Åpne hovedmenyen

Tidsklemme er en forholdsvis ny og populær betegnelse på en følelse av at tiden ikke strekker til for det en må gjøre eller ønsker å gjøre. Psykologen Sissel Gran er av og til kalt «tidsklemmas mor», men daværende KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland skal ha vært den første som (i 2001) brukte uttrykket [1]. Problemstillingen er eldre. Den ser ut til å ha blitt mer aktuell etter 1945 – kanskje noe senere i Norge enn i Sverige, hvor Povel Ramel sang inn slageren Bråttom bråttom bråttom i 1951.[2] Økonomen Stefan Lindtners Det rastløse velferdsmenneske kom på norsk i 1970. Eksempler på nyord og uttrykk i norsk som tyder på økende behov for å «spare tid», er Vårt oppjagete livstempo (1949)[3], snarkjøp (1949), stress (1960) og straksløsning (1971).[4].

Tidsklemma smitter også over på barna. En undersøkelse viste at ca. 60 % av barnehagebarna syns de voksne har for dårlig tid[5][6]. En annen viste at over halvparten av foreldrene legger barna for sent i forhold til antatt søvnbehov for alderen – og dette gjaldt alle aldersgrupper bortsett fra at barn på 12–24 måneder ikke var med i undersøkelsen. Tall fra reseptregisteret (2007) viste at 3733 norske barn mellom 0 og 9 år brukte sovemidler og beroligende midler.[7].

Tidsklemme-spørsmålet blir ofte redusert til et problem for småbarnsforeldre, særlig mødre. Men 31 % av personer uten barn opplever ofte at de sliter med å rekke alt som må gjøres, mot 47 % for personer med hjemmeboende barn under 18. Dette fant Jörgen Larsson i sin doktorgrad Studie om tidsmessig velferd – tidsstrategier og tidspolitik for småbarnsfamilier[8].

ÅrsakerRediger

Med en voksende mengde tekniske hjelpemidler, kortere arbeidstid, avlastning av barnepass i form av barnehager osv. kan hele tidsklemme-fenomenet virke paradoksalt. Tidsbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå viste da også at den gjennomsnittlige fritid for 16-74-åringer økte med over 1½ time fra 1971 til 2000. Derimot avtok den med noen få minutter fra 2000 til 2010 (arbeidsreiser er inkludert i arbeidstiden).

Mulige årsaker til tidsklemmefenomenet er bl.a.

  • Det å forbruke tar tid. Stadig flere og i noen tilfeller større gjenstander skal kjøpes, stelles, vaskes, males, tørkes støv av, poleres, pleies, kjøres til verksted eller EU-kontroll, sees eller høres på, koses med osv. – og til slutt kastes, kjøres vekk eller resirkuleres. «En halvtimes elgjakt, to døgns ferie på Kanariøyene eller en festmiddag som må fortæres på ti minutter er ikke pengene verd.»[9]. Dette er sentralt hos Lindtner. Han mente at aktiviteter hvis tidsforbruk vanskelig kan reduseres uten tap av utbytte, f.eks. å nyte Svanesjøen, ville bli mindre populære. Bl.a. den økende interessen for opera i Oslo tyder på at denne tendensen ikke er entydig. På den annen side er klagene på overhendig bruk av mobiltelefoner på kino, teater osv. et tegn på at han kanskje hadde rett.[10][11].
  • De «tidsbesparende» varene eller tjenestene fungerer ikke alltid etter hensikten. F.eks. øker reisetiden med 70 % av det teoretisk mulige (forutsatt at en holder fartsgrensene) når Oslo-bilistene skal hjem fra jobben.[12]. Barnehager er ment å være tidsbesparende (og ikke minst skape økonomisk vekst, selv om tilhengerne av dem foretrekker å snakke om barnehager som pedagogisk tilbud), men foreldrene bruker tid på å hente og bringe barna, i tillegg til at stadig flere foreldre bruker tid på å kjøre ungene til og fra skolen. Og utenom skole- eller barnehagetiden kjøres barna rundt til idrettsarrangementer og annen organisert virksomhet, der barna tidligere organiserte seg selv.[13] Når en anskaffer ny og kraftigere PC eller mobiltelefon, bruker en tid på å bytte ut og lære seg nye operativsystemer og annen programvare, installere nye sikkerhetsprogrammer osv.
  • «Tidsbesparende» varer eller tjenester fører til at de brukes mer: Vi bruker mer tid på å reise etter at massebilismen kom, tøyet vaskes mye oftere etter at folk fikk seg vaskemaskin, vi sender langt flere meldinger etter at fysisk post ble erstattet med e-post og SMS, osv.
  • Tidstyver. I arbeidslivet er det beregnet at 44 minutter hver dag – ca. 10 % av arbeidstiden går bort i «surr og rot», særlig pga. avbrytelse.[14]. I privatlivet er mobiltelefoner kalt de største tidstyvene når foreldrene er sammen med barna.[15]
  • Stadig flere utearbeidende kvinner. I 1979-2010 økte andelen kvinner med inntektsgivende arbeid fra 32 til 39 %, men tilsvarende for menn avtok fra 64 til 48 %.
  • Lengre arbeidsreiser.
  • Stadig flere enslige forsørgere pga. alle skilsmissene. Ved skilsmisse med barn kan den som blir sittende med eneansvar i enkelte land «miste» så mye som 24 timer i uken.[16]
  • Smitteeffekt på resten av døgnet fordi arbeidslivet er blitt mer stressende.
  • Stadig mer distraherende reklame: Hvis reklamen ikke distraherer, virker den ikke.

