Åpne hovedmenyen
Tomma sett fra øst. Fra venstre Breitinden, Litltinden, Rundtinden og Tomskjeveln.
Fra havna ved fergeleiet på Tomma
Flyfoto av Tomma om vinteren, fra øst
Tomma på kartet

Tomma er ei øy i Nesna kommune på Helgelandskysten i Nordland. Den har et areal på 48,69 km²[1] og er den største øya i kommunen. Tomma har 110 innbyggere, og majoriteten av befolkningen bor i bygda Husby på sørsida av øya. Øya domineres av tre fjell, Tomskjevelen på 922 moh, Breitind (lokalt heter den Tomtinden) på 818 moh, og Breitomma på 803 moh. Tomma har et betydelig næringsliv, med bedriftene Gabbro Nor AS, Tomma Laks AS og Tomma Rensefisk AS[2] som de viktigste.

Tomma hadde i sin tid flere grender, og har hatt en befolkning opp mot 500 personer. Samfunnet var tradisjonelt tuftet på fiske, landbruk, og handelsstedet Husby, med sin gode beliggenhet langs jekteleia mellom Lofoten og Bergen.

HusbyRediger

Bygda Husby ligger idyllisk til ved foten av Tomtinden.[3] Stedet ligger i umiddelbar nærhet til Husby Hovedgård, som i tidligere tider var et av de største godsene i Nord-Norge. Godset kontrollerte også det gamle Husby handelssted, som var et viktig handelssted fra 1600-tallet og så lenge havet var viktigste transportåre. Det gamle handelsstedet brant ned til grunnen i 1951, og i dag huser området det industriområdet Nesset. Nesset har en rik industrihistorie, anført av grûnder og investor Kjell Dahl. Det har blant annet vært drevet oppdrett av flekksteinbit, og i dag drives det oppdrett av rognkjeks på området, samt at det huser landbase for Tomma Laks AS, kontorfellesskap og verksted.[4]

I Husby er det barnehage, skole for 1-4 klasse[5], butikk, samfunnshus og kommunalt svømmebasseng.

NaturRediger

Med tre høye fjell som stuper ned mot sletteland, dalstrøk og havet, byr Tomma på variert natur. Mot sørvest ligger Tomsvik, som med sin flotte skjærgård er et populært område for padlere og annen vannsport.

Fra Tomsvik har man også utsikt mot Tomtinden og Breitomma, som strekker seg fra Tomsvika og mot Forsland i øst-nordøst. Mellom dem ligger Tomsvikdalen – eller Forslandsdalen om man går fra andre siden – med innlandslandskap og ørretvann. Mot nordøst stikker Tomskjevelen opp med sine 922 moh. Mellom Tomskjevelen[6] og Breitomma dannes Finnvikdalen, som strekker seg i nordvestlig retning langs Finnvikelva og sanddynene i Finnvika.

Nordvest på øya ligger Finnvika, med sandstrender, sanddyner og furuskog. Langsmed Finnvikelva finnes også gode teltplasser og utleiehytter.

Sørover fra Finnvika langs vestsida av øya går Fylkesvei 384, og passerer blant annet stedene Tommeidet og Tomsvika. Ved Tommeidet ligger de karakteristiske fjelltoppene Eidabelgen. Det er utsikt mot Lovund og Træna, samt flere hellere og brenningsgrotter.

Fylkesvei 384 ender i Valvika på nordspissen av øya, og fra denne går det en grusveg innover mot Sellåt. Landskapet her er røft og værutsatt, med Tomskjevelen som stuper ned i havet. Her finner man også Sellåtøyene, som har noen av områdets aller beste fiskeplasser, og øyene hadde fast bosetting frem til 1980-tallet.

Rundt nordenden av øya mot øst kommer man til Forsland, og videre sørover fra Forsland kommer man via Sjefstad til fergeleiet ved Mjåsundet. Området preges av en landstripe, for det meste skogkledt, som ligger mellom havet og bratte fjell. Fra Forsland går det sti med steintrapp opp til Forslandsvannet. Fra Forslandsvannet kan man følge sti videre opp til Tomskjevelen, eller nedover gjennom dalen mot Tomsvik. Tomskjevelen er betraktet som en av Helgelands aller beste toppturer på ski, og er også en både spektakulær og rimelig lett tur sommerstid. Fra toppen har man utsikt fra Lofotveggen i nord til Leka i sør på klare dager.

Fra fergeleiet strekker halvøya Alsøy seg mot sørvest. Med sitt flate jordbruksland stikker den seg ut fra resten av øya, og er også et yndet turmål for syklister.

