Tim Berners-Lee

engelsk forsker og internettpioner

Timothy John Berners-Lee (født 1955) er en britisk datainnovatør. Han er kjent for å ha oppfunnet World Wide Web. Han er leder av World Wide Web Consortium, som står for videreutviklingen av World Wide Web.

Tim Berners-Lee
Tim Berners-Lee i 2014.
FødtTimothy John Berners-Lee
8. juni 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
London[5]
BeskjeftigelseInformatiker, fysiker, programmerer, universitetslærer, webdesigner, ingeniør, oppfinner Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad
Utdannet vedThe Queen's College (19731976) (studieretning: fysikk)
Emanuel School (19691973)
FarConway Berners-Lee
MorMary Lee Woods
SøskenMike Berners-Lee[6]
NasjonalitetStorbritannia[7][8][9]
Medlem avNational Academy of Sciences (2009–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[10]
American Academy of Arts and Sciences
National Academy of Engineering
Association for Computing Machinery (2024–) (ACM Fellow)[11][12]
Royal Society (2001)[13]
Utmerkelser
50 oppføringer
Prix Ars Electronica (1995)
W. Wallace McDowell Award (1996)[14]
Eduard-Rhein-teknologiprisen (1998)
The MacArthur Fellows Program (1998)
Japanprisen (2001)
Millenniumprisen for teknologi (2004)[15][16]
Quadriga (2005)
Charles Stark Draper-prisen (2007)
Queen Elizabeth Prize for Engineering (2013) (sammen med: Robert Kahn, Vinton Gray Cerf, Louis Pouzin, Marc Andreessen)[17]
Kommandørridder av Order of the British Empire (2004)[18]
Fellow of the Royal Society (2001)
UNESCO Niels Bohr-medaljen (2010)
Royal Medal (2000)
Mountbatten-medaljen (1996)
Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi (2002) (sammen med: Robert E. Kahn, Lawrence Roberts, Vinton Gray Cerf)[19]
EFF Award (2000)
Lord Lloyd of Kilgerran Award (1998)[20]
Marconi-prisen (2002)
Fellow of the Royal Society of Arts
Internet Hall of Fame (2012)[21]
Æresdoktor ved Madrids polytekniske universitet
Æresdoktor ved Lancaster University
Turing-prisen (2016)[22][23][24]
Obedience Award (2017)[25]
Computer History Museum fellow (2003)
Order of Merit (2007)[26]
Lovelace-medaljen (2006)[27][28]
ACM Software System Award (1995) (for verk: verdensveven, sammen med: Robert Cailliau)[29]
Albert-medaljen (2002)
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2015)[30]
Æresdoktor ved Catalonias åpne universitet (2008)[31]
Paul Evan Peters Award (2000)
OII Lifetime Achievement Award (2014)
Fellow of the Royal Academy of Engineering
Fellow of the British Computer Society
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Æresdoktor ved Harvard University (2011)[32]
Axel Springer Award (2017)[33]
Freedom of the City (2014) (deles ut av: City of London)
Honorary doctor of the Yale University (2014)[34]
Royal Designer for Industry (2009)[35]
IEEE Koji Kobayashi Computers and Communications Award (1997) (for verk: verdensveven)[36]
Offiser av Den britiske imperieordenen (19972004)[37]
President's Medal (2006)[38]
Sir Frank Whittle Medal (2001)
Bodleymedaljen (2002)[39]
IEEE Maxwell Award (2008)[40]
Æresdoktor ved Universitetet i Liège (2009)[41]
Dennis Gabor Medal and Prize (1997)[42]
ACM Fellow (2023)[11]

Liv og virke

rediger

Bakgrunn og tidlig karriere

rediger

Berners-Lee studerte fysikk ved The Queen's College fra 1973 til 1976. Som ung var han svært interessert i tog, og lært dermed mye om elektronikk ved å eksperimentere med modelltog.[43]

Etter å ha fullført utdanningen, fikk han jobb som ingeniør ved telekommunikasjonsselskapet Plessey.[44] I 1978 begynte han å jobbe for D.G Nash Ltd.

Forslag og prototype

rediger

I 1980, mens han var en uavhengig kontraktør for CERN, foreslo Berners-Lee et prosjekt basert på konseptet hypertekst, for å forenkle deling og oppdatering av informasjon mellom forskere. Med hjelp fra Robert Cailliau laget han et prototype-system kalt Enquire.

