Åpne hovedmenyen
Norsk trafikkskilt som varsler om fare for elg i veibanen. Fareskilt er markert med rød trekant.

Trafikkskilt er lett gjenkjennelige symboler stilt opp ved veier der trafikken krever at personer som ferdes langs veien, og i kjøretøyer, enten må ta spesielle forholdsregler eller følge angitte regler. Dette er nødvendig for å øke sikkerheten og sørge for økt flyt i trafikken.

Trafikkskilt kan være festet på stolper langs veier og på portaler og lignede over veier. Størrelse, form og farger veksler en del etter skilttyper. Det pågår et samarbeid om offisielle trafikkskilt over landegrensene, slik at skilttypene i de forskjellige landene etter hvert er blitt mer og mer like.

Det er i Norge sterke begrensninger på hva slags skilt som kan settes opp ved veiene. Trafikkskilt og lignende ved veiene kan bare settes opp av offentlige myndigheter. Ved veiene kan private bare sette opp sine skilt, reklameutstyr, oppslag, plakater og annet, etter å ha innhentet myndighetenes samtykke. Myndighetene stiller da krav til utformingen, særlig av hensyn til trafikksikkerheten og for å unngå forveksling med eksisterende skilt.

Fra juni 2006 er skiltforskriften gjeldende i Norge. I tillegg til at deler av selve teksten er noe forandret, vil vi få noen nye skilter, samt justering av symbolene på en del andre. Eksempler på helt nye skilter er skilter som markerer nummerering av motorveiavkjøringer pluss nummerering av en del veikryss på andre veier. Når det gjelder justering av symboler på skilter vi allerede kjenner, så er dette for det meste skilter med menneskemotiver. Tidligere har disse symbolene i all hovedsak vist stiliserte menn, nå er de forandret til kjønnsnøytrale figurer med langt færre detaljer enn på de gamle skiltene. Begrunnelsen for nedskjæringen av detaljene er at skiltene da blir lettere å oppfatte under høy hastighet. Lenken fra Statens vegvesen viser en fullstendig oversikt over de norske trafikkskiltene.

Innhold

HistorieRediger

De tidligste trafikkskiltene var milesteiner som ble satt opp av romerne for å vise hvor langt det var til Roma. I middelalderen ble det vanlig å sette opp navn til byer og tettsteder i vegkryss.

Også i Norge har det – iallfall fra 1800-tallet – vært veiskilt i metall med angivelse av avstand til byene, tildels dekorert med den norske løve fra riksvåpenet. Idag er det riksvåpen på skilt ved landegrenser og på noen bautalignende steiner ved fylkesgrenser. Gjennom 1900-tallet ble det stadig mer vanlig i Europa med skilt langs veiene som angir kommunegrenser og som er dekorert med kommunevåpen.

Det ble viktigere med trafikkskilt da bilen ble oppfunnet, og dagens standard ble satt på en internasjonal vegkonferanse i Roma i 1908. Siden da har skiltene forandret seg mye. I dag er det vanlig med refleksfarge på skiltene, og det er blitt tatt mer og mer i bruk variable skilt som kan fjernstyres for å endre fartsgrensen, hindre bilkø eller omdirigere trafikk i forbindelse med ulykker eller ras. I noen land brukes det også skilt med følere i veien som måler om vegbanen er våt eller glatt, og deretter setter ned farten til et tryggere nivå enn på tørr vei.

Til neste generasjons trafikkskilt er håpet at de skal kommunisere med kjøretøyene som passerer, og gi dem informasjon om hva skiltet sier. Det er bl.a. blitt tenkt på dette for på den måten å hindre sjåføren i å overskride fartsgrensen på stedet.

InternasjonaltRediger

Trafikkskilt er i Europa regulert av Konvensjonen om trafikkskilt og signaler,[1][2] som er utgitt av De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa. Konvensjonen følges av alle land i Europa og mer eller mindre i Afrika og Asia.

Variasjoner som er tillatt i konvensjonen er at fareskilt og forbudsskilt kan ha gul bakgrunn, hvilket gjelder i Sverige og Finland. I Norge, Frankrike og Spania er det gul bakgrunn ved veiarbeid. Fareskilt kan også ha form som ruter i kortspill, hvilket gjelder i Irland. Det gjelder også i Nord- og Sør-Amerika, men de følger i hovedsak ikke konvensjonen.

Skilttyper i NorgeRediger

 
«Innkjøring forbudt»

I Norge finnes det over 300 forskjellige offentlige trafikkskilt og er delt inn i 9 kategorier. Flere av skiltene ble designet av skiltkunstneren Karl Petter Sandbæk i 1960-årene.[3] Også skrifttypen som brukes er standartisert i norske veiskilt i trafikkalfabetet. Skilt med gul bunnfarge er midlertidige trafikkskilt, og brukes under veiarbeid. De vil bli fjernet når veiarbeidet er ferdig.