Husby ligger ca fem kilometer vest for fergeleiet. Stedet preges av landlige omgivelser, kulturlandskap og flott utsikt mot De syv søstre i sør og Dønnamannen mot sørvest. Nord for Husby ligger verneområdet Husbymarka, som preges av treslagene smalasal, hassel og alm. Fra Husby går det et nettverk av traktorveger og stier gjennom Husbymarka og omkringliggende skogsområder og plantefelt (gran).

Øya har ellers et rikt fugleliv, med både havørn, kongeørn, og ugler, og mye sjøfugl. I tillegg finnes mye vilt, blant annet elg, hare, rype og orrfugl. Rundt øya finnes det også mange gode fiskeplasser for blant annet kveite og uer, og også krabbe, kongesnegl, og flere typer skjell.

SmalasalRediger

Smalasal er en svært lokal og sjelden art som er endemisk for ikke bare Norge, men trolig for øya Tomma i Nordland.[7] Smalasal vurderes som kritisk truet i den nye norske rødlista for 2010 fordi den bare er kjent sikkert fra én gjenværende forekomst med et begrenset antall individer. Årsaken til tilbakegangen for arten kan være knyttet til endringer i jord- og skogbruk og til gjengroing som et resultat av skogplanting og reduksjon i beitepress.

Husbymarka naturreservat på Tomma ble opprettet i 2000 med hovedformål å bevare denne kjerneforekomsten av smalasal. Det foreligger en skjøtselsplan for dette naturreservatet hvor behovet for å ta ut plantet gran for å unngå gjengroing diskuteres.

FornminnerRediger

Skjelettene fra Tomma (utdrag fra Helgeland Museum[8])Rediger

I 1975 ble det funnet fire skjeletter fra jernalderen på gården Tommeide på Tomma. Skjelettene finnes i dag på vitenskapsmuseet i Trondheim.

Skjelettene ble funnet da familien Bentzen skulle bygge nytt fjøs på Tommeide i 1975. Det skulle graves ut til nytt fjøs, og kårkallen på gården påpekte at de burde ”Vær forsiktig med graving der” i forbindelse med en forhøyning i terrenget. Først dukket det opp noen steiner i skjellsanden. Bulldozerføreren grov seg forsiktig nedover og kjente at det var noe der. Han hadde vært borti en hodeskalle med bulldozeren så en bit av issen på den gikk av.

Skjelettfunnet ble meldt til lensmannen, og ei uke etter at meldinga var kommet inn ankom arkeologer Tomma for å foreta utgravninger. Opp av grushaugen hvor det var gravd, stakk hodeskallen fram. Til å begynne med trodde arkeologene at det dreide seg om en viking. De kunne se det var en mann på grunn av øyenbrynsbuene på skallen. Overraskelsen var stor da det først dukket opp en dunge med beinrester 10-15 cm over funnstedet hvor mannen lå, deretter to komplette skjelett ved siden av mannen. Et mørkere jordlag i området rundt vitnet om forlengst bortråtnede klær og bløtdeler. I grava ble det tilsammen funnet fire skjeletter, hvorav tre var fullstendig bevart. I tillegg rommet grava flere gjenstander.

Undersøkelsene etterpå viste at skjelettene ikke var fra vikingtida. De tre som lå samlet stammet sannsynligvis fra 300- årene e. Kr., innenfor den epoken som kalles eldre jernalder, altså 400-500 år eldre enn antatt. Disse tre var forøvrig gravlagt samtidig. Det fjerde skjelettet, som lå øverst, kan være fra 600-800 e.Kr., fra den første delen av yngre jernalder, også kalt merovingertiden.

Funnet er sjeldent i norsk sammenheng. Norsk jord er vanligvis for sur til at beina bevares over tid, men i leire eller kalkrik jord kan de holde seg lenge. I skjellsanda på strandflata på Helgelandskysten er derfor slike funn mulig. Enda sjeldnere er det med graver som inneholder flere enn en person.

Anatomiske undersøkelser kunne fortelle litt mer om skjelettene. Mens dateringen ble foretatt utfra analyser av gjenstandene som ble funnet sammen med skjelettene.

Sammen med de tre skjelettene ble de funnet ni gjenstander; rester av en stor kniv, flere rustne jernrester som kan ha vært våpen eller redskap, en hvit kvartsittstein muligens til ildslagning og det viktigste en kam av bein eller horn. Det var kammen som gjorde det mulig å datere funnet.

Det øverste skjelettet stammer sannsynligvis fra en annen skjelettgrav og har blitt flyttet til funnstedet fordi man visste at dette var en gravplass.

