Thomas Buergenthal
Thomas Buergenthal (født 11. mai 1934 i Ľubochňa i Tsjekkoslovakia, død 29. mai 2023 i Miami i USA)[4] var en amerikansk jurist innenfor folkerett og menneskeretter, og dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag. Han ble professor i rettsvitenskap ved George Washington University. Han gikk av som dommer i 2010.[5][6][7] Under andre verdenskrig overlevde han Auschwitz og Sachsenhausen blant annet med hjelp fra norske fanger. Han var en av de yngste overlevende fra disse leirene.[4][8]
| Thomas Buergenthal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mai 1934[1] Ľubochňa i Tsjekkoslovakia | ||
| Død | 29. mai 2023[2] (89 år) Miami | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, universitetslærer, jurist, dommer, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Bethany College Harvard Law School New York University School of Law | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Manley-O.-Hudson medal Gruber Prize for Justice Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1994)[3] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Familien Buergenthal var jødisk. Familien flyktet fra Tyskland til Tsjekkoslovakia etter Hitlers maktovertakelse i 1933 og den tiltagende jødeforfølgelsen. Thomas Buergenthal ble født 11. mai 1934 i Ľubochňa i Tsjekkoslovakia (nå i Žilina-regionen i Slovakia).[9]
Jødeforfølgelsene rediger
Da jødeforfølgelsen tiltok i Slovakia i 1939, krysset de grensen til Polen med sikte på å ta båt fra Gdynia til England. Kort tid etter (mars 1939) tok Hitler kontroll over Tsjekkoslovakia. I Polen ventet de hele sommeren på visum til Storbritannia, men da visaene kom i slutten av august var det for sent fordi Polen ble invadert av Tyskland samme dag de skulle ta toget til havnebyen Gdynia. De ble værende i byen Kielce der jødene ble samlet i en ghetto.
Senere ble de overført til en leir for tvangsarbeid, og i 1944 ble familien deportert til Auschwitz. Thomas var ett av de få barna som ikke ble sendt rett i gasskammeret ved anskomst Auschwitz.[10][11][9][12]
Ti år gammel hadde han overlevd ghettoer i det okkuperte Polen, Auschwitz og dødsmarsjen til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ikke langt fra Berlin. På vei til Sachsenhausen forfrøs han tærne. En polsk blockältester i konsentrasjonsleiren med medisinsk utdanning sørget for at han fikk klær og ble operert av den norske legen Sven Oftedal, som var fange der. De norske i Sachsenhausen fikk mot slutten av krigen motta pakker med mat fra Sverige, «svenskepakker», og deler av dette ga Odd Nansen og andre til Buergenthal særlig da de skulle reise med de hvite bussene. Odd Nansen berget livet hans i krigens siste dager. Leiren ble befridd av sovjetiske styrker i april 1945.[12] Da de forlot leiren slo de seg ned i en forlatt privatbolig der de fant mat. Senere ble han tatt vare på av polske soldater som holdt til i nærheten og sammen med dem var han vitne til sluttkampene om Berlin.
Boken Tommy. En sannferdig fortelling (skrevet av Odd Nansen mange år etter krigen) handler om hvordan det hadde gått med gutten.[10] Buergenthal tok kontakt med juristen Benjamin Ferencz med spørsmål om han kunne få erstatning for slavearbeid for Heinkels flyfabrikk da Buergenthal som tiåring var internert i Sachsenhausen. Tysk høyesterett hadde allerede avsagt dom til fordel for tyske bedrifter, og Ferencz kunne ikke gjøre stort for Buergenthal.[13]
Etter verdenskrigen rediger
Buergenthal ble med de polske styrkene østover til en kaserne utenfor Warszawa og ble værende der til slutten av 1946. Han var en av de yngste overlevende fra Auschwitz og Sachsenhausen. Han ble i slutten av 1946 plassert på et barnehjem i Otwock utenfor Warszawa inntil han ble funnet av slektninger og to år etter krigen gjenforent med moren i Göttingen. Faren døde i Buchenwald; besteforeldrene ble drept av nazistene.
Buergenthal og moren var omtrent de eneste jødene i Göttingen på den tiden. Odd Nansen tok ham med seg fra Göttingen på et to måneder langt besøk i Norge. Nansen skrev et anbefalingsbrev da Buergenthal søkte om visum til USA.
