Wikipedia

Longford (grevskap)

Longford (irsk: Contae an Longfoirt)[1] er et grevskap i provinsen Leinster i Irland. Administrasjonsbyen er Longford, som grevskapet også har navn etter. Grevskapet hadde 46 634 innbyggere ved folketellingen i 2022.[2]

Longford
Contae an Longfoirt (ga)
St Mel-katedralen

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
Adm. senterLongford
Areal1 091 kvadratkilometer
Befolkning46 634 (2022)
Bef.tetthet37,46 innb./kvadratkilometer
Nettsidewww.longford.ie/
Kart
Longford
53°40′00″N 7°45′00″V
Longford på Commons

Den eldste historien til Angail er gitt detaljert i middelaldermanusskriptet Annalene av de fire mesterne. Fra begynnelsen av 1000-tallet og fram til de koloniale konfiskasjonene av Jakob I av England på begynnelsen av 1600-tallet, ble Angaile kontrollert av den irske klanen Ó Fearghail som et fyrstedømme.

Den vestlige grensen markeres av elven Shannon. Elven Erne renner gjennom den nordlige delen av Longford. Landskapet er for det meste flatt, med Carn Clonhugh, 278 moh., som høyeste punkt.[3] Landbruk er en viktig næringsvei i Longford, med kveg- og sauehold samt dyrking av poteter og korn.

Geografi

rediger
 
Sluse 41 på Royal Canal ved Coolnahinch

Det meste av Longford ligger i elvebassenget til elven Shannon med innsjøen Lough Ree som utgjør mye av grevskapets vestlige grense. Den nordøstlige delen av grevskapet drenerer imidlertid mot elven Erne og innsjøen Lough Gowna. Innlandets generelt lavtliggende landskap er preget av innsjøer, myr, våtmark, og beiteland. Det høyeste punktet i Longford er i nordvest med Carn Clonhugh (også kjent som Cairn Hill eller Corn Hill) mellom Drumlish og Ballinalee i sognet Killoe, på 278 meter.[3] På Cairn Hill står en TV-sender som sender til store deler av det irske midtlandet.[4]

På listen over irske grevskaper etter høyeste punkt, rangerer Longford tredje lavest. Bare Meath og Westmeath er rangert lavere. Generelt er den nordlige tredjedelen av grevskapet kupert, og utgjør en del av det som på engelsk kalles «drumlinbeltet» (en langstrakt, svakt hvelvet, hauglignende landskapsform)[5] og Esker Riada som strekker seg over det nordlige midtlandet av Irland. De sørlige delene av grevskapet er lavtliggende, med store områder med myrer og land med bedre kvalitet for beite og jordarbeiding. Elven Shannon markerer grevskapets grense til Roscommon mens elvene Inny og Tang danner mye av grensen til Westmeath.[6]

Ferdselsåren Royal Canal renner gjennom den sørlige delen av grevskapet og ender ved Cloondara ved Shannon. Kanalen ble pusset opp og gjenåpnet i 2010. Viktige innsjøer er balt annet Kinale Lough og Lough Gowna på Cavan-grensen, Lough Forbes på grensen av Roscommon og selvfølgelig Lough Ree i sør hvor Longford, Westmeath og Roscommon møtes.

Med en befolkning på 10 008 i henhold til folketellingen i 2016 er administrasjonsbyen Longford den største byen i grevskapet[7] etterfulgt av Edgeworthstown (2 072), Ballymahon (1 877), Lanesborough (1 454) og Granard (816). Townland, bydistrikt, er de minste offisielt definerte geografiske divisjonene i Irland, med 61119 bydistrikter i grevskapet.[8][9]

Historie

rediger

Tidlig middelalder

rediger
 
Royal Canal

Det territoriet som tilsvarer dagens grevskap Longford var antagelig en bufferområde til kongedømme Mide (Meath) i det første årtusenet. Mellom 400- og 1100-tallet ble området kalt Tethbae et forbund styrt av forskjellige túatha som Cairpre Gabra i nord. Túath (entall) er et gammelirsk betegnelse for den grunnleggende enheten i irsk-gæliske Irland, og kan peke på både et geografisk område som folket innenfor dette området.[10] Tethbae (latin: Teffia) refererte opprinnelig til et område nord for elven Inny som var tilnærmet dagens grevskap Longford.[11]

I år 1070 ble Tethbae erobret av ulike irske stammer omtalt som Conmhaícne, og området er deretter kjent som Muintir Annaly, oppkalt etter Anghaile (eller An Uillin), oldefaren til Fearghail O'Farrell. Videre ble området ofte kalt Øvre Conmaicne, for å skille det fra sørlige Leitrim som da kalt Nedre Conmaicne ettersom begge distriktene ble styrt av etterkommerne av Conmac, sønn av Fergus og dronning Meadbh av Connacht.[12][13]

 
Ruinene av borgen Coolamber Hall House

Etter den normanniske invasjonen på 1100-tallet ble Annaly gitt til Hugh de Lacy som en del av hans føydale eiendom Liberty of Meath.[14] En engelsk bosetning ble opprettet ved Granard, med normanniske cistercienserklostre som ble etablert ved Abbeylara og Abbeyshrule, noe som har preget stedsnavnene (abbey = kloster), og augustinske klostre ble etablert ved Abbeyderg og på Saints' Island ved bredden av Lough Ree. Monastiske rester ved Ardagh, Abbeylara, Abbeyderg, Abbeyshrule, Inchcleraun Island i Lough Ree og Inchmore Island i Lough Gowna er påminnelser om grevskapets lange kristne historie. På 1300-tallet var imidlertid engelsk innflytelse i Irland på vei ned. Byen Granard ble plyndret av skotske Edward Bruces hær i 1315, og O'Farrells fikk snart fullstendig kontroll over territoriet. Annaly ble senere kalt Longphoirt, nå Longford, etter O'Farrells festning med dette navnet.[15]