Etter han jobbet en periode for John Poole's Image Computer Systems Ltd, kom han tilbake til CERN i 1984 som medlem. Han brukte lignende ideer som han hadde brukt i Enquire til å lage World Wide Web, den første nettleser (denne ble rett og slett bare kalt WorldWideWeb og utviklet på NeXTSTEP) og webserver httpd.

Den første nettsiden

rediger

Den første nettsiden Berners-Lee laget var info.cern.ch, og var for første gang online den 6. august 1991. Den gav en forklaring om hva World Wide Web var, og hvordan man kunne skaffe seg en nettleser, en webserver osv. Det var også verdens første web-bibliotek, da Berners-Lee vedlikeholdt en liste over nettsider i tillegg til hans egen.

Ingen godtgjørelse

rediger

Mens ideene til World Wide Web er enkle, kombinerte Berners-Lee dem på en måte som har muliggjort en kontinuerlig utvikling i takt med teknologiske fremskritt. Ideen ble gjort tilgjengelig gratis uten patenter og royalties (godtgjørelser). I 1994 opprettet han World Wide Web Consortium (W3C) på MIT Laboratory for Computer Science i Cambridge, Massachusetts.

Anerkjennelse

rediger

Berners-Lee ble den første i posisjonen 3Com Founders Chair ved Massachusetts Institute of Technology, og er nå en Senior Research Scientist der.

I 1997 ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire, og i 2004 ble han ridderkommandør i samme orden og dermed adlet. Han har dermed rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Berners-Lee er også tildelt Order of Merit. I 2012 hadde han en sentral rolle ved åpningen av sommer-OL i London, som en anerkjennelse av hans rolle i utviklingen av det moderne informasjonssamfunnet.

Å veve nettet

rediger

I Berners-Lees bok Weaving the Web er det flere gjennomgående tema:

  • «Det er like viktig å kunne redigere nettet som å kunne manøvrere i det.»
  • «Datamaskiner kan utføre bakgrunnsoppgaver som gjør det mulig for mennesker å arbeide i grupper.»
  • «Ethvert aspekt av internettet bør fungere som et nett fremfor en trestruktur. Viktige aktuelle unntak er domenenavnsystemet og reglene for domenenavn slik de er nedfelt av ICANN
  • «Informasjonsteknologer har både moralske og teknologiske forpliktelser.»[45]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1955[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID bernersleet[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Timothy Berners-Lee, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id berners-lee-timothy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66t1hk5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Timothy Berners-Lee, verkets språk tysk, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id berners-lee-timothy, besøkt 31. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.siliconrepublic.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121649091, besøkt 26. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ ELMCIP ID 7571[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b www.acm.org, besøkt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ ACM Digital Library, ACM DL forfatter ID 81100026375, besøkt 12. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.computer.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ taf.fi[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ qeprize.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ The London Gazette 57155, side(r) S24[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.internethalloffame.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ internethalloffame.org[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ amturing.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.defectivebydesign.org[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ BBC, «Web inventor gets Queen's honour», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 13. juni 2007, besøkt 2. februar 2023, «The inventor of the world wide web has been awarded the Order of Merit, one of the UK's most prestigious honours.»[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.bcs.org, besøkt 17. april 2019, «"Established in 1998, and administered by the BCS Academy of Computing’s awards committee, the Lovelace Medal is the top award in computing in the UK. Previous winners include worldwide web inventor Sir Tim Berners-Lee, [...]"»[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ Computer Weekly, Justin Richards, «BCS honours inventor of the web and computer imaging pioneer: Tim Berners-Lee, inventor of the World Wide Web and director of the World Wide Web Consortium, is to be awarded the BCS Lovelace Medal in recognition of his contribution to the development of IT.», utgitt mai 2006, besøkt 17. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ president.ee, besøkt 13. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ www.uoc.edu[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ www.harvard.edu, besøkt 9. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ axel-springer-award.com, besøkt 27. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ Yale awards 12 honorary degrees at 2014 graduation[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ arkiveringsdato 9. januar 2021, arkiv-URL web.archive.org, www.thersa.org, besøkt 9. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ www.ieee.org, besøkt 30. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ The London Gazette 54794, side(r) B25[Hentet fra Wikidata]
  38. ^ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
  39. ^ www.bodleian.ox.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  40. ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
  41. ^ www.uliege.be[Hentet fra Wikidata]
  42. ^ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
  43. ^ «Anwers for Young People». 
  44. ^ «Tim Berners-Lee biogrpahy». Besøkt 21. mars 2015. 
  45. ^ Tim Berners-Lee (2000). Weaving the Web (på engelsk). Harper. ISBN 978-0062515872. 

Eksterne lenker

rediger