Tiggersoleie

Tiggersoleie (Ranunculus sceleratus) er en art som man oftest treffer på i næringsrike sumper, myrer eller vannsyk dyrkingsjord. Den er en av de giftigste norske artene i soleieslekta. Og dens navn kommer av at tiggere gnidde planten i ansiktet, for å få sår og blemmer.[1] Dette var noe som antageligvis ga dem større inntekter.

Tiggersoleie
tiggersoleie i blomst (her er den med bekkeveronika)
tiggersoleie i blomst (her er den med bekkeveronika)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ranunculus sceleratus
L.
Norsk(e) navn: tiggersoleie
Hører til: soleieslekta,
soleiefamilien,
Ranunculales,
tofrøbladete planter,
blomsterplanter
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: limnisk
Utbredelse: I norge langs kysten nord til Bodø, i innlandet nord til Sel i Oppland fylke, relativt vanlig rundt Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden

I verden stort sett over hele den nordlige halvkule

Utseende og kjennetegnRediger

 
Begerblad

Tiggersoleie er en ettårig plante, som er fem til femti cm høy. Stilken er greinete, gulgrønn og litt hårete øverst. Blomstene er knapt en cm bred, mens blomsterskaftene er snaue og riflete. Begerbladene er gulgrønne og bøyd nedover. Mens honningbladene er blekgule, og ca. like lange som blomsterbladene. Den har mange smånøtter (ca. en mm lamge), og dem har så å si ikke nebb. Og den har et diploid kromosomtall på 32, men også 16 er kanskje observert.

HabitatRediger

Tiggersoleie vokser ofte i næringsrike vann, sumper, myrer, vannsyk jord og steder som nylig har vært oversvømt.

EtymologiRediger

Ranunculus kommer av «sen-latin» og betyr liten frosk. Der rana betyr frosk, og det er bøyd i diminutiv. Plinius (ca. år 70 e.Kr.) brukte navnet på en soleie. Opprinnelsen kommer antageligvis fra mange arter i soleieslekta trives i vann eller vannkant. Og sceleratus betyr farlig eller giftig .

ReferanserRediger

  1. ^ Arne Anderberg. «Den Virtuelle Floran» (svensk). Naturhistoriska riksmuseet. Besøkt 24. februar 2013. 

LitteraturRediger

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 293 og 299)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 186)
  • Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4 (Side 118-119)

Eksterne lenkerRediger