Grevskapet ble offisielt gjort til et shire etter engelsk mønster i 1586 under regjeringstiden til dronning Elizabeth I av England fra den nordlige delen av Westmeath,[16] men engelsk kontroll ble ikke fullt ut etablert før i kjølvannet av niårskrigen. Grevskapet Longford ble lagt til Leinster av Jakob I av England i 1608 (det hadde tidligere blitt ansett som en del av Connacht), hvor grevskapet ble delt inn i seks baronier og dets grenser ble offisielt definert. Grevskapet ble fylt opp av engelske og skotske jordeiere i 1620, og mye av landene tiol irske O'Farrell ble konfiskert og gitt til nye eiere. Endringen i kontroll ble fullført under koloniseringen av Irland under [[Oliver Cromwell ]] på 1650-tallet. På disse landene i grevskapet Longford ligger de historiske ruinene av festningshuset Coolamber Hall House, som ble beleiret av av Cromwells soldater.[17][18]

Moderne tid

rediger
 
Statue i Ballinalee av Sean MacEoin, «smeden i Ballinalee»

Grevskapet var et sentrum for det irske opprøret i 1798, da en franske ekspedisjonsstyrken ledet av general Humbert som hadde gjort landgang ved Killala ved kysten av Mayo, men ble beseiret sammen med irske opprørsstyrker utenfor landsbyen Ballinamuck den 8. september av en britisk hær ledet av general Charles Cornwallis. General Humbert hadde håpet å slå sammen styrkene sine med andre opprørere lokalisert i Granard, men Cornwallis var oppmerksom over faren og hadde beseiret disse styrkene i det andre slaget ved Granard før han beseiret general Humbert i Ballinamuck. De overlevende franske styrkene ble sendt hjem mens de irske opprørsstyrkene ble henrettet. Britene påførte de sivile innbyggerne i grevskapet betydelige represalier i kjølvannet av slaget.[19][20]

En revolusjonær ånd ble igjen vekket i grevskapet under den irske uavhengighetskrigen da North Longfords militære enhet (flying column), ledet av Seán Mac Eoin, ble en av de mest aktive enhetene på irsk side under den krigen.[21][22]

Byer og landsbyer

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «An Longfort / Longford», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Census of Population 2022 – Preliminary Results», Central Statistics Office (Ireland).
  3. ^ a b «Corn Hill - Carn Clainne Aodha», MountainViews
  4. ^ «Cairn Hill transmission site», Loquis.com
  5. ^ «drumlin (n.)», Online Etymology Dictionary
  6. ^ «Westmeath», Library Ireland
  7. ^ Sapmap Area – Settlements – Longford, Census 2016. Arkivert fra originalen den 13. januar 2018
  8. ^ «Townlands in Ireland», Rootsireland.ie
  9. ^ «Irish Townlands», Townlands.ie
  10. ^ The Royal Irish Academy (1990): Dictionary of the Irish Language. Antrim, Northern Ireland: Greystone Press. ISBN 0-901714-29-1; s. 612.
  11. ^ MacCotter (2008), s. 200.
  12. ^ MacGivney (1908), s. 55.
  13. ^ Ó Duígeannáin (1934), s. 132, n. 72.
  14. ^ «liberty (n.)», Online Etymology Dictionary.
  15. ^ MacGivney (1908), s. 56.
  16. ^ Lewis, Samule (1837): «Westmeath», Topographical Dictionary of Ireland via Library Ireland
  17. ^ Moore, Sam (2007): Archaeological Monuments of County Longford. Longford: Longford County Council.
  18. ^ «Coolamber Hall House», Longford.ie
  19. ^ «The 1798 Battle of Ballinamuck», The Clare Champion 9. september 2010
  20. ^ «Ballinamuck and 1798», Drumlish Heritage & History Society
  21. ^ «Longford Flying Column», 5th Infantry Battalion Association
  22. ^ McMevitt, Jason: «The Capture of General Sean MacEoin In Mullingar 1921», Mullingar History

Litteratur

rediger
  • MacGivney, Joseph (1908): Place-names of County Longford : collected from various sources. Dublin : J. Duffy.
  • Ó Duígeannáin, Mícheál (1934): «Notes on the History of the Kingdom of Bréifne», The Journal of the Royal Society of Antiquaries of Ireland (Digitized 2008 from original at the University of California ed.). Royal Society of Antiquaries of Ireland. The Journal of the Royal Society of Antiquaries of Ireland, Volumes 64–65 (1): 113–140. JSTOR 25513764.
  • Dobbs, Margaret E. (1938): «The Territory and People of Tethba», The Journal of the Royal Society of Antiquaries of Ireland. Royal Society of Antiquaries of Ireland. Seventh Series, Vol. 8, No. 2 (2): 241–259. JSTOR 25510138.
  • MacCotter, Paul (2008): Medieval Ireland: territorial, political and economic divisions (illustrated ed.). Four Courts Press. ISBN 9781846820984.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Longford_(grevskap)&oldid=23754699»