Tredje venstre (bok)

Tredje venstre – For en radikal individualisme er en bok som ble utgitt av Bendik Wold og Magnus Marsdal i 2004 (Oktober forlag). Boken er et initiativ for å vri venstresiden i individualistisk retning, samtidig som den tar avstand fra høyresidens markedsindividualisme. Boken begynner med en kort samtale mellom Marsdal og Wold, hvor de to snakker om motstand mot nyliberalisme og økonomisk globalisering hos folk flest. Forfatterne tar til orde for en annen type individualisme, en "livsnytersosialisme", og argumenterer for at sosiale velferdsordninger skaper både likhet og frihet. Ifølge Steinar Stjernø har disse ideene innebygde spenninger.

Tredje venstre (bok)

Ifølge Truls Wyller er boken velskrevet og veldokumentert, men kritikken av kapitalismen har et ømt punkt når det gjelder reelt alternativ til kapitalistisk markedsøkonomi samt spørsmålet om alternativet skal eller kan realiseres innenfor et liberalt demokrati. Boken utløste debatt blant annet med Torbjørn Røe Isaksen (da leder av Unge Høyre) som mente boken burde ansees som en ny markedsføringsstrategi for den radikale venstresiden. Martin Kolberg deltok i debatten høsten 2004. Isaksen kommenterte boken i sin egen bok Høyre om! fra 2008. Kolberg argumenterte for at Marsdal og Wolds budskap er gammelt nytt, at Arbeiderpartiets politikk har satset på kollektive ordninger og velferdstjenester som grunnlag for personlig frigjøring og det gode liv. Ivar Ivarsen skriver i Dagsavisen at boken er marxisme for kaffe-latte-generasjonen og mener at boken egentlig argumenterer for gammeldags kommunisme. Ivarsen synes boken er fengende og poengterer at "tredje venstre" ikke er det samme som Tony Blairs "tredje vei". De diskuterer også opprøret i Seattle i 1999 og zapatistene i Mexico som erklærte krig mot nyliberalismen.

I det første kapittelet blir det kort fortalt om «treenigheten», som består av:

1. Nyliberalismen – virksom hos den politiske og økonomiske styringseliten, ifølge boken er nyliberalismen de rikes opprør mot sosiale og økonomiske reguleringer fra etterkrigstiden.
2. Postmodernismen – virksom hos åndseliten.
3. Underholdningsindustrien – virksom i hele folkemassen.

Det blir i boken lagt ved ti bud for hvordan den nye venstresiden bør se ut:

1. Venstresiden må være individualistisk. Kollektive løsninger er til for å gi individet økt frihet
2. Venstresiden mål er demokratiet. Hvis vi er mot kapitalismen, er det fordi den står i veien for demokratiet.
3. Venstresiden må gjenreise kampene og slutte å dyrke pampene. Vi ler av en arbeiderklasse som gir sin egen LO-leder 800 000 kroner i årslønn.
4. Venstresiden kan ikke godta skillet mellom politikk og økonomi. Politikken får ikke ny kraft før den utfordrer kapitaleiernes rett til å forvalte fellesskapets ressurser som sin private «eiendom».
5. Venstresiden må ikke gjenta sosialdemokratiets største feil og la kapitaleierne beholde den økonomiske makten. Da får vi bare en ny Thatcher i 2050.
6. Venstresiden må utvikle konkrete, realistiske løsninger. Folk tror ikke på allmenne fraser om «en annen verden».
7. Venstresiden må utløse kollektiv handling og mobilisere mange mennesker. Fokus må gå utover og nedover, ikke innover og oppover.
8. Venstresiden må ut av de ideologiske skyttergravene fra 1900-tallet. Verken Ap, SV eller RV har svarene for Det tredje venstre.
9. Venstresiden må dyrke det mennesker lever for, like mye som det vi lever av. For mange er fritid viktigere enn arbeidstid.
10. Venstresiden prosjekt må være større valgfrihet og mer fritid for folk flest. Det gode samfunn kommer med livsnytersosialismen, selv for oss pietistiske nordmenn.

Eksterne lenker

• bokkilden.no
• Debatt mellom Torbjørn Røe Isaksen og forfatterne på Kafé Norrøna
• Anmeldelse av Jon Børge Hansen i Rødt!, nr.2, 2005
• Anmeldelse på information.dk (da)

Autoritetsdata