ForebyggelseRediger

Siden 1970-årene har en rekke tiltak være forsøkt eller iallfall foreslått for å komme tidsklemma til livs – særlig, men ikke bare, i arbeidslivet. Sekstimersdagen var alt i 1920-årene et viktig i krav i deler av arbeiderbevegelsen[17]. Det ble gjenopptatt i 1970-årene, særlig i tilknytning til den «nye» kvinnebevegelsen. SV programfestet sekstimersdagen i 1975. Kravet ble fremmet på LO-kongressen flere ganger fra 1977 av. Helt siden åttetimersdagen ble innført i 1919[18] er likevel de fleste arbeidstidsforkortelser blitt tatt ut med kortere arbeidsuke og lengre ferier. De siste årene er det også blitt vanligere å ta fri på fredager[19][20][21].

I tillegg til politiske krav er det holdt en mengde kurs og utgitt mange håndbøker m.m. som er ment å lære folk å utnytte tiden bedre, både i og utenom arbeidslivet. Mest kjent internasjonalt er kanskje Kerry Gleeson og hans PEP (Personal Efficiency Program). Gleesons hovedtese er at vi får gjort mer hvis vi gjør det nå, og unngår prokrastinering.[22][23] Sissel Gran mener at de som klarer å leve hektisk uten å stresses, er de som er til stede i det de gjør når de gjør det.[24]. Det kan minne om Dianne Holum, treneren til Eric Heiden og selv OL-mester på skøyter – som sa at noe av kunsten med skøyteløp er å yte sitt beste og samtidig slappe av.[25].

ReferanserRediger

  1. ^ Partidokumentarkivet ved NSD Meir fleksibel overgangsstønad Valgerd Svarstad Haugland 3. januar 2001
  2. ^ Povel Ramel-sällskapet ARKIV: Sångtexter Bråttom bråttom bråttom Arkivert 5. mars 2014 hos Wayback Machine. 1951
  3. ^ Rolf Mortensen: Friluftsfotos, s. 27. Utgitt av Gerh. Ludvigsen A/S.
  4. ^ Norsk språkråd 1982: Nyord i norsk 1945-1975; Universitetsforlaget.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. oktober 2012. Besøkt 8. september 2012. 
  6. ^ http://www.klikk.no/foreldre/article418859.ece
  7. ^ http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article433584.ece
  8. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-ha-35-timersuke-for-smabarnsforeldre-7017363.html
  9. ^ Tiden som knapphetsgode; http://home.hio.no/~tord/perm/pub/knapptid.html[død lenke]
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. februar 2012. Besøkt 8. september 2012. 
  11. ^ http://www.digi.no/38928/god-folkeskikk-aa-slaa-av-mobilen
  12. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. januar 2013. Besøkt 8. september 2012. 
  13. ^ Organiserte barn – mindre i nærmiljøets natur; http://www.nina.no/?io=1001772
  14. ^ Du sløser bort tre kvarter av arbeidsdagen; http://www.aftenposten.no/jobb/Du-sloser-bort-tre-kvarter-av-arbeidsdagen-6836755.html#.T8B-ctXUNkg
  15. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ser-pa-telefonen-i-stedet-for-barnet-6979683.html
  16. ^ Robert E. Goodin, James Mahmud Rice, Antti Parpo, Lina Eriksson: Discretionary Time. A New Measure of Freedeom, Cambridge, UK, 2008.
  17. ^ http://www.kampdager.no/arkiv/arbeidsliv/sekstimersdagen.html
  18. ^ http://snl.no/%C3%A5ttetimersdag
  19. ^ http://e24.no/jobb/nordmenn-tar-oftere-langhelg/20143868
  20. ^ http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/jobb/Derfor-er-det-farre-pa-jobb-pa-fredager-3057475.html#.UbLhnPkvVj4
  21. ^ http://www.dinside.no/499811/faar-lonnet-fri-paa-fredager
  22. ^ http://www.pep.no/files/fagartikler/Kampen_mot_klokken_.pdf
  23. ^ http://www.karrierelink.no/al.php?ar_id=1332
  24. ^ http://www.dagbladet.no/dinside/2004/08/17/405697.html
  25. ^ Knut Bjørnsen, skøyte-VM 1979, NRK-TV

LitteraturRediger

Petter Henriksen og Klara Bøe 1988: Overlevelsesteknikk for dobbeltarbeidende – håndbok i organiserung av hjemmelivet. J.W. Cappelens forlag. ISBN 82-02-14814-6.