ble såret av den danske ilden som likevel var virkningsfull mot de tyske angrepene. 50 danske dragoner fra det 2. dragonregimentet var også tatt til fange. Nederlaget kunne ha vært unngått om danskene hadde tatt sine forholdsreglene.
Litteratur
rediger- Johs. Nielsen, Treårskrigen 1848-1851 1993 ISBN 87-89022-03-3