De tolv tavlers lov

De tolv tavlers lov (latin Lex Duodecim Tabularum) er den romerske republikks sagnomspunne forfatning og dermed også grunnlaget for romerretten.

De tolv tavlers lov i utgave fra 1744

Tavlene er ikke bevart og det finnes heller ikke noen fullstendig avskrift, slik at man må kompilere den av fragmenter fra forskjellige romerske historikere og jurister.

Tavlenes tilblivelse og skjebne

Den romerske historiker Titus Livius (59 f.Kr.-17 e.Kr) beskriver i sitt monumentale historiske verk Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse), hvorledes de tolv tavlers lov ble til i to omganger i 450 og 449 f.Kr. Lovene var patrisierstyrets svar på et gammelt folkekrav om å gjøre ellers hemmelig lovgivning offentlig, altså et tidlig eksempel på bevissthet om rettssikkerhet. Etter lovene var vedtatt ble de hengt opp på tolv tavler i det romerske forum. Det dreide seg om tolv tavler av bronse.

Tavlene ble fullstendig ødelagt under gallernes invasjon av Roma i 390 f.Kr. og ble aldri offisielt gjenskrevet eller gjenoppsatt, hvilket kanskje kan undre for så viktig et lovsett. Det skyldes muligens at de tolv tavler allerede på dette tidspunkt var blitt en så integrert og underforstått del av romernes juridiske hverdag at man ikke fant behov for dette. De tolv tavlers lov mistet imidlertid aldri sin betydning som juridisk, nasjonalt og historisk referansepunkt.

Tavlenes innhold

De tolv tavlers lov er i de fragmenter vi kjenner et enestående vitnesbyrd om en meget tidlig privat- og prosessrett og mos maiorum og inneholder også eksempler på erstatningsrett etter prinsipper som stadig anvendes.

Kilder

• Bibliotheca Augustana: Originalteksten på latin (rekonstruksjonsforsøk)
• Constitution Society Home Page: Engelsk oversettelse med noter Arkivert 9. februar 2020 hos Wayback Machine.
• Roman Law Library Arkivert 31. august 2012 hos Wayback Machine. by Yves Lassard & Alexandr Koptev.