FareskiltRediger

Fareskilt varsler om særlige farer på en strekning. Alle fareskilt er formet med en rød trekant ytterst, og hvit bakgrunn. Unntaket er når veiarbeid pågår, og man setter opp midlertidige fareskilt med gul bunnfarge.[4]

Plasseringen av fareskilt avhenger av fartsgrensen på stedet:

  • Mindre eller lik 60 km/t = 50-150 meter fra faren
  • Høyere eller lik 70 km/t = 150-250 meter fra faren
  • Høyere eller lik 90 km/t = 400 meter fra faren
 
Et vikepliktskilt i en rundkjøring

Vikeplikt- og forkjørsskiltRediger

Vikeplikt- og forkjørsskilt er skilt som regulerer vikeplikt i veikryss eller strekning. Disse skiltene har varierende utforming utfra hva de blir brukt til. Disse skiltene kan ha underskilt som for eksempel angir avstand eller forløpet til en forkjørsvei.[5]

ForbudsskiltRediger

Forbudsskilt er skilt som forbyr noe på en veistrekning eller et sted, eller som opphever et forbud. I utgangspunktet gjelder forbudsskiltene i den kjøreretningen fra der de står til neste veikryss, men noen skilt gjelder helt til de blir opphevet av andre skilt. Skilt som viser fartsgrense er forbudsskilt. Forbudsskilt er runde med rød kant og hvit bunnfarge, men unntaket er for midlertidige skilt, som har gul bunnfarge, og skiltene for stans og parkering forbudt, hvor bunnfargen er blå. Forbudsskilt kan ha underskilt som beskriver tidspunkt, utstrekning o.l.[6]

PåbudsskiltRediger

Påbudsskilt gir et påbud på en veistrekning eller et sted. Påbudet handler som regel om hvilket kjørefelt som skal benyttes eller hvilken retning du kan kjøre i et kryss. Påbudskiltene er runde med blå bunnfarge og kan ha underskilt som informerer om hvilke trafikanter skiltet gjelder for.[7]

OpplysningsskiltRediger

Opplysningsskilt er skilt som opplyser om særlige forbud og påbud gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende veistrekning eller sted. De fleste opplysningsskilt er firkantede med blå bunnfarge, og skilt som informerer om kjørefeltenes videre gang har hvit bunnfarge. Lik de fleste andre skiltene i de andre gruppene kan også opplysningsskilt ha underskilt som informerer om hovedskiltet mer detaljert.[8]

ServiceskiltRediger

Serviceskilt gir opplysninger om nødhjelp, veiservice og severdigheter med mer. To eller flere symboler kan kombineres på samme skilt, og mer informasjon kan også angis på skiltet. Serviceskilt som informerer om nødhjelp og veiservice er firkantende med blå kant og svart eller rødt symbol, mens skiltene som informerer om severdigheter, naturopplevelser eller friluftsaktiviteter er firkantede, med brun kant med brune symboler.[9]

VeivisningsskiltRediger

Veivisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, veiruter, valg av kjørefelt, valg av vei og avstand til reisemål. I motsetning til de andre skilttypene har veivisningsskilt ikke underskilt, men i stedet kan tekst, tall og symboler være på selve veivisningsskiltet. Dersom offentlig trafikkskilt er gjengitt på veivisningsskilt, betyr det at tilsvarende skilt er satt opp på den vei det vises til.[10]

Fargekoder for veivisningsskilt:

  • Geografiske mål, motorvei – blå bunn og hvit tekst
  • Geografiske mål, andre veier – gul bunn og sort tekst
  • Andre mål – hvit bunn og sort tekst
  • Midlertidig veivisning – oransje bunn og sort tekst
  • Turistmål – brun bunn og hvit tekst

UnderskiltRediger

Underskilt er bare gyldige når de står sammen med et hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde. Underskilt til hovedskilt som benyttes til midlertidig skilting i forbindelse med veiarbeid, kan ha gul bunnfarge, men har vanligvis hvit bunnfarge.[11]

MarkeringsskiltRediger

Markeringsskilt informerer om veiens videre forløp eller om hindringer på eller nær kjørebanen. Kantstolper og trafikkjegler regnes også innenfor denne kategorien. Midlertidige markeringsskilt kan ha rød bunnfarge og gule eller hvite symboler.[12]

ReferanserRediger

  1. ^ Konvensjonen i pdf-format
  2. ^ Annex til konvensjonen, veglinjer og trafikkskilt
  3. ^ NRK 1: Norsk attraksjon
  4. ^ «Fareskilt». Statens vegvesen. Besøkt 5. juni 2019. 
  5. ^ «Vikeplikt- og forkjørsskilt». Statens vegvesen. Besøkt 5. juni 2019. 
  6. ^ «Forbudsskilt». Statens vegvesen. Besøkt 5. juni 2019. 
  7. ^ «Påbudsskilt». Statens vegvesen. Besøkt 5. juni 2019. 
  8. ^ «Opplysningsskilt». Statens vegvesen. Besøkt 5. juni 2019. 
  9. ^ «Serviceskilt». Statens vegvesen. Besøkt 5. juni 2019. 
  10. ^ «Veivisningsskilt». Statens vegvesen. Besøkt 5. juni 2019. 
  11. ^ «Underskilt». Statens vegvesen. Besøkt 5. juni 2019. 
  12. ^ «Markeringsskilt». Statens vegvesen. Besøkt 5. juni 2019. 

Eksterne lenkerRediger