Theodor og Johannes væringene
De hellige førstemartyrer Theodor og Johannes væringene (+ 983). Væringer fra Skandinavia som led martyrdøden i Kiev og senere ble helgenkåret.
| St. Theodor og Johannes væringene Martyrer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent år Skandinavia og Gardarike? | ||
| Død | 983 Kiev | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Ukjent år | ||
| Anerkjent av | Den ortodokse kirke og Den katolske kirke | ||
| Festdag | 12. juli | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
Liv rediger
Lite er kjent om livet til de to væringene. Faren Theodor var skandinav og kalles i de eldre russiske prologer Tury, hvilket trolig er en slavifisering av det hedenske nordiske navnet Thor. Kristennavnet Theodor kan han ha fått etter å ha konvertert til kristendommen i Miklagard, hvor han tjente som væring.
Theodor slo seg siden ned i Gardariket og bosatte seg på Dneprs vestre bredd i det som i dag utgjør gamlebyen i Kiev. Der stod gården hans, et to etages trehus, og der kan man anta at sønnen Johannes vokste opp.
Martyriet rediger
Nestorkrøniken forteller at i 983 bestemmer den ennå ikke kristne Vladimir den hellige at det skal forrettes en menneskeofring til gudene. Man kaster lodd, og loddet faller på Johannes. Faren nekter å utlevere sin sønn. Da går mobben løs på dem og hugger ned huset rundt dem så de må bøte med livet.
Kult rediger
Ifølge tradisjonen var det væringenes gård som ble valgt som skueplass da den nyomvendte Vladimir den hellige døpte sitt folk bare få år senere. På samme sted ble der noen år senere reist en kirke; den såkalte Tiende-kirken ble viet Den allhellige Gudføderskens hensovnelse.
De to martyrene er blitt kalt de første russiske borgere av den himmelske stad. De feires av Den ortodokse kirke den 12. juli. Relikviene finnes i Huleklosteret i Kiev.
Kilder rediger
- T. Arentzen: ”Mellom Midgard og Miklagard – helgenliv over landegrensene”, Middelalderforum 1-2/2003: 161–171