Tom Whittaker
Thomas James Whittaker (født 21. juli 1898, død 24. oktober 1956) var en engelsk fotballspiller, trener og manager. Hovedsakelig hos Arsenal Football Club.
| Tom Whittaker | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. juli 1898 Aldershot | ||
| Død | 24. okt. 1956 (58 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Utmerkelser | Medlem av Den britiske imperieordenen | ||
| Posisjon | Ving | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1919–1925 | Arsenal | 70 (2) | |
| Trenerkarriere | |||
| År |
Klubber |
||
| 1947–1956 | Arsenal | ||
Whittaker var født ved East Cavalry Baracks i Aldershot i Hampshire, men vokste opp i Newcastle upon Tyne. Han tilbrakte sin tidlige fotballkarriere i det nordøstlige England som ungdomsspiller, samtidig som han utdannet seg som en skipsingeniør. Han fikk senere arbeid som dette hos Hawthorn Leslie & CO i Tyneside. Han gikk senere inn i den britiske hæren i 1917, men skiftet senere over til den britiske marine og spilte også fotball for Royal Garrison Artillery. Etter å ha tjenestegjort under den første verdenskrig, kom Whittaker til Arsenal FC i november 1919. Han hadde først posisjonen i det sentrale angrep (centre-forward), men senere spilte han på siden (wing-half). Debuten kom i kampen borte mot West Bromwich Albion den 6. april 1920 med tap 1–0. Han ble senere fast inventar på laget rundt 1920-årene hvor han spilte tilsammen 70 kamper og skåret to mål.
Trenerkarrieren rediger
Han var med på et lag fra The Football Association som turnerte i Australia i 1925, og under en kamp i Wollongong fikk han brudd i kneskålen og måtte gi seg med aktiv fotball. Han bestemte seg for å fortsette karrieren innen fotball, og han kom med i Arsenals trenerlag og startet på studier som fysioterapeut. Han ble trener for førstelaget i 1927, under manager Herbert Chapman, og han var da fremdeles yngre enn mange av spillerne på laget. Whittaker hadde en viktig rolle i Chapmans arbeid med å endre systemet for trening og fysioterapi, og spilte dermed en viktig rolle i klubbens suksess på 1930-tallet. Etter manger Chapmans død i 1934, fortsatte Whittaker sitt arbeide, under den nye manageren George Allison, og han ble også trener for den engelske landslaget.
Under den andre verdenskrig arbeidet Whittaker først som en ARP–vakt, før han ble pilot i den engelske flyvåpenet, der han etterhvert ble skvadronleder. Han fikk senere ordenen MBE for sin innsats på D-dagen i 1944. Etter krigens slutt i 1945, gikk Whittaker tilbake til sin rolle som trener i Arsenal og etter at Allison gikk av som manager i 1947 ble Whittaker utnevnt som ny manager. Under hans ledelse vant Arsenal ligaen både i 1947-48 og 1952-53 samt FA-cupen i 1949-50. Klubbens suksess avtok for øvrig utover 1950-tallet, mye på grunn av at Whittaker og klubben ikke klarte å signere nye store stjerner. Påkjenningen med å styre hele klubben tok hardt på Whittaker, noe som til slutt fikk en dødelig utgang. Tom Whittaker døde 58 år gammel av et hjerteinfarkt på University College Hospital i London den 24. oktober 1956.
Whittaker var medlem av Order of the British Empire.