Tomarps kungsgård

Tomarps kungsgård (tidligere dansk: Tommerup) befinner seg i Åstorp kommune i Skåne, på en nordlig utløper av Søderåsen. Bygningen som ligger tett på Rønne Å ved Kvidinge har røtter tilbake til 12-1300-tallet. Den ble kongsgård i den siste halvdelen av 1600-tallet, og er i dag en kunsthall med såvel svensk som internasjonal kunst.

Tomarps kungsgård med hovedporten

Rester av grisaillemaleri fra Tomarps indre gemakker

Riksadmiral Gjedde og hustru Dorte Urnes våpen over porten i den vestre fløy

Tomarp med oppdemmet rest av voldgraven

Historie

Adelsmannen Joen Lille skriver seg til Tomarp i 1258. Lille tilhørte den betydningsfulle Galenslekten, og fungerte som gælker, eller som den reisende konges stedfortreder som skulle ivareta økonomisk og militært forsvar av regionen. På hans tid fantes et kraftig stentårn omgitt av murer og lerklinte økonomibygninger. På 1400-tallet er tårnet blitt utvidet til et regulært stenhus, som i dag inngår i kongsgårdens nordfløy.

På 1500-tallet kom gården i hendene på lensmann på Børringekloster Knud Knudsen Gjedde – mest kjent for sine kone Margrethe Clausdatter Ulfeldts utsvevende liv. Under deres sønn, Brostrup Gjedde, gift med Dorte Ulfeldt, blir trolig den vestre og sydlige fløyen forlenget, hvilket ga borgen en u-form. Byggeperioden var lang, ca. 100 år fra midten av 1500-tallet til ca. 1650. Byggematerialet var primært teglsten, med bruk av kampesten til forsterking av yttermurene.

Ove Gjedde

Under sjøfareren og lensmannen Ove Gjedde som hadde Tommerup fra 1614 til 1658 ble borgen ombygget til renessansestil. Utseendet kjennes fra det Burman-Fischerske prospektverk omkring 1680. Hovedbygningen lå på en nesten kvadratisk borgholme beskyttet av kanonbastioner i alle fire verdenshjørner. Det fantes også en ekstra beskyttende mur mot nord og porttårn og vindebro over voldgraven i det sydvestlige hjørne. Bygningen var dekorert med svungne gavler, tårnspir og sandstensinnfattede vinduer, som man kjenner det fra det samtidige Danmark og ikke minst fra nederlandsk renessansearkitektur.

Utenfor voldgraven (hvorav kun en del av den østlige oppdemmete delen står igjen) mot syd lå avlsbygningene og på nordøstsiden en barokkhave med forskjellige parterreanlegg og nyttehaver i firkantete kvarterer. Barokkhaven forsvant omkring 1800 til fordel for en landskapshave, hvorav enkelte trær og busker er bevart.

Svensk tid

Etter at Skåne overgikk til Sverige ble Tommerup overgitt som et av Bornholms vederlagsgods. Den svenske feltmarskal Gustav Banér fikk Tomarp i 1660, mens det i 1679 ble inndratt av Karl II. Året etter ble Tomarp overlatt til generalmajor Hans Kristoffer Kock von Grimstein til Tunbyholm, men forble dog i kongens eie, derav kongsgårdnavnet. Fra 1727 var Tomarp fast oberstbolig for den til enhver tid utpekte oberst ved Norra skånska kavaleriregiment.

I 1750 blir den nordre fløyen reparert og voldgraven blir kastet igjen. Fra 1901 blir Tomarp leiet ut, og fra 1917 blir det gjennomført en større ombygging under domkirkearkitekt Theodor Wåhlin. Etter nye forbedringer fra 1998 – 2003 kunne Galleri Tomarps Kungsgård åpne.

Eksterne lenker

• Tomarps kungsgårds hjemmeside
• Om Tomarps kungsgård, Sylve Åkesson