Thorvald Boye (født 1. februar 1871 i Arendal, død 10. desember 1943) var en norsk høyesterettsdommer og ekspert på folkerett, som også underviste og skrev lærebøker.

Thorvald Boye
Født1. feb. 1871Rediger på Wikidata
Arendal
Død10. des. 1943Rediger på Wikidata (72 år)
BeskjeftigelseSkribent, jurist Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
BarnThore Albert Boye
NasjonalitetNorge

Etter å ha tattexamen artium i 1899 avtjente han verneplikten i 1890. Han ble cand.jur. i 1894, og fra 1895 var han sorenskriverfullmektig.[1] Fra 1897 var han ansatt i Justisdepartementet. Han hadde også studieopphold ved universitetene i Berlin, Genève og Paris, samt to opphold i London henholdsvis i 1899–1900 og 1903–05. Forskningen ledet blant annet frem til en avhandling om internasjonal privatrett som sikret ham H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1901. I 1911 ble han forfremmet til byråsjef. Året etter ble han dr.jur. for avhandlingen «De væbnede Neutralitetsforbund» og tilsatt som lærer i statsrett og folkerett ved Den Militære Høiskole, der han var frem til 1935. Han underviste også deltid ved Universitetet i Oslo.

Fra 1913 var han i det nyopprettede Sosialdepartementet.[2] Fra 1917 var han ekspedisjonssjef og fra 1922 høyesterettsdommer.

Thorvald var sønn av Albert Boye (født 1841) og Johanne Hanssen.[1] Han ble i 1907 gift med Mia Esmarch (1880–1966), søster til diplomaten August Esmarch. Thorvald og Mia var foreldre til diplomaten Thore Albert Boye (1912-99), hvis sønn Thorvald Boye (født 1946) også er jurist.[3]

Utgivelser rediger

Æresbevisninger og utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Boye, Thorvald i Hvem er Hvem, 1930.
  2. ^ K. V. H., Boye, Thorvald i Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave (1915–1930)
  3. ^ Cato Guhnfelt, Unik fotoskatt fra gulltransporten i Aftenposten den 27. juni 2006.
  4. ^ Hoffstad, E. f. 1894 (1935). «Boye, Thorvald». Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet?. Oslo: Yrkesforl. s. 96.