Thunnus maccoyii
Thunnus maccoyii er en tunfiskart. På engelsk kalles den southern bluefin tuna, og den er altså en av tre ettertraktede og truede artene av «blåfinnet tunfisk».
| Thunnus maccoyii | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Thunnus maccoyii Laporte de Castelnau, 1872 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Piggfinnefisker | ||
| Familie | Makrellfamilien | ||
| Slekt | Thunnus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  CR — Kritisk truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | epipelagisk på åpent hav | ||
| Utbredelse: | sirkumpolar i sørlige farvann | ||
Den dypeste delen av kroppen er under midten av første ryggfinne. Brystfinnene er svært korte, mindre enn 80 prosent av hodets lengde. Arten har svømmeblære. Nedre del av sidene og buken er sølvhvit med fargeløse tverrstriper som veksler med rader av fargeløse flekker.
Den første ryggfinnen er gul eller blå. Gattfinnen og småfinnene er grågule med svart kant. Den store kjølen midt på sporden er gul hos voksne eksemplarer. Den er blant de største tunfiskartene og maksimal lengde er 225 cm. Vanlig lengde er 160–200 cm. En 180 cm lang fisk kan ha en vekt på 102–134 kg etter at den er renset.
Thunnus maccoyii lever epipelagisk ute på åpent hav i kaldt tempererte farvann. Den er for det meste begrenset til vann med en temperatur på 5–20 °C. Gytende fisk og larver påtreffes derimot i vann med en overflatetemperatur på 20–30 °C. Generasjonslengden er omtrent 12 år og maksimal levealder kanskje 20 år.
Utbredelsen er sirkumpolar i de sørlige verdenshavene, for det meste mellom 30°–50° sør, men av og til lenger sør eller nord. Arten vandrer etter årstidene mellom gyteområder med varmt vann og områder med mye næring og kaldere vann. Den er en opportunist som eter mange forskjellige fiskearter, krepsdyr, bløtdyr og salper. Selv blir den jaktet på av haier, delfiner, seler og seilfisker.
Det har vært drevet et intenst fiske etter Thunnus maccoyii, spesielt utenfor Australia, New Zealand og Sør-Afrika. Den var ettertraktet i Japan som råstoff for sashimi, og det hendte at det ble betalt 10 000 amerikanske dollar for en enkelt fisk på fiskemarkedet i Tokyo. Fangsten var størst mellom 1960 og 1985 med en rekord på 55 487 tonn i 1972. Bestanden kollapset i siste halvdel av 1980-tallet på grunn av overfiske. Arten regnes som kritisk truet, og fangsten i 2010 var bare på 9 253 tonn.
Litteratur rediger
- B.B. Collette og C.E. Nauen (1983). FAO species catalogue: Vol.2. Scombrids of the world: An annotated and illustrated catalogue of tunas, mackerels, bonitos and related species known to date. FAO Fish.Synop. s. 87–88. ISBN 92-5-101381-0.
Eksterne lenker rediger
- (en) Thunnus maccoyii – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Thunnus maccoyii i Encyclopedia of Life
- (en) Thunnus maccoyii i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Thunnus maccoyii hos FishBase
- (en) Thunnus maccoyii hos Fossilworks
- (en) Thunnus maccoyii hos ITIS
- (en) Thunnus maccoyii hos NCBI
- (en) Kategori:Thunnus maccoyii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Thunnus maccoyii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Thunnus maccoyii – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) Thunnus maccoyii (Castelnau, 1872) Southern bluefin tuna - FishBase
- B. Collette m.fl. (2011). «Thunnus maccoyii». IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 20. august 2012.
- Thunnus maccoyii i FAO FishFinder
