Thomas Ashe
Thomas Patrick Ashe (irsk Tomás Ághas; 1885–1917) var en irsk lærer og republikaner.
| Thomas Ashe | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 12. jan. 1885[1][2][3] Lispole | ||
| Død | 25. sep. 1917[2][3] (32 år) Dublin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | De La Salle College Waterford | ||
| Søsken | Nora Ashe | ||
| Nasjonalitet | Irland Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Glasnevin gravlund | ||
| Medlem av | Irish Republican Brotherhood | ||
| Dømt for | Oppvigleri | ||
| Soningssted | Mountjoy Prison | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerThomas Ashe tok sin utdannelse ved De La Salle Training College i Waterford. I 1905 begynte han sitt virke som lærer, og ble rektor ved Corduff National School i Lusk i County Dublin i 1908.
Nasjonalist
redigerAshe var medlem av Conradh na Gaeilge og Irish Republican Brotherhood (IRB), og en av grunnleggerne av Irish Volunteers. Sommeren 1913 forsøkte Douglas Hyde, lederen for Conradh na Gaeilge, å få ham og andre IRB-medlemmer ekskludert fra organisasjonen fordi de brukte den til å oppnå sine egne mål.
Påskeopprøret
redigerUnder påskeopprøret i 1916 hadde Ashe kommandoen over Fingal-bataljonen av Volunteers. Hans styrke på 60–70 mann var den eneste enheten utenfor Dublin som var involverte i større kamper under opprøret, da de angrep britiske styrker i Ashbourne i Meath. Den britiske styrken var tallmessig sterkt overlegen, men Volunteers beseiret dem etter å ha drept åtte og såret femten soldater. De tok med seg en betydelig mengde våpen og opptil tyve kjøretøyer. Bataljonen overgav seg et døgn etter at opprøret hadde blitt slått ned, etter ordre fra Pádraig Pearse.
Rettssak, dødsdom, sultestreik
redigerDen 8. mai 1917 ble Ashe stilt for krigsrett sammen med Éamon de Valera. Begge ble dømt til døden, men dommene ble omgjort til livstids fengsel, sannsynligvis fordi britene allerede hadde fått føle tilbakeslaget etter henrettelsene av opprørsledere i mai 1916. Ashe ble sendt til soning i Lewes fengsel i England.
Da USA kom inn i første verdenskrig i april 1917 ble det enda viktigere for britene å løse «det irske problemet». De Valera, Ashe og Thomas Hunter begynte en sultestreik 28. mai for å øke presset. Den irske pressen overdrev rapporter om mishandling av fanger, og protestene økte kraftig. David Lloyd George valgte derfor den 18. juni 1917 å løslate de fengslede etter påskeopprøret under et generelt amnesti.
Ashe vendte tilbake til Irland og begynte å reise rundt for å tale til forsamlinger.
Ny arrestasjon, sultestreik og død
redigerI august 1917 ble han igjen arrestert, og tiltalt for oppvigleri på grunn av en tale han hadde holdt i Ballinalee i Longford, på et møte hvor også Michael Collins talte. Han ble først satt i varetekt i Curragh, men ble så sendt til Mountjoy fengsel i Dublin. Under rettssaken ble han dømt til to års straffarbeid.
Sammen med andre fanger, deriblant Austin Stack, krevde han status som krigsfange, og den 20. september 1917 gikk han igjen til sultestreik. Fem dager senere døde han på sykehus etter å ha blitt tvangsmatet av fengselsmyndighetene.
Hans død hadde en stor innvirkning på republikanernes rekruttering. Liket ble lagt på lit-de-parade i Dublins rådhus, og han ble gravlagt på Glasnevin gravlund i Dublin.
Referanser
rediger- ^ Dictionary of Irish Biography, oppført som Thomas (Tomás Ághas) Ashe, Dictionary of Irish Biography-ID 000247[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 5747051, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6806hg2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Boyle, J.F., The Irish Rebellion of 1916 (London 1916)
- Brennan-Whitmore, W.J., Dublin Burning. The Easter Rising from Behind the Barricades text (Dublin 1966)
- Coakley, J, 'Patrick Pearse and the "Noble Lie" of Irish Nationalism', Studies in Conflict and Violence, 62 (1983), p.119-34.
- Hobson, Bulmer, A Short History of the Irish Volunteers (Dublin 1918)
- O'Luing, Sean, I die in a good cause. A Study of Thomas Ashe, Idealist and Revolutionary (Tralee 1970)
- Lawless, joseph, 'The Fight at Ashbourne', Capuchin Annual (1966), p.307-16.
- Mulcahy, Richard, 'The Development of the Irish Volunteers 1916-22', An Cosantoir, 40(2) (1980), p.35-40; (3),p.67-71; (4), p.99-102.
- O'Malley, Ernie, On Another Man's Wound (London and Dublin 1936).
- Boyce, D.G., Nationalism in Ireland (London 3rd ed. 1995)
- Hayes-McCoy, G.A., 'A Military History of the 1916 Rising', in K.B.Nowlan (ed.), The Making of 1916. Studies in the History of the Rising (Dublin 1969)
- Martin, F.X., (ed.), Leaders and Men of the Easter Rising: Dublin 1916 (London 1967)
- Townshend, C, 'The Irish Republican Army and the Development of Guerilla Warfare 1916-21', English Historical Review 94 (1979), p.318-45.
- Townshend, C, 'The Suppression of the Easter Rising', Bullan, I(I)(1994), p.27-47.