Slaget ved Nybøl

Slaget ved Nybøl
Konflikt: Første slesvigske krig 1848-1851
Dato28. mai 1848
StedNybøl ved Nybøl Mølle på Sundeved foran Dybbøl
ResultatDansk seier
Stridende parter
Tyskland Det tyske forbundetDanmark Danmark
Kommandanter og ledere
Generalløytnant Hugh HalkettOvergeneral Hans Hedemann med generalene Schleppegrell og Bülow
Styrker
7 000 mann
(av 14 000 mann)
14 000 mann, tre batterier og et espingolbatteri
Tap
225 døde og sårede150 døde og sårede
Første slesvigske krig
BovSlesvigOversøNybølDybbølEckernförde FjordDybbølKoldingGudsøÅrhusDybbølHelgolandFredericiaIsted HedeJagelMysundeFriedrichstadtLottorp

Slaget ved Nybøl den 28. mai 1848 var et dansk overraskelsesangrep på de tyske troppene som hadde forskanset seg på Sundeved. Tyskerne lå stasjonert ved Dybbøl mot Alssund, mellom fastlandet og øya Als. Den danske overkommandoen hadde fått tillatelse for et fremstøt for å drive general Halketts forbundsdivisjonen fra deres stillinger på Sundeved.

Det kom kontraordre fra krigsministeriet om å innstille angrepet ettersom Wrangel hadde trukket seg tilbake over grensen 25. mai fordi stormaktene ønsket diplomatiske forhandlinger mellom partene. Kontraordren kom for sent og general Hans Hedemann startet angrepet om formiddagen 28. mai med 14.000 soldater. Den danske angrepsstyrken besto av 18 bataljoner, en eskadron, tre kanonbatterier og en ingeniørenhet.[1]

De tyske troppene bestod av 14 bataljoner, 11 eskadroner og 28 kanoner. Selv om troppene var i beredskap, kom likevel angrepet fra de danske styrkene som en overraskelse. Tyskerne ble derfor tvunget til retrett etter en hard kamp, og bare halvparten av forbundsdivisjonen var tilgjengelige for general Halkett. Danskene tok herredømmet over Sundeved helt fram til Adsbøl.[2]

Wrangel besluttet å gå til motangrep for å gjenvinne det tapte terrenget og å kaste danskene helt ut av Sundeved. Men det første slaget ved Dybbøl ble et nytt nederlag den 5. juni 1848. Begge slagene ved Dybbøl var egentlige ikke nødvendig etter Wrangel hadde trukket seg ut av det danske kongeriket, men ga den danske befolkningen selvtillit på nytt og soldatenes moral var styrket.[3]

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Johs. Nielsen, Treårskrigen 1848-1851 1993 ISBN 87-89022-03-3
  • Hans Christian Bjerg/Ole L. Frantzen (2005). Danmark i krig. Gyldendals Bogklubber/Politikens Forlag. ISBN 87-03-00990-4.