Av de tre som var gravlagt sammen var det kun mulig å finne dødsårsaken til mannen. Han var nok død av pil- eller spydspissen i ryggsøylen. På kvinnen og barnet ble det ikke funnet spor etter voldelig død som f.eks. henging. De kan ha blitt kvalt, forgiftet eller ha dødd av sykdom. Armstillingen til gutten kan bety at han var bundet. Måten både kvinnen og barnet ligger på er merkelig til å være i ei grav. Det kan komme av at de har vært begravd levende, f.eks. som offer i forbindelse med mannens gravlegging.

Likhet i skalleformen mellom de tre gjør at de godt kan ha vært i slekt. Kvinnen og gutten kan ha vært barn, eller barnebarn, av mannen. Sannsynligvis var de medlemmer av bondefamilien på Tommeide. Datidas treller fikk neppe en skikkelig grav. Gjenstandene i akkurat denne graven vitner ikke om stor velstand. Flere andre funn på Tomma, er mer rikholdige. Deriblant ei utbrent kvinnegrav fra Tommeide fra samme periode som inneholdt både perler og brosjer.

Skjelettene oppbevares på vitenskapsmuseet i Trondheim.  De er ikke utstilt, men magasinert under forhold som skal sørge for å de fortsetter å eksistere og være tilgjengelige for fremtida.

Tomma er forøvrig svært rik på fornminner, og vitner om bosetting i tusenvis av år. I Svarthelleren finnes blant annet et tykt kulturlag, som indikerer menneskelig aktivitet siden steinalderen.[9] I tillegg til skjelettene kan man også nevne Risegrava, som ligger på Kvervan mellom Tomsvik og Tomeidet, og funn av flere sjeldne artefakter, blant annet et unikt sverd, funnet i Tomsvik.[10][11] Det er til sammen registrert 67 forskjellige funnsteder på øya, til tross for at det aldri har vært noen forsøk på å kartlegge omfanget av fornminner. Samtlige funn er gjort ved tilfeldigheter eller i tilknytning til utbyggingsprosjekter.

Tomma i dagRediger

Dagens samfunn på Tomma preges av et skifte, hvor eldre Tomværinger fortsetter å flytte ut, samtidig som det er sterk tilvekst av innflyttere fra både inn- og utland. En langvarig trend med synkende befolkningstall ble snudd i 2015, og har vært stigende siden. Tradisjonelle næringer som fiske og landbruk har gått kraftig tilbake, samtidig som nye næringsveier vokser frem. Det er for tiden ingen fiskere bosatt på Tomma, og innen landbruk er det kun Husby Hovedgård som har sysselsetting av betydning, med to årsverk og en lærling. Samtidig har øyas tre største bedrifter nesten 100 årsverk til sammen.[trenger referanse]

Tomma har i dag et variert og robust næringsliv, uten noen tydelig hjørnesteinsbedrift. I antall årsverk er Gabbro Nor AS den største bedriften på øya, med henholdsvis Tomma Laks AS og Tomma Rensefisk AS som nummer to og tre. Alle tre bedriftene leverer solide resultater, og har planer for ytterligere vekst. Den generelt gode situasjonen på Tomma har også ført til flere nye oppstartsbedrifter, blant annet turistforetaket Helgeland Havhus, som har kommet opp med et unikt konsept basert på utleie av husbåter. Det finnes også en rekke mindre bedrifter, blant annet innen turisme, et galleri, og båtservice. I 2017 hadde det private næringslivet på Tomma en samlet omsetning på rundt 400 millioner kroner, samt en samlet verdiskaping på rundt 850 millioner kroner.[trenger referanse]

Bedriftene på Tomma har tradisjonelt sysselsatt mange pendlere, noe som ikke har vært uproblematisk. De siste årene har man derfor prøvd å sysselsette tilflyttere eller fastboende, noe som har ført til rask vekst og påfølgende utvikling av både offentlig tjenestetilbud, boligfelt, og næringsliv.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Besøkt 16. februar 2016. 
  2. ^ «Rensefisk». Besøkt 19.10.2018. 
  3. ^ «Faktaark». Kartverket. Besøkt 6. oktober 2019. 
  4. ^ «Fylkesleksikon Nordland». Besøkt 19.10.2018. 
  5. ^ «Nesna kommune». Besøkt 19.10.2018. 
  6. ^ «Tomskjevelen». Besøkt 19.10.2018. 
  7. ^ «Nibio». Besøkt 19.10.2018. 
  8. ^ «Helgeland museum». Besøkt 19.10.2018. 
  9. ^ «Kulturminnesøk». Besøkt 19.10.2018. 
  10. ^ «Kulturminnesøk Tonsvik». Besøkt 19.10.2018. 
  11. ^ «Kulturminnesøk Kvervan». 

Eksterne lenkerRediger

Koordinater: 66°15′25,2″N 12°48′57,4″Ø