Til USA rediger
Buergenthal utvandret til USA i 1951.[14][9][12] Han studerte jus ved New York University og internasjonal rett ved Harvard Law School.[4][15]
Karriere rediger
Buergenthal ble ekspert i folkerett. Han arbeidet ved University of Texas, State University of New York (uteksaminert i 1960) og Emory University. Han var dekan for juridisk fakultet ved American University i Washington D.C.. Fra 1989 var han professor i rettsvitenskap ved George Washington University. Fra 2000 til 2010 var han dommer ved den internasjonale domstolen i Haag. Fra 2010 var han tilbake ved George Washington University til han i 2015 ble professor emeritus.[4][15]
Han publiserte over ti bøker, A Lucky Child om erfaringen fra Auschwitz, og et stort antall faglige artikler. Han medvirket i redaksjonen for American Journal of International Law og Human Rights Law Journal. Han var medlem av FNs menneskerettskomite.[4][12] Han var medlem av rådet for United States Holocaust Memorial Museum.[9] Han var leder for Inter-American Court of Human Rights (med base i Costa Rica) fra 1979.[8][12]
Utmerkelser rediger
- Edith-Stein-Preis (2019)[16]
- Æresdoktor ved Brandeis University.[17]
- Elie Wiesel Award.
- I Göttingen bærer et av byens folkebiblioteker hans navn.[8]
Bibliografi rediger
- Law-Making in the International Civil Aviation Organization (1969)
- International Protection of Human Rights (med L. B. Sohn, 1973)
- Public International Law in a Nutshell (4. utgave 2007, med S.D. Murphy)
- International Human Rights in a Nutshell (3. utgave 2002, med D. Shelton and D. Stewart)
- Protecting Human Rights in the Americas (4. utgave 1995, med D. Shelton)
- A Lucky Child. A Memoir of Surviving Auschwitz as a Young Boy (2009); norsk utgave: Et lykkebarn. Gutten som overlevde Holocaust og ble dommer i Haag. (Spartacus forlag, 2008, ISBN 9788243004412)
Referanser rediger
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 106153[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dignitymemorial.com, besøkt 30. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «In Memoriam: Thomas Buergenthal | GW Law | The George Washington University». George Washington University Law School (engelsk). 30. mai 2023. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ Eide, Asbjørn (1981). Menneskerettigheter. Universitetsforlaget. ISBN 8200706583.
- ^ «Thomas Buergenthal». www.law.gwu.edu (engelsk). Besøkt 15. september 2020.
- ^ Asbjørn Eide og Marek Thee (1983). Frontiers of human rights education. no#: Universitetsforlaget. ISBN 8200067769.
- ^ a b c «Holocaust survivor Judge Thomas Buergenthal passes away at 89». The Jerusalem Post | JPost.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2023.
- ^ a b c d «Honoring Judge Thomas Buergenthal». www.ushmm.org (engelsk). Besøkt 2. juni 2023.
- ^ a b Nansen, Odd (1970). Tommy: en sannferdig fortelling. Oslo: Gyldendal.
- ^ «Thomas Buergenthal». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 15. september 2020.
- ^ a b c d e Collins, Julia (1. juli 2012). «After Death Camps, a Force for Life». Harvard Law School (engelsk). Besøkt 2. juni 2023.
- ^ Hofmann, Tom (2013). Benjamin Ferencz, Nuremberg Prosecutor and Peace Advocate (engelsk). Jefferson, North-Carolina: McFarland & Co publishers. s. 192. ISBN 9780786474936.
- ^ «Life After the Holocaust: Thomas Buergenthal». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 15. september 2020.
- ^ a b Rechcigl, Mila (2020). American Learned Men and Women with Czechoslovak Roots. Author House. ISBN 9781728371597.
- ^ NDR. «Früherer IGH-Richter mit Edith-Stein-Preis geehrt». www.ndr.de (tysk). Besøkt 15. september 2020.
- ^ «Thomas Buergenthal | Honorary Degree Recipients | Commencement 2011 | Brandeis University». www.brandeis.edu. Besøkt 15. september 2020. «Thomas Buergenthal is one of the foremost jurists and scholars in the field of international